Vakre ord

Jakob etterlyser vakre ord på boggen sin.
http://www.jakobarvola.com/
Bli med du også. Kjenn etter hvor deilig det er å smake på ord.
Nesten det beste som finnes.
Mmmmmmm, nesten som jordbær i munnen.

God helg, godtfolk!

En velsignet god helg ønskes dere alle!

What a view!

Langt der nede bor vi.
Tromsø sett fra fjellheisen.
Og ja, en liten sommerdrøm.

Visste du det?

Dette er Kong Oscar II kapell.
Det ligger i Grense Jakobselv i Finnmark, på grensen mot Russland.
Kapellet ble vigslet 26. september 1869.
Det ble bygget som en grensevern mot Russland etter at grensen ikke ble respektert av russerne.
Det var også et landemerke for sjøfolk.
Alt kirkesølvet ble stjålet etter frigjøringen av Finnmark etter 2. verdenskrig.

Jeg fant et gammelt bilde.

Det er ikke bare jeg som har tatt bilde av rein her på disse kanter. Noen var litt før meg.

På feilt jorde?

Jenter på SPA-tur

I fjor på denne tiden var jeg og tre reisevenninner på SPA-tur i Polen.

Her i gamlebyen i Gdansk.

Kjenner alle steder at jeg gjerne skulle vært på SPA akkurat nå!

Takk til tre gode venninner; Kari, Sidsel og Sylvi for nydelig reisefellesskap.

Visste du det?

Lindesnes fyr.
Jeg liker veldig godt fyrtårn.
De setter i gang mange gode historier i mitt hode.
Bare tenk på alt som har skjedd, og ikke minst kunne ha skjedd, der.

I dag defineres 107 anlegg som fyrstasjoner i Norge.
Det første fyrlyset ble tent i Norge i 1655, på Lindesnes.
Det var et tretårn med talgelys, og var bare starten på en lang og spennende del av Norges historie.
Ta deg tid til å lese mer på http://no.wikipedia.org/wiki/Fyrtårn

Har du noen spennende fyrhistorier?

Med ønske om en god, og opplysende dag.
-Eirin

Vil du være fadder, hjelp meg å finne navn.

Hva skal jeg hete?

June Vernov, på oppfordring.

Studentene kommer til byen!

Nå fyller de byen igjen, du støter på dem over alt. De kommer ofte i flokk, og de vises. ikke bare er de unge og vakre, men de kler seg spennende og nytt.

Oktober er tiden for endringer. Ikke bare er det den tiden hvor en uskyldig sommer har innledet en flørt med en ubarmhjertig vinter,  -og vi vet jo alle hvordan det forholdet utvikler seg, det er også tiden hvor  tusenvis av studenter skal tilpasse seg nye steder og erfaringer.

I Tromsø regner vi 10 000 studenter, en betydelig andel av byens befolkning. En horde ville vi sagt hvis alle disse hadde bestemt seg for å gå gjennom Storgata på samme tid. Og hadde de ropt slagord og holdt plakater i hendene så hadde vi nok sendt både avis, radio og tv for å få det med oss. Hva ville budskapet vært? Kanskje hadde vi latt oss overbevise av det de hadde å komme med. Vi ville i alle fall ha lånt øret til stemmene.

Tenk deg at du er i byen og handler og har det egentlig litt travelt. Så blir du plutselig var en endring i luften. En ubestemmelig duft av noe du synes å dra kjennsel på. Du kjenner deg glad og opprømt. Det sitrer liksom i kroppen. - Er det våren tenker du, selv om du vet at det er oktober. Den måneden da rosebuskene dør og sneen legger seg på Tromsdalstiden og du vet hvor det bærer hen.

Likevel vil ikke denne deilige følelsen slippe taket, duften er der ennå. Og så med ett, som var det magi, kan du plutselig se ting du aldri har sett før. Du ser duftene som kommer fra alle studentene og skoleeleven, fra all den ungdommen du med ett blir oppmerksom på. De som fyller storgata og kafeer og bokhandlerene  og klesbutikker. De som bare plutselig er der nå om høsten. Du ser østrogen og testosteron fra disse og vet at det er det du ser. 

Du skjønner at du faktisk er den eneste som ser dette. Den eneste som i dag fikk denne gaven. Du fikk en vakker tone sendt deg fra din egen ungdomstid for at du skulle bli minnet på at Tromsø er en heldig by som får huse 10 000 studenter og enda flere ungdommer litt yngre enn disse.

Måtte ungdommen drømme om en bedre verden, om kjærlighet og fred på jord. Måtte de ta plass og spille sin musikk og leve med hele seg i byen vår. Vi trenger positive ungdommer fra hele verden som gir av seg selv. Vi er en by som vil mye, og et folk som har mye  gi. Å huse og sette pris på ungdom er en vinn vinn effekt. Gi meg en daglig dose med duften av unge hormoner.

Ungdommen skal more seg. Siden kommer så meget., sa Bjørnstjeren Bjørnson. Så rett han hadde.

June Vernov

Visste du det?

Jeg liker marihøner.

Maria fly-fly

Det finnes 5000 arter i verden

og 54 arter i Norge

Mat i verdensklasse.

I dag har jeg lyst til å fortelle deg om en bedrift her i Tromsø som jeg har stor sans for. Både fordi jeg ikke kan få nok av det de produserer, og fordi de er et nydelig eksempel på det å følge drømmen sin, og se at den blir virkelig.

Halvors Tradisjonsfisk har fått verdiskapningspris, pris for god design på emballasjen  og mye annen ros og oppmerksomhet. Helt fortjent!

Søndag laget jeg klippfiskgryte etter oppskrift på pakken med Klippfisk av torsk som jeg kjøpte på Prix. Det ble et måltid jeg skal huske lenge, en søndagsmiddag som fikk 6 på terningen av både store og små.

Hvis du vil lese mer har de egen nettside og adressen gir jeg deg her; http://www.halvorsfisk.no/

Kanskje det er mulig å få din nærbutikk til å ta inn produkter fra Halvors? Vi fortjener gode råvarer vi som har havet som ressurs.

God middag!

Fra pakken med Klippfisk.

En gammel sliter

Noen ganger er det bare for sent å redde gamle skatter.

Glede i posten!

Det kom en pakke i posten! RitaLita, min gode bloggvenninne, har sendt meg bok med kunstverk og dikt av en kunstner jeg har oppdaget på RitaLita sin blogg, Bjørg Thorhallsdottir. Anbefales på det varmeste. En flott strek og en hyllest til kjærligheten. Tusen takk Rita for at du bare sendte meg den av ditt gode hjerte. Jeg ble grusomt glad. Det er jo litt artig at Rita og jeg har funnet hverandre igjen her i bloggeland. Vi kjente hverandre som barn, men mistet kontakten da vi ble ungdommer. Rita er fra Sommarøy som du kan lese om i forrige innlegg. Med ønske om god uke til dere alle!

Sommarøy

En times kjøring fra Tromsø, ut mot storhavet ligger et livskraftig lite samfunn på omlag 450 mennesker som har fiske som hovednæring, og som vokser i antall fordi de også satser på turisme og friluftliv. Med eget hotell og flere småbedrifter som tilbyr spennende fritid er øya et yndet mål for både privatpersoner, som meg, og bedrifter på jakt etter inspirasjon.

Et sted som gjør noe med deg, som du aldri helt kan forlate. Noe av hjertet ditt blir igjen her, sånn er det bare.

Jeg leter hele tiden etter mitt eget krypinn på Sommarøy. Her ligger inspirasjonen i lufta, og en "kunstnerbolig" ville vært en gave til livet.

Se noen bilder jeg tok på fredag;

Hillesøy, sett fra hotellet (Sommarøy og Hillesøy utgjør Sommarøy for tilreisende) med Håja i bakgrunnen.

Sommarøy har egen kongepark, må vite!

Kirka på øya skal forestile en hvelvet båt.

Når måsen samler seg er det mye fisk i båten, fisk er velstand.

Håja, et landemerke som står mitt hjerte nær.

Min egen...

I disse engletider kan jeg glede meg over min egen.
Her på Englegård i Tvedestrand, sommeren for to år siden.
Et overnattingssted jeg anbefaler. Hvis det fremdeles finnes, da.
Koselig atmosfære, hyggelige mennesker og nydelig mat.
Jeg har stor sans for små private foretak hvor mennesker, som du og jeg, oppfyller drømmene sine og gyver løs på store oppgaver og mye jobb. Til glede for seg selv, og ikke minst til glede for oss som får være besøkende, kunde eller gjest.
Har du vært på et sted som fortjener noen rosende ord og oppmerksomhet?

Gode tanker rett fra hjertet til alle mine besøkende her inne.
Håper helgen er din og at gleden får bo i hjertet ditt.

Med Hjertet for stein.

En vakker steinmur jeg engang fant. Måtte bare la den bli igjen...

Mor/datter-lykke.

I fjor på denne tiden startet jeg og min flotte lille datter, produksjonsselskapet Queen Hart Productions.
Et typisk lite "kjøkkenbord-foretak", hvor vi lager julegaver og gavekort, og annet blott til lyst.
I kveld sender vi en stor takk til Panduro for koselige timer og fine bokmerker og notatbøker.
Lykke i hvert steg, spør du meg.

Gode råd med på veien.

Tre til fem kopper kaffe og en bit mørk sjokolade, om dagen
tre glass rødvin i uka,
lese bøker, og stadig oppleve nye ting...
Det gode liv, spør du meg.


Tips fra min psykiaterkompis, med demens som felt, på hvordan man kan forebygge alzheimer.

Tomater får jeg aldri nok av.

Telegrafbukta

Et lite fjærasmykke.

Mus på ferde!

Jeg leser mange flotte blogger i løpet av uka, av mange slag, og liker at jeg kan få dekket flere lyster. Nå trenger jeg gode tips og råd fra "lage ting-bloggerne", og de kreative uten blogger.

Det har vært mus på lagret til noen gode julemessevenninner av meg, og beholdningen er halvert. Nå må alle krefter trø til, og jeg har latt meg lokke ut på litt usikre stier.

Har noen tips om ting jeg kan lage mange av i full fart, og som andre kunne tenke seg å kjøpe, så blir jeg glad for å høre fra dere. Vet at mye ligger ute på gode blogger, du må gjerne sende lenker. ;-)

Med ønske om kreative tider!

Her er Cora!

Det ble altså nr 2 som ble Cora.

I dag drømmer jeg om Italia.

Italia er mitt land når det kommer til drømmen om å bo ved Middelhavet. Folket, språket og maten tiltaler meg.
Dette bildet er tatt på stranda nedenfor promenaden i Castiglioncello, Toscana. Det du ser her er godt voksne damer som står og snakker om livet, mens gubbene sitter der oppe og ser på dine vakre damer.
Regine og jeg var to uker på sommerbesøk hos Anita og Idun som bodde i Castiglioncello en periode. To fantastiske uker som gav mersmak, og styrket vennskap. Det gjorde selvfølgelig også sitt til at kjærligheten til Italia bare ble større.
Det kjennes godt å være så heldig at jeg kan drømme om, og reise til, både Italia og Senja. "Ja takk, begge deler", som det sies at en klok liten bamse har sagt.

Med ønske om en god dag der du er, med dine drømmer og håp for framtiden.

Eirin

Den norske turistforenings hytte Nonsbu.

Høstglimt fra mitt kjære Nord-Norge før sneen kom.

Hvordan gjør du det?

Jeg har begynt å tenke på julegaver, og har noen mål og forsett jeg har lyst til å leve etter. I likhet med meg selv tror jeg at de fleste i familien og også mine venner har så de klarer seg, og at de har nok av ”krushunder”. Jeg ønsker å gi noe som ikke blir søppel i løpet av rask tid, kanskje noe spiselig. Jeg ønsker at innpakkingen heller ikke er med å skaper søppelhauger ute av proporsjoner etter jul.

Jeg er et listemenneske og begynner med listen over hvem som skal få, og hva de skal få. Da tror jeg alltid at halve jobben er gjort. Men det er den jo ikke, og her tenkte jeg at du kanskje kunne komme støttende til med din visdom, erfaring og klokskap.

Gi meg gjerne tips og råd om hva du gir i gave, hvor lang gavelista di er, og hvordan du pakker inn på en fin, klok og lur måte.

Målet er å være ferdig i god tid slik at jeg kan kose meg i desember og nyte adventstiden med hele meg. Målet er å ha tid til en kopp eller et glass med gode venner. Kanskje vi får tid, vi to?

Ha en god dag, min venn!

I dag er tankene i London.

I fjor høst var det den store reisehøsten for fruen. På denne tiden for et år siden var vi på vennetur i London, det var 19 grader og sommer akkurat den ovale helga vi var der. Det går direkteturer fra Tromsø til London, og det er både deilig og rimelig å benytte seg av. Men i år skal jeg bare mimre og drømme.

En deilig dag med tur i parken. 19 grader og høstfarger. Helt fantastisk.

En ny og en gammel taxi, og selvfølgelig en Londonbuss.

Og en tur opp i London Eye hører med.

Det fine med reiser er at man får dem i grunnen mange ganger. Først skal de planlegges og man kan glede seg. Så er det selve reisen og alle opplevelsene. I ettertid kommer minnene og drømmen om å gjøre det igjen. Eller en annen reise....

Ha en fin dag med drømmer og opplevelser alle sammen!

Eirin

Ung deilig kjærlighet!

Min sønn Henning har fått høstferiebesøk av sin kjæreste Kjersti, som hadde med seg disse. Og jeg får nesten tårer i øynene. Flotte Kjersti hadde dessuten med seg et scrapbookalbum som hun har laget til oss alle med bilder fra i sommer. Premiejente, den jenta!

Verdensnyheter og de helt små private.

Personlig synes jeg det er et godt og modig valg å gi fredsprisen til Barack Obama. Det ble en god start på helga.
Denne helga skal jeg være tante til Erik og Elise i flere timer hver dag, og gleder meg veldig.
Så kommer Henning sin Kjesti på høstferiebesøk og det er alltid så hyggelig og godt.
Niste og kamera skal være med ut på snøoktobertur og røde kinn skal varme seg forran peisen vel hjemme igjen.
God helg til dere alle!

Et hengebuksvin, hva skal man si om det?

Denne sjarmerende damen har jeg tatt bilde av for å minne meg selv om at det kan gå riktig ille hvis man ikke er nøye med mageøvelsene sine. Ha en fin dag, alle sammen!

Hull

Kontraster er godt for øyet og sjelen.

Skulsfjorden på Kvaløya utenfor Tromsø en deilig høstdag i oktober.

Hyllest til den gode mann.

Det er Mannsdag sier de på radioen!

Jeg har nok vært heldig med de menn jeg har møtt, og med de som blir hos meg, være seg ektefelle, sønner, far, brødre, gode spesielle venner, og de jeg har møtt på veien. Det finnes en hel garde av gode, tenkende, fantasifulle, leende, flotte menn der ute. Så får de bare ha sine spesialiteter, som fotballgalskap, trang til stille stunder, eller hva det er de gjør, for seg selv for min del. Jeg tar det jeg vil ha og lar dem styre med sitt. God klem til alle mine menn, og nyt både denne og de kommende dager.

Hevnen er noen ganger søt, i ettertid.

Jeg har hørt en gammel historie, som kanskje kan være helt sann, om en meget bestemt dame i Vesterålen et sted.

Han var ung og ville ut i verden, England ble målet. Der skjedde to viktige hendelser omtrent samtidig. Han forelsket seg hodestups i verdens flotteste jente, og han fikk akutt hjemlengsel. Aldri hadde vel Vesterålen vært grønnere, større og mer urbant enn den kvelden hun endelig sa ja til å bli med han hjem til Norge og Vesterålen. Dette var rett etter andre verdenskrig, så reisen var lang og bestemmelsen var i grunnen nokså endelig.

Historien sier ikke så mye om hjemreisen til de to turtelduene. Ei heller hva hun følte da sannheten gikk opp for henne. Og hans sjelekvaler har vel ingen tenkt så nøye over.

Det sies at hun tok hevn ved å ikke lære seg norsk, gi alle barna engelske navn og konsekvent bare snakke engelsk med dem. Og den dag i dag kan man høre at barnebarna har en umisskjennelig aksent, er det blitt meg fortalt.

Frost på fjellet-kunst

Fjærakunst