Så var jeg her igjen..

Jeg har vært fraværende her på bloggen en stund nå. Det ligger ingen dramatikk i det, jeg har bare hatt hodet mitt andre steder.  For eksempel i skiløypene i Canada. Ikke visste jeg at jeg skulle bli så hekta på å følge med våre vintersportshelter og deres kamp om medaljer for konge og fedreland. Ikke visste jeg at Curling kunne fange meg i tv-stolen.

Og ikke nok med det, jeg er blitt hekta på annen idrett også. Jeg  må ha min daglige time i bånd bak Cora. Det å gå og gå og gå, er blitt en viktig del av livet mitt. Og når det skjer så henger jeg med, jeg finner ingen gode grunner for å finne på noe annet å gjøre når dørstokkmila endelig ikke er så lang lengre.

Jeg skal i tillegg være konferansier på  “Kvinner i farta”, en kvinnekonferanse her i Tromsø 8. Mars. 11 flotte foredragsholdere har jeg fått der ærefulle oppdrag å binde sammen og introdusere for deltagerne, og hverandre. Dette er en utfordring jeg setter stor pris på å få, og som jo er noe av det jeg skal tilby i mitt firma ”Med Hjertet”.

Men fundert, lest og tenkt, det har jeg gjort hele tiden. I morgen har jeg lyst til å si noe om det å være tydelig.

Ha en god tirsdag alle sammen. Nå går jeg til frisøren.

Eirin

Jeg sier det med naturens eget hjerte.

En hjertelig hilsen til alle mine blogglesere i dag, en dag som er både morsdag, valentinsdag og fastelavenssøndag. Og ikke nok med det, det er jammen meg kinesisk nyttår også. I dag starter Tigerens år.

Må denne dagen være den første dagen i resten av at godt liv for deg.

Alt godt fra Eirin

Så godt å bli sett!

Lillegutt på 18 år i dyp konsentrasjon.

Når man bor sammen med halvvoksne barn i videregåendealder hender det rett som det er at det kan gå en dag eller to mellom møter på kjøkkenet. "Så godt å se deg", sier jeg da, med et smil, når jeg endelig ser poden. Hvorpå min kloke flotte sønn sier; "så godt å bli sett!" 

Jeg tror det å bli sett er noe vi alle ønsker oss og lengter etter fra vi blir født til vi dør. Noen dedikerte unntak finnes nok, men de aller fleste av oss roper med alt vi gjør, "se meg, se meg!" Noen som martyrer, andre med sinte, sure utspill, de aller fleste med et smil og noen gode utspill mot dem vi kjenner, eller vil bli kjent med. Ikke noe å skamme seg over det, å bli sett er en menneskerett. 

Men det finnes en deilig forløsende frihet i å slutte å kjempe for å bli sett, og heller Se dem du møter. I noen korte glimt har jeg erfart denne hemmeligheten, nok til å lete etter mer. 

Ha en nydelig onsdag! Se, og bli sett!

Verdighet

Foto: Jo Michael

Jeg ser at Kronprinsen har holdt foredrag, sammen med flere i dag, om verdighet. Og jeg klarer jo ikke la være å grunne på ord som plutselig står fram, i dag ble det ordet verdighet. Hva er verdighet, og når snakker vi om det? "Hun hadde en slag verdighet over seg", "Det er under min verdighet.", "Slik kan du gi dem en smule verdighet..."


Jeg synes det er et stort spørsmål, og vet faktisk ikke svaret, derfor har jeg spurt litt rundt og kommet fram til et svar i felleskap med kloke venner. 


Verdighet er ett av disse ordene der hvert menneske har sin egen definisjon, og så er det et honnør-ord som er så stort og abstrakt at det er nesten umulig å definere. I tillegg er "verdighet" noe som bestemmes av sin tid og sin kontekst, alltid sett i sammenheng med noe. Hvilken verdighet har jeg når jeg sitter på do? Eller når jeg er helt alene og ingen kan se eller evaluere meg opp mot andres verdighet? Svaret på spørsmålet er kanskje å finne fellesnevneren for verdighet på Slottet og på Plata. :-)


Hva tenker du når du hører ordet verdighet?


Måtte du ha en fin tirsdags kveld, med mye verdighet!


Eirin

Min røde lille bil

Der inne under den hvite kåpa står min lille røde bil og fryser. Skal jeg kanskje koste den fram i morgen?

Total renovering, og vel så det.

Denne hunden, en deilig liten snufsebufse, til forveksling lik en jazzmusiker, som min sønn så poetisk sa det, ble levert oppdretter Wenche for helgebesøk mens menneskene skulle til Lillehammer. 10 åringen mener bestemt at blikken hun sender der hun står på bordet klar til napping og det som verre er, helt klart sier, "hjelp meg, noen."

Denne hunden, en utstillingsklar rasehund, ble hentet søndag kveld, og skal vissnok være Cora, pelsdotten som ble levert torsdag. Først da hun kom i hus og hadde de samme deilige vaner og uvaner ble jeg sikker i min sak, Cora er Cora.

Det å ha hund ble så mye mye bedre enn jeg hadde trodd. Cora får meg ut på tur, og hun gleder meg daglig bare ved å være det lille vesnet som hun er. Og hvis du lurer, dvergschnauzer er en stor hund i en liten kropp. Til sommeren skal vi erobre fjellheimen, mener jeg bestemt. 

Ha en god dag, alle sammen.

Hjemme igjen.

Vinteren bestemte seg endelig for å komme på ordentlig også til Tromsø. Fugleautomaten på sjåen gir vinterstemning der den henger badet i sol. Jeg elsker virkelig å være på reise og samle meg inntrykk, men det er godt å komme hjem igjen når reisen er over. Ha en god mandag alle sammen. Eirin - ute i felten.

Fruen tar toget.

Jeg er ualminnelig glad i å kjøre tog. Det henger nok sammen med at styrende makter har valgt å ikke legge jernbanespor på min kant av landet, og at jeg derfor har et litt kuriøst forhold til det å ta toget. Nå skal jeg kose meg med bok og vakre utsyn i to timer. Sjelen får tid til å reise med og inntrykk fra to innholdsrike dager kan sorteres. Jo, jeg fant gull på Lillehammer, gull som skal lutres, gull i form av gode menneskemøter og nye tanker. Solen skinner over Lillehammer og det kjennes helt rett. MobilEirin ønsker alle sammen en god søndag. Gardermoen - Tromsø tar i underkant av to timer..

Maihaugen og en god dose medmenneskelighet.

Jeg lar den gamle trekirka på Maihaugen få være et bilde på dagen i dag, så langt. I tre timer på formiddagen i dag hadde jeg den glede å bevege meg gjennom 200 år av vår historie. Med gløtt innom hus fra både 1800 tall, og eldre, men også hus fra 1900 og fram til i dag, har jeg litt instant lært litt om hva jeg kommer fra. Det kommer godt med hvis man lurer på hvor man skal. Etterpå var det foredrag om at det skal merkes at vi lever med presten Per Arne Dahl, fra Modum Bad. Og jeg tror ikke et øye var tørt, vi snakker om barske menn i byggebransjen, må vite. Nå står snart gallamiddag og DDE på programmet. Innimellom har fruen vært på salg på dyre butikker. Litt av hvert med andre ord. Ha en fin lørdagskveld alle sammen. MobilEirin skal i dusjen.

Egonfrokost i Lillehammer.

I går var jeg på et artig foredrag med Kjetil Rollnes om nordmenn og hva vi mener er stil og hva som er kos. En flink mann, og et artig foredrag. Egon er hverken stil eller kos, spør du meg. Høydepunktet i går ble uansett å se Jahn Teigen på scenen. Det oppsto magi. Mannen er en av våre nasjonalskalder. Helt uventet kom også Anita Skorgan også på scenen. Da tok det helt av. Ikke visste jeg at jeg kunne alle tekstene deres. Men nå avgårde på Maihaugen. Ha en god lørdag. Alt godt fra MobilEirin.

Bjerkebæk, Lillehammer.

Fruen er ute i verden og gjør det som gir henne mest, hun lar seg inspirere. Denne helga er jeg på Lillehammer. I dag ble det Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk som inspirerte mest. Her satt hun altså å skrev sine bøker. Vi skal alle ha våre helter, hun er en av mine. Følg med i morgen, da skal jeg til Maihaugen. God hilsen på en fredag fra MobilEirin.