Liker deg på Facebook, og ser deg på ordentlig.

buddymedia.com

I to uker nå har min Facebook-konto hatt den lille irriterende feilen at venner ikke har kunnet trykke ”likerknappen” min, eller skrevet kommentarer på mine innlegg. Det må ha gjort meg veldig opprørt for jeg har brukt mye irritasjon og tid på å forsøke å få det ordnet. Det ble liksom ikke det samme når jeg ikke fikk tilbakemeldinger og oppmerksomhet rundt det jeg hadde skrevet.

Jeg merker det her på bloggen også. Jeg vil gjerne ha kommentarer og lesere på bloggen min. Jeg vil gjerne bli sett og lagt merke til.  Det er jeg da heller ikke alene om. Fra vi blir født til vi dør finner vi stadig på nye måter for å kommunisere budskapet ”se meg!”.  Ikke originalt, ikke flaut, bare helt naturlig.

NRK Super har nå en kampanje for å få unger til å ”se” hverandre. Det er mulig å gå til NRK sine sider og bestille seg, helt gratis, et BlimE armbånd som signaliserer at man er med i ”klubben” og er en som ser andre. Eller som NRK sier "bryr seg om andre mennesker". Prisverdig og helt fantastisk, synes jeg. De har fått med seg kjendiser på laget, både voksne og barn. Måtte alle unger gå med dette armbåndet og måtte vi voksne være like kloke som ungene. 

Selv er jeg strålende fornøyd  som har fått ”knappene” mine tilbake på Facebook, og ikke lite takknemlig som har fått mange positive responer fra gode venner på det.

Måtte du "se" dem du ser. Måtte du bli sett og satt pris på.

Alt godt fra Eirin

Serendipity.

underconsideration.com

Jeg, en ordfreak, som elsker ord som lever i munnen, kan gå og suge på deilige ord som andre suger på sukkertøy. Og Serendipity er et av mine favorittord.

Serendipety er å finne uten å søke, og så kunne se storheten I det man fant. Som å snuble over lykken når du egentlig jaktet en brukbar hverdag, kanskje? Eller I det små, slik jeg opplever at Serendipity stadig besøker meg. Et menneskemøte som plutselig blir større enn seg selv, en matrett som blir uforglemmelig, eller en gammelby som bare tar meg med storm, byr meg opp til dans og etterlater meg med et smil om munnen.

Måtte Serendipity komme til deg som julekvelden på kjærringa, og gi deg gaven du aldri glemmer.  Eirin

Nostalgi.

pappa og jeg en vakker høstdag

mamma og jeg i Bukta en tidlig sommerdag

I dag er jeg i stemning for nostalgi og barndomsminner. Jeg husker ikke noen av disse opplevelsene selv, men å se bilde av gode øyeblikk i barndommen gir en utrolig flott godfølelse. Og de gir opplevelse av at mange gode øyeblikk lager en god helhet. Så da er vi vel ikke så verst foreldre, vi som klarer å lage gode hverdagsøyeblikk sammen med våre barn. De små drypp lager en elv av gode opplevelser og gode liv.    

Alt godt på en fredag fra Eirin.

Eselører, undere og gamle hunder.

Bildet er lånt på dr.dk

I alle dager, og du store verden! I dag har jeg kjøpt inn alle gaver som skal sendes, pakket inn og satt på lapper. I morgen går de i posten! Det er nå de som kjenner meg godt, ville sagt; "Hvem er du, og hva har du gjort med Eirin?"

Men undere skjer med gamle hunder også, og nå sitter jeg her glad og fornøyd!

Visste du at Burritos betyr eseløre og er vanlig i julen her i Spania? Vi måtte prøvesmake i dag.

Alt godt, helt tidlig i desember!

Eirin

En tigger på rødt lys.

Når jeg får rødt lys i det store kompliserte krysset i Albir står han plutselig der. Jeg skjønner ikke hva det står på plakaten hans, men jeg skjønner budskapet likevel. Og når jeg ruller ned vinduet i det han når min bil så kan jeg både se på øynene og tolke ordet "barn", sagt på spansk. Han er en tigger. Han har nedverdiget seg til å stå her i krysset med en stor plakat og budskapet om at han ikke kan brødfø familien sin, han trenger hjelp. 

Jeg kan jo selvfølgelig si til meg selv at han sikkert bare bruker alle de triks han vet vil bite på meg, triste øyne og sultne barn som fryser. Jeg vet likevel at verdens goder ikke er delt likt, og at jeg er en riking å regne i forhold til han som nå står her og gir meg dårlig samvittighet. Ja, for det er det jeg får. Selv om jeg denne gangen gav noen småpenger, så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg kjører videre i en fin bil, for å gå tur på strandpromenaden og spise lunsj på et hyggelig sted. For så å drar hjem til min koselige bolig, logge meg på med verden og forsøke å skrive ut min dårlige samvittighet.

Hvordan er det med deg og tiggere? Og hva kan vi gjøre?

Ha en tankefull og god 1. desember.

Alt godt fra Eirin