Det er bare 10 dager igjen av mitt annerledesår i Spania. Og hva gjør jeg? Jo jeg sitter inne og gjør ferdig eksamensoppgaven jeg skal levere på Gjestfriheten 27. juni. Jeg har bare meg selv å takke. Slutten av juni har virket som en evighet unna, og alvoret har ikke gått opp for meg. Så her sitter jeg. Men som mange andre så jobber jeg best under press, og får gjort det jeg skal.
Utenfor hører jeg Regine og venner som koser seg i bassenget, det er en salig fryd i slike sommerlyder også. Når sant skal sies får jeg fort nok av stekende sol og finner ofte veien til skyggen. Så da kan det i grunnen være like greit at jeg sitter her når det er som varmest. Jeg har gode arbeidsforhold, nok med isbiter og vann og et internett å rømme til når det trengs. Og ettermiddagen og kvelden, de skal jeg nyte utendørs, slik vi kan i Spania i juni.
Den siste tiden har jeg hatt mange flotte opplevelser, både med Spania og med mennesker jeg har møtt. Du vet, menneskemøter...! Vet at jeg kommer til å fortelle om dette etterhvert. Og for litt siden var jeg på lavkarbo kurs på Akinon, og har faktisk lagt om kosten, over natten. Nå prøver jeg det ut på meg selv og så kan jeg anbefale andre på sikt. Men så langt virker det meget godt på både sinn og skinn.
Det nærmer seg oppbrudd, og planer for pakking er lagt, men hvordan i all verden skal jeg få med meg hjem alt jeg eier og har. Og jeg som nesten ikke har kjøpt noen ting. Kan du skjønne hvordan det går ann?
Siste uken i juni blir på Østlandet, hos venner og på NLP kurs. Så er det hjem til det kjære nord. Tromsø og Senja, folk og fe. Jeg gleder meg til det, men kjenner her jeg sitter på en liten sorg over å skulle forlate det som i nesten et år har vært mitt liv.
Jeg kommer tilbake! Tråder er spunnet, Spania er blitt litt mitt!
God sommer til alle som leser min blogg. Jeg er på plass igjen til høsten.
Alt godt fra Eirin
