Skrivekunsten

Vær ikke i tvil et sekund

En gang for mange år siden var det noen som gav meg denne lappen. Det var ment som et kompliment, men jeg trodde ikke helt på det. Likevel var det noe som ble sådd den dagen. Jeg kunne ha smilt, takket pent, og kastet den. Men jeg tok vare på lappen, gjemte ordene i mitt hjerte og trodde på dem. 

I dag oppfordrer jeg deg til å gjøre den til din. Tro at du kan, og gå i gang. Skriv litt hver dag og bli på den måten gradvis sterkere og sterkere i skrivemuskelen din. 

Og så plutselig en vakker dag, så er du ikke i tvil; du kan jo, du også. Du kan skrive for å huske på, for å minnes det som du tror var der, eller for å glede deg selv og andre med historier som kunne vært sanne.

Lørdagshilsen til deg!

Gult er visst mer enn kult

Sitrusfrukter er sanselige på så mange måter

En venn for livet
Sitrusfruktene har alltid fascinert meg. Med sin farge, sine sterke dufter er de et syn for øyet og godt for sjelen. Jeg har spist appelsin både hjemme og på tur ut til fjell og fjære, jeg kjøper klementiner til jul og fikk grapefrukt med sukker på hos min bestemor da jeg var lita. Sitrusen har jo alltid vært en del av mitt liv, og det året jeg bodde i Spania var jeg så heldig å bo midt i en appelsinlund, og fikk oppleve blomstringen på skikkelig nært hold.

Den lille gule
I dag er det lillebroren til appelsinen, sitronen jeg vil slå et slag for. Denne gule ualminnelig syrlige frukten som vi alle kjenner, men kanskje bare bruker i liten grad. Til helt nylig har jeg brukt den som pynt og tilbehør til reker, noen ganger i te og som smakstilsetter på fiskeretter. Altså må den kjøpes inn fra tid til annen, og rekker noen ganger å bli både innskrumpet og gammel på mitt kjøkken.

Sunnhetens apostel, på en måte
Men ikke nå lengre! Jeg har nemlig fått vite at sitronen er godt for det meste. Den gule frukten sies å være effektiv i behandlingen av revmatisme, leddgikt, høyt kolesterol, fordøyelsesbesvær, forkjølelse og influensa. Les hva NRK sier her. Og litt mer synlig skal det også gi vekttap, bedre hud og redusere stress. Det kan du lese hos Nytt Norge her.

Visste du forresten at buddhistene ser på sitronen som en av de tre velsignede frukter? (De andre to er fersken og granateple)

Så nå kjøper jeg gule sitroner, og ikke bananer, i lange baner og drikker lunkent vann med sitron i hver eneste morgen. Og om det hjelper, det vil tiden vise.

Har du sitronerfaringer av det gode slaget?

Step in to my office

Hjemmekontoret mitt.

Hei på deg
Jeg er gründer og har en kombinasjon av Hjemmekontor og at jeg (i alle fall denne måneden) har leid meg kontorplass på Gründerhuset Flow i Tromsø. Neste måned kan det være på en helt annen måte. Dette har både med økonomi, og med hva som kjennes rett, å gjøre. Heldigvis trives jeg stort sett overalt hvor jeg får holde på med ting jeg liker, og Flow er slett ikke noe unntak.

Som gründer lever man hele tiden i spenningsfeltet mellom at det går "rettveien" og at ting står stille og "hva skjer nå?". Gründerlivet er høyst frivillig, og jeg kunne ha "klippet meg og fått meg en jobb",  men jeg trives med friheten og det å få bestemme selv. Det ligger nok i personligheten til oss gründere. Mamma sier ofte at jeg med stor forskrekkelse som barn kunne utbryte; - Men jeg har jo bestemt meg..., når de kom med fellesplaner for familieaktivitet. Og der er jeg nok ennå, jeg vil helst gå mine egne veier.

Min tur
Jeg er en voksen dame og sånn sett en litt uvanlig representant for "Gründere i tidlig fase". Men slik ble det, det tok litt tid før jeg kunne hive meg utpå og se at vingene, og min idé holder. Du vet, familieliv, unger og penger er elementer som må harmonere når man først har tatt noen valg. Men nå er det min tur, nå heiser jeg flagg og sier det som det er; Jeg gir meg ikke før jeg kan leve av dette, koste hva det koste vil.

Godt Fortalt
Hvis du vil vite litt mer så har jeg nettsiden godtfortalt.no og også denne Facebooksiden.

Men i korte drag så legger jeg til rette og oppfordrer til at alle, i alle aldre skal ta vare på historien sin, det som har hendt meg deg og gjort deg til den du er. Skriv det ned, ta bilder, ta vare på det og gi det videre.

En helt vanlig uke
I dag sitter jeg her hjemme og jobber med boka til to flotte godt voksne mennesker, i morgen er det kurs som skal planlegges. Neste uke blir det flere dager på Flow. Og hele tiden venter jeg på svar på en viktig søknad jeg har sendt til Innovasjon Norge. Sånn er jobbhverdagen min, om privatEirin skal jeg skrive en annen dag.

Livet er spennende, uforutsigbart og noen ganger litt vel mye av begge deler, men "jeg har jo bestemt meg", for å sitere ei jeg en gang var.

To måneder foran skjema!

Det har vært en nydelig dag på Senja! Været har vært godt, med vindstille, 3 varmegrader og skiftende skydekke, og ikke regn. Det måtte bli fjæratur i dag! I morgen er det meldt regn så avgjørelsen var lett å ta.

Tre voksne, to ungdommer og to unger kjørte avgårde til Hemstesand, parkerte og gikk ca 20 minutter til ei bortgjemt strand som mange vet om, men hvor man alltid finner bålplass. Om sommeren er dette et yndet mål for telting og sjelefred. Det kommer en liten bekk ut på stranden, og det er gressbakke nok til flere telt.

Middagen var bålets gleder og medbrakt frukt og godt. De voksne gikk seg en tur, mens ungene tok vårskriket på stranden i rette Ronja Røverdatter stil. Chubby-bunny måtte det også bli. Du vet når det er om å gjøre å fylle munnen med flest marshmellows og likevel kunne si "chubby-bunny".

I år har det vært den rareste vinteren i manns minne her nord. Vi ligger nå to måneder før skjema til vår, og gjør aktiviteter vi andre år ikke har gjort før i starten av mai. Strandturer opg sandslott for eksempel. Rart, men helt ok! Og det sies at det skal være slik i 20 år. Ikke meg i mot.

Nyt livet der du er!

Det gode liv

Gammelstua en sommer for noen år siden.

Det var så utrolig deilig å komme på hytta! Da vi sjekket kalender og hyttebok viste det seg at vi ikke hadde vært her siden i slutten av september. Høsten og jula med alt sitt kom og tok helg etter helg og plutselig var det gått fem måneder. Men Gammelstua sutrer ikke av den grunn. Den tok i mot med varme og gode opplevelser fra første stund. Og så vet vi, både Gammelstua og jeg, at når mars kommer så er det tiden for hyppige og lange senjaturer igjen.

Gammelstua er over hundre år og et sjarmerende lappverk av veldig gammelt og helt nytt. Det er lavt under taket og synlige bjelker, det er tapet på kjøkkene fra 50 tallet, og det knirker i alle gulv. Vi har modernisert badet til bedre standar enn hjemme, men lar resten være. Og så gjør vi litt etter litt, kun for å trives bedre. Men vi liker den slitte, gamle og brukte stilen, og vil at alle skal føle at dette er et sted man ikke trenger å være redd for verken låne, eller komme innom med sitt og sine. Her blir det aldri stilig, bare godt å være.

Akkurat nå mens jeg sitter og skriver hører jeg at gjesterommet i andre etasje flikkes på for å kunne ta i mot gjester som kanskje kommer til helga. Og når det ikke er gjester der skal det være fruens skriverom. Herlig! :-)

Jeg har fått beskjed fra husets yngste om at i dag er det den store internasjonale pannekakedagen, så nå må jeg avslutte her for å dra på butikken og handle inn.

Vær der du er, med hele deg. :-)

Klar for input

I morgen starter vinterferien her nord, og vi har ordnet det sånn at vi kan ta fri ei hel uke! Vi skal på hytta. Egentlig er det et hundre år gammelt lite hus som ligger i ei flott bygd på Senja, på Stonglandseidet.

Jeg gleder meg veldig, og har bestemt meg for fire ting;

1. Jeg skal røre meg skikkelig hver eneste dag. En tur eller en økt på stuegulvet.

2. Det skal lages sakte mat hver eneste dag. Og helst skal vi være flere enn oss tre rundt matbordet.

3. Jeg skal pusle rundt forfatter-meg. Igjen skal det strømme ord til både blogg og bøker.

4. Småprosjekter skal stå igjen etter meg når uken er over. Oppussing og sånn, vet du...

Ser helt tydelig at det ene fort kan føre til det andre og at dagene vil bli gode. Og når vi har valgt å ikke ha tv på hytta, tror jeg nok mye vil bli gjort. Og jeg tenker å blogge om både framskritt og nederlag. ;-)

Alt godt til deg, der du er.

Yatzy

 Vi har tatt frem et kjært og gammelt spill igjen. Selveste prinsessen blandt familiespillene; Yatzy, holdt på å bli ryddet vekk og glemt. 

Heldigvis dukket det opp, ble børstet støv av og har nå blitt en daglig syssel her på hytta. Terninger og ark skal til og med få bli med til Spania i neste uke! For her er det mer enn nostalgi ute og går. Vi snakker om tid sammen, og vi snakker ikke minst om det å holde hoderegning ved like. 

Yatzy ble et godt møte med gamle kunster og gode minner. 

Hvilke andre spill bør hentes frem igjen, synes du?

Her har Regine fått et godt "tre like"!

Hektet av

Jeg sitter egentlig her og forbereder et foredrag og et kåseri til i morgen. Men tror du ikke tankene svever og det å blogge plutselig bare ble noe jeg måtte gjøre!

Tenker du har det sånn av og til du også!
Ha en god dag enten du er hektet på eller av. :-)

Eirin

Fra mitt hyttekjøkkenvindu

Nydelig morgen med sol og mild bris. Kjøttmeis i full sving med å forberede sesongen. Jeg koser meg med kaffe og ei god bok.

De enkle gleder gir størst lykke, spør du meg?

Eirin
:-)

Gjorde noe med meg

Av og til ser jeg en film, et tv-program eller et videoklipp som får meg til å tenke; - "Dette ville jeg ikke vært foruten! Det gjorde noe med meg, jeg er ikke den samme som før."

En sånn film ble "De urørlige". Den må du bare se!

Den er basert på en sann historie om et uventet vennskap.

"Noen ganger må du involvere deg i andres liv for å forstå hva som mangler i ditt eget."

Eirin
:-)

En smak av det gode liv

Det er det gode liv for meg å dra på hytta. Til Gammelstua på Senja. Et hundre år gammelt hus som aldri blir ferdig oppusset, men som gir balsam til sjelen også på grunn av det.

Til bål og turer både på fjell og hav. Til venner i bygda og lørdagskafé. Og til mitt helt egne pitte lille skriverom, hvor jeg sitter nå og lar tanker bli til et foredrag.

Heldig er den som kan bo litt både her og der.

(På bildet maler vi rommet til Regine)

God lørdag! :-)

Dagens Mona Lisa

Mona Lisa har vært og vil finnes til alle tider. Nå kan alle som vil smile skjemt og bli foreviget, den gang måtte du først komme nær en kunstner.

Smil, du er vakker, du også!

Sånn er det

Kulturklynga

Jeg er så heldig å ha et kontorfellesskap med 5 andre flotte frilansere. Vi jobber alle innen kultur og har tatt fellesnavnet Kulturklynga. Kulturklynga holder til midt i Storgata i Tromsø, og har lyst til å være med å sette vårt preg på byen vår.

Her er en fotograf, en grafisk designer, en produsent, en manager og hennes assistent, og så meg, skribent, gründer og foredragsholder. Mye liv og røre, mye latter og mange gode samtaler.

Vi har egne kontorer og deler på fellesrom som flere møterom, kjøkken og stort fellesareal. Helt ideelt og kan virkelig anbefales andre frilansere.

I dag sitter jeg i en av godstolene våre og gjør innledende runder på et foredrag jeg skal holde for to generasjoner samtidig på en konferanse for ungdom og eldre.

Ikke stykkevis og delt.

På noen områder gjør jeg ting helt og fullt. Eller man kan velge å kalle det en avhengighet om man vil.

Før påske kjøpte jeg den første boka til Rivertonprisvinner Jørn Lier Horst i serien om William Wisting, politietterforskeren han har gjort til sin krimhelt. Og dermed var det gjort, avhengigheten var skapt og jeg har valfartet til bokhandleren og kjøpt alle syv i serien.

I dag kjøpte jeg den siste og jeg både gleder og gruer meg til å starte på den. Gleder meg fordi han skriver så utrolig godt, og gruer meg fordi det er den siste, og jeg kommer til å sluke den!

Har du en ny bok å anbefaler meg når eg er ferdig? Både krim og skjønnlitteratur, biografier og reiseskildringer, jeg er altetende! :-)

iLivet mitt, du vet iPhone og iPad og sånn.

Jeg er nok litt over middels interessert i, og åpen for ny, teknologi i forhold til mange av mine venninner. Det meste jeg hører om må sjekkes ut og prøves. Og hører jeg om en ny og spennende App, så må jeg se på den.

I dag fant jeg en værapp, som gjør at vi kan legge bilde fra der vi er med info om vær og vind. Måtte jo prøve, selv om været ikke akkurat gir skrytemuligheter. Instaweather heter den, og jeg valgte den som kostet 7,- så slipper jeg reklamen.

Så her er Tromsø i dag, for ikke mange minuttene siden.

I hele huset

Jeg har kokt fårikål i dag. Du kan sikkert lukke øynene og kjenne lukten helt dit du er.

Tradisjoner er viktige saker og skal holdes i hevd, det gjør oss til det folket vi er. Gleden er å kunne være like god på mat fra alle verdens land, lykken er å skape kultur på sitt eget kjøkken. Magien ligger i å kunne kombinere det nye med det gamle.

Jeg var nokså voksen første gang jeg kokte fårikål og alt det andre man forbinder med ordentlig norsk mat, og jeg lurer på når min datter første gang skal gjøre det samme? Det er jeg som skal føre det videre. Det er sånne ting jeg tenker på når jeg lager tradisjonsmat.

Har du tanker om mat og tradisjoner?

Jentehelg og ting på vår måte.

Plippo (som er et av flere kosenavn på lillebarnet på 13) er syk denne helga. Egentlig skulle vi også vært på Senjatur, men feber og stygg hoste gjorde at vi ble hjemme. Så nå er mannen i huset alene på hytta for å pusse opp badet og gjøre det fint for jentene til vi kommer neste gang.

Her hjemme har vi gjort ting på vår måte. Spist det vi ville og når vi ville. Sett jenteting på tv og fylt sofakroken med tepper og puter, pc, Mac og iPad. Og sjokolade må det være.

Ut av dette har det kommet en ny blogg på den unge, og en tilbakekomst til gammelbloggen for moren hennes. Og sannheten er jo at jeg har savnet sludrebloggen min hele tiden. Jeg trives på min nye fine blogg, men jeg savner å være umiddelbar og rett på der jeg er i livet. Livet er de små øyeblikk, de nære stunder og den umiddelbare tanken. Jeg elsker å dele den, og det skal jeg gjøre her.

Så hvis gamle blogglesere vil ta meg tilbake og nye finne veien inn, så er dere hjertelig ønsket.

God søndag fra meg!

Jeg har sånn tro på denne våren

Det kjennes som om våren holder igjen litt, som om den spør om jeg er klar til å være med når demningen brister.

Har du også den følelsen, at nå kommet det snart det du ikke kan sette navn på, men som du vet vil gjøre deg godt?

Kom, så tar vi våren og gjør den til vår!

Eirin

Grip dagen, eller bare øyeblikket.

Sommeren i Norge i år har ikke gitt de lange varme sommeropplevelsene som vi ser for oss at sommeren skal bestå av. Den har heller øvet oss opp i det å nyte øyeblikket og gripe dagen, helt konkret.

Her er et lite glimt av gode følelser og en kort liten stund med kaffekopp på terrassen. Om litt tar jeg en til. Og så skal jeg tenne bålet, jeg elsker bål!

Hva har du gjort i sommer?