onsdag 1. desember 2010

En tigger på rødt lys.


Når jeg får rødt lys i det store kompliserte krysset i Albir står han plutselig der. Jeg skjønner ikke hva det står på plakaten hans, men jeg skjønner budskapet likevel. Og når jeg ruller ned vinduet i det han når min bil så kan jeg både se på øynene og tolke ordet "barn", sagt på spansk. Han er en tigger. Han har nedverdiget seg til å stå her i krysset med en stor plakat og budskapet om at han ikke kan brødfø familien sin, han trenger hjelp. 
Jeg kan jo selvfølgelig si til meg selv at han sikkert bare bruker alle de triks han vet vil bite på meg, triste øyne og sultne barn som fryser. Jeg vet likevel at verdens goder ikke er delt likt, og at jeg er en riking å regne i forhold til han som nå står her og gir meg dårlig samvittighet. Ja, for det er det jeg får. Selv om jeg denne gangen gav noen småpenger, så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg kjører videre i en fin bil, for å gå tur på strandpromenaden og spise lunsj på et hyggelig sted. For så å drar hjem til min koselige bolig, logge meg på med verden og forsøke å skrive ut min dårlige samvittighet.

Hvordan er det med deg og tiggere? Og hva kan vi gjøre?

Ha en tankefull og god 1. desember.

Alt godt fra Eirin

6 kommentarer:

  1. Et evig dilemma.. Vi gir innimellom. Ser vi at det er stoffmisbrukarar, ptrøvar vi å gi mat dersom dei skal få noko. Ein må følge samvitet sitt;)

    Takk for at du er så modig å ta fram slike vanskelege dilemma...:)

    Adventsklem frå Lønnetunet

    SvarSlett
  2. må bare si meg enig med Elisabeth.. tar narkomane med på Narvesen og kjøper kaffe, boller eller pølse..de får ikke penger av meg.. tiggere på gaten vurderer jeg fra gang til gang.. skjønner det med samvittigheta når han gjør det slik.. hadde du kunne gått forbi, hadde det vært noe annet.. her oppsøker han deg , nettopp for å gi deg dårlig følelse om du ikke gir.. vift han av FØR han kommer frem til deg..

    SvarSlett
  3. Jeg har det svært med tiggere. De har så åbenlyst brug for hjælp, og jeg kunne jo godt undvære noget, men jeg ved jo også, at billedet er meget mere nuanceret. Derfor vælger jeg som regel at støtte de organisationer, der hjælper de fattige og hjemløse.

    Om det er rigtigt ved jeg ikke.

    SvarSlett
  4. Jeg synes også det er vanskelig med tiggere.
    Men da jeg var på rundreise i USA for mange år siden, tok jeg alltid med meg maten jeg ikke orket å spise opp på restauranten,(i en doggybag) og gav den til de på gata. De gjorde store øyne da de så at det var feks en biffbit eller en kjempesadwich. Noen ganger gav jeg dem frukt.
    I San Fransisco så jeg en tigger i rullestol, og etpar timer senere, så jeg samme tiggeren gående med rullestolen sin foran seg. Ikke mye lam den karen der, nei..... Dumt at noen ødelegger for de som virkelig ER tiggere.

    SvarSlett
  5. Takk for at du set fokus på noko SÅ vanskeleg..
    Er diverre ikkje godt å vite kven som er ekte tiggar..

    Er det samfunnet eller vi som sviktar.. Og kven er samfunnet...

    Adventsklem♥

    SvarSlett
  6. Jeg er svak for disse som står der!
    Jeg tror ikke de hadde stått der i 20 graders kulde slik som det er her nå, uten grunn!
    klem!

    SvarSlett

Velkommen inn, kjære du.
Hvis det jeg skriver setter i gang noen tanker hos deg så må du gjerne kommentere. :-)

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...