onsdag 12. mai 2010

Sånn er det med den saken!


Jeg har sjekket det ut, de har feiring av 17 mai på Sjømannskirka i København. Jeg kan jo bli askefast på søndag. Jeg er jo ikke pessimist, det vet du vel, så når sant skal sies er det faktisk det jeg egentlig har lyst til.

Jeg har et sukkerspinnforhold til nasjonaldagen. Det blir veldig fort litt for mye, og helt klart nok nesten med en gang. Jeg synes i grunnen det har tatt litt av med feiringen her hjemme, hvis jeg skal være ærlig. Vi skal liksom overgå oss selv i norgasme fra år til år. Nå snakker jeg ut fra min egen erfaring som byjente i en mellomstor by i Norge. Det skal feires fra tidlig morgen til sene kvelden og man skal helst henge med i bunad, nystøkte flagg og et lykkelig smil om munnen.

Så kunne jeg vel holdt mitt eget tempo, laget mine egne tradisjoner og holdt mine utidige meninger for meg selv? Dette er jo på høyde med å banne i kirka, må du vel skjønne. Å nei du, så enkelt er det ikke. Jeg har jo barn som skal kles opp, strykes flagg for, vekkes i tide til toget, bespises med 17 mai frokost de knapt husker etterpå, kjøres avgårde til toget, et tog som skal sees, og et til. Det er faste kaféer og skolearrangement man er ventet på, det er besteforeldre som skal se de nystrøkne og så er det jammen meg plutselig et tog igjen.

Alt dette skjer i all slags vær med overstadige folk over alt. Jeg er her jeg sitter tilbøyelig til å si at dagen preges av en unaturlig sammenstiming av folk. Med forventninger som aldri blir oppfylt. Jeg har en formening om at alle sammen etterpå sitter der med ketchup på finstasen og spør seg selv, hva var det egentlig som skjedde?

For ikke å snakke om bunad og denslags. Enten er bunaden for kald eller så er den for varm, uansett er den høyst sansynlig for trang. Det er det alltid for sent å gjøre noe med.

Jeg har noen år vært så heldig å jobbe på dagen, det blir liksom noe annet. Da kunne jeg ta for meg galskapen og være med på å gi den en mening for noen. Det satt noen der hjemme og ville at vi i statskanalen skulle gi dem feiringen i små spiselige porsjoner.

Men jeg er oppriktig glad i denne dagen, i landet mitt og i friheten vi har, selvfølgelig er jeg det. Jeg skulle bare feiret den på Ylvingen, eller Sommarøya eller Senja eller på en fjelltopp i nærheten. Eller som jeg har et hemmelig ønske om i år, i Sjømannskirka i København.

Ha en god onsdag du også. Jeg skal avgårde med 10 åringen og kjøpe søttnemaiklær.

Eirin

8 kommentarer:

  1. Er så enig i det du skriver ang. nasjonaldagen. Nå har mine barn heldigvis blitt så store at det er slutt på komiteer, kakelevering og obligatorisk oppmøte på skolen. Får se hva det blir til, kanskje vi kjører avsted med campingbilen. God tur til Køben, kos deg masse!

    SvarSlett
  2. Dette var et innlegg med masse følelser og jeg skjønner godt hva du mener. Husker for noen år siden, i en mindre by, eldstemann gikk i tog, langt og kaldt. Man møttes i et folkehav, og skulle kapre sitt "lille" gull før man hastet avgårde til "17 mai lunsj", med kjente og ukjente. Det er alt for mange folk til at man ser noen kjente, det er kaldt, og ungene er skeptiske til alle som er "overkoslige" akkurat denne dagen.
    Men når det er sagt, har jeg mange gode minner fra 17 mai og, men vi har vel "gjort den til vår egen" i form av mer kose tid, og mindre stress. Med eldste mann på 10, er det heldigvis ikke så mange steder vi må være.
    Ha en herlig 17 mai, i Norge, eller i København, og kos deg masse på tur :)
    Og takk nok en gang for "freske" ord :-)
    Klem Guro

    SvarSlett
  3. hehe, må le av din beskrivelse av bunaden:)) Jeg har ikke bunad selv men "alle" sier akkurat det du skriver.

    Jeg har "feiret" de siste 17. mai på hytta i hyttebunad (Bergans turbukse) og nyter det.
    Men har hatt mine timer i byen med folkekaos, tog og unger som skal ha dyre gassballonger.
    Håper 10-åringen finner seg klær som faller i smak:)
    Flott dag til deg, klem:)

    SvarSlett
  4. Det lyder som en rigtig god plan at strande i København og fejre 17. maj.
    God tur.

    SvarSlett
  5. For et herlig innlegg om nasjonaldagen vår og feiringen. Slik hadde jeg det for mange år siden. Som alenemor til 3 sønner som skulle være "alle steder" 17.mai. Skolekorps, speider, idrettslag etc. etc. Tappes for energi bare ved å tenke tilbake på den tiden!

    De senere år har jeg hatt et veldig avslappet forhold til denne dagen. Jeg har nytt dagen på terrassen, gått tur i skogen, vært på hotelltur - koblet ut all tradisjonell feiring. I år har jeg ikke lagt planer. Venter til dagen kommer og ser på værforholdene. Jeg kunne tenkt meg Ylvingen, men det blir for langt unna.

    Håper du fant klær til 10 åringen.
    God tur til København og kos deg på venninnebesøk.

    SvarSlett
  6. I år har jeg og 14 åringen min gått for 17. mai feiringen vi innerst inne har lyst til. Vi skal være hjemme! Vi bor jo i samme by som deg, og vet alt om kø over alt, surt og kaldt vær og spørsmålet man hele tida har inni sæ: E det her no så koselig? I år e det jo meldt knallvær. Vi bor ca 100 m fra skolen, så vi skal være hjemme, så bort på skolen for å ha en halv time kafevakt, så skal vi hjem igjen for å grille og sette ute på terrassen. Kanskje.....vess vi kjenne savnet og løsta drar vi te byen på ettermiddagen for å se borgertoget...ellers så blir vi fortsatt der vi e :-)
    Ha en god 17. mai du og!

    SvarSlett
  7. Jeg skjønner godt hva du mener. Husker selv da ungene var mindre, det var et styr med nye klær og opplegg med tog og sosialisering på skoleplassen. Huset måtte shines, flagg strykes, kaker bakes, servietter og lys med riktig motiv og blomster.....

    Siden jeg er et helsevesen så har jeg jo jobbet mang en 17. mai. Og det er helt greit. Men uansett styr så synes jeg det er en høytidsstemt dag. Og er det sol og fint vær, så synes jeg flagget mot nygrønne bjørker og nasjonalsangen er vakkert både for øyet og øret.

    I mange år nu har vi tatt hele dagen ganske så avslappet. Og det er mange år siden sist jeg kjøpte servietter og lys i "rette" farger. Og det er deilig.

    Klem fra meg.

    SvarSlett
  8. 17. mai i "akkurat passe fint vær" er stas på den stedlige skoleplassen. Med tog og hornmusikk, is og pølse (særlig pølse!). Særlig hvis man er rask nok til å finne seg ledig bord og benk på den samme skoleplassen, og noen hyggelige mennesker å dele dagen med.
    Under andre værforhold - altfor fint eller altfor dårlig vær - lengter jeg i grunnen bare hjem.

    Uansett: Ha en flott 17. mai!

    Pludrehanneklem

    SvarSlett

Velkommen inn, kjære du.
Hvis det jeg skriver setter i gang noen tanker hos deg så må du gjerne kommentere. :-)

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...