Dronninger skal ikke ha grevinneheng, må vite!

Nå trener jeg apparater på Nautilus! To til tre ganger i uken. Ta av deg hatten, og spis den du som tvilte! Sammen med Elin, en venninne, gjør jeg treningsstudio litt mindre trygt noen morgener i uka. Det beste med dette er følelsen av å ta grep, dernest kommer den naturlige gode følelsen av velvære. Om det gir kroppslige resultater vil jeg vel få se om noen måneder, men kan jo ikke tenke meg annet.
Vi ble rullert inn i fellesskapet på Nautilus av Inger Johanne, en streng, men veldig snill godt voksen dame som jobber på Alfheim. Hun følger med oss, og senest i går fikk jeg streng beskjed om å løfte vekta rett der jeg intetanende trodde jeg var i ferd med å få kontroll på kommende grevinneheng. Ikke var jeg helt på høyde når det gjaldt mageknuseren heller. Men øvelse gjør mester, og snart er jeg der!
Den største utfordringen er å holde ut, være trofast mot egne løfter, egen kropp og egen selvfølelse. ”Jeg elsker å trene, og jeg kunne ikke tenke meg annet enn å holde kroppen i form.” – dette er hva jeg sier til meg selv foran speilet hver morgen og hver kveld. Verden vil forføres med vakre ord, jeg med!
Eirin

Samlemani

Jeg samler på mennnesker og opplevelser som gjør hjertet mitt større.

Eirin

June Vernov

Noen ganger savner jeg June. Mitt alter ego, mitt pseudonym i egen spalte i Bladet Tromsø i 2008.  Jeg savner å tvinges til å mene, og jeg savner den responsen jeg fikk når hun sto på trykk annen hver lørdag. Jeg tenker av og til på hva det skal bli til med June, og jeg tror jeg er i ferd med å finne svaret.

I allefall skal jeg legge ut June sine tanker, tekstene, på egen blogg.

Eirin

Med Hjertet

Jeg etablerer for tiden mitt eget firma. Det heter Med Hjertet og jeg skal ha det som ståsted for det jeg skriver. 

Et tilbud vil være hjelp til å lage en minnebok til glede for kommende slekter. Vanlige menneskers livshistorier i bokform, med et opplag den enkelte oppdragsgiver ønsker. I utgangspunktet barn og barnebarn.

Noe annet blir tekster og artikler til magasiner og blader.

Etterhvert kommer både logo og nettside og alt som hører med. Men jeg har det ikke travelt. Her er det virkelig snakk om at veien skal bli til mens jeg går, jeg skal jo holde på med dette lenge.

I mens koser jeg meg med mamma si bok som vi skriver sammen, jeg skriver blogg og jeg har små oppdrag.

Selvfølgelig skal vi få til det!

http://www.nordlys.no/kultur/article4321037.ece

Nå foreslås Tromsø som byen som skal arrangerer den internasjonale Grand Prix til neste år. Hvis Alexander Rybak tar hjem seieren i år, vel å merke. Selvfølgelig skal vi kunne klare det! Vi hadde Mandelakonsert, og vi trodde til det siste at vi skulle kunne arrangere O L 2018.

Jeg går for det! Og du må gjerne komme og bo her den helga!

Eirin

:-)

Selg den jordbæra du har!

Det må vel kunne kalles en vellykket helg for fruen når jeg både fant ei ny venninne, fikk høre fantastisk musikk, spist godt og shoppet nødvendig rekvisita til kropp og sjel?

Når jeg i tillegg fikk en interessant byvandring med profesjonell veiviser, og kaffe, ispedd god samtale med en idealistisk gallerieier om de viktige ting i livet, på Bakklandet, må jeg si meg veldig fornøyd.

Og da har jeg heller ikke tatt med spennende foredrag med Ketil Andre Åmodt og Ingebrigt Sten Jensen. Den siste falt mest i smak hos meg og greide faktisk å få fram både tårer i øyekroken og forvissning om at ”de jordbærene jeg selger” er de beste. Sagt med andre ord, gresset er aldri grønnere noen steder, det er kun et optisk fenomen. Vær fornøyd med det du har, og selg det med stolthet.

Nordbohus holder Storting på ulike steder i landet. I år ble det på hjemmebane, i Trondheim. Her ligger Kjedekontoret og her ble firmaet startet for 24 år siden av blandt andre Finn Hjulstad. Finn gikk av 1. mai og overlot direktørjobben til Per Arne Bakken. Styret har gjort et klokt valg og det sees veldig lyst på framtiden.

I helga ble det lansert en ny huskatalog, og den er nok langt over det beste i utlandet, i all beskjedenhet. Nå blir det med stor glede og veldig mye stolthet jeg kan anbefale nytt hus, ditt livs største økonomiske valg, fra Nordbohus.

28. mai legges katalogen ut på nett, og jeg skal gi deg beskjed når det skjer.

Alt sett under ett er det de gode samtalene som står igjen når helga skal summeres opp. Flotte folk og gode samtaler kan man finne overalt, det gjelder bare å se etter. Ta vare på øyeblikkene!

God uke ønskes deg fra meg.

Eirin

Ny bil!!

Jeg har kjøpt meg bil! Helt på egen hånd. Og det kjennes så deilig og så rett. Det håndtrykket jeg gav bilselgeren på torsdag var med hjertet, for å si det sånn. I dag skal jeg hente den. Bilde kommer når jeg får den for meg selv. Det er en helt typisk "Tromsøbil", md firhjulstrekk og lett og parkere. Den er knallrød og det er jo en helt riktig farge når man starter firma som heter Med Hjertet. For spesielt interesserte må det jo sies at det er en Subaru Justy, 1997 modell. Den hadde gått 67000 km, og det er lite!

Trondheim

I morgen tidlig kl 7 reiser vi til Trondheim. Litt for tidlig for ladyB, spør du meg, men avgårde bærer det. Nordbohus har Storting hvert andre år og nå er det tid for det. Jeg har vært med en gang før og vet at jeg bare kan glede meg. Trivelige folk, god mat, gode foredrag og god musikk er noe av det som venter. Jeg ser også fram til "medbrakt-turen" og etter den, muligheten for å gå i en annen by for å se på livet og menneskene der.

Gleder meg til å sitte på Solsiden med kaffe og forbuden kake som skal nytes for anledingen. Jeg skal ta bilder og lage en liten reiseskildring når jeg kommer tilbake.

God helg til alle!

HotellEirin

I morgen ettermiddag skal jeg på min første opplæringsvakt på Saga! Jeg gleder meg til det. Det eneste jeg ikke slapper helt av med er at uniformen min ikke er kommet og at jeg alikevel må stille i svart bukse, svart dressjakke og lyseblå skjorte. Daa, som om jeg har det! Bohemen, er vel ikke med i Logen, er hun vel?

Jeg ser fram til selve jobben. Tror at vertskapsEirin, får sitt her. Her kan jeg bruke mine gode kunster fra tiden i "Du skal høre mye". En del av produksjonsleder jobben som jeg både likte og faktisk ikke er helt ferdig med.

En annen fordel er jo at jeg oppriktig tror at jeg får muligheten til å skrive når jeg er på nattevakt.

Og så må jeg få nevne at hotellansatte får Meget gode priser på hoteller i samme familie rundt om i hele verden. Blir du med til London, kanskje?

Utstillingen

Et annet prosjekt jeg har på gang når det gjelder skriving er Utstillingen. 1. oktober stiller vi ut, Kari Slaattelid sine maleri, Yngve Olsen Sæbbe sine foto og mine tekster. "Kjærligheten til Tromsø" heter utstillingen, og det hele skal foregå på G.

Jeg har blandede følelser og grugleder meg. Med trykk på grue, kjenner jeg. Prestasjonsangsten står som en nordavind fra Balsfjorden og jeg klarer ikke finne trylleformelen for å få den til å løye. Men, en annen forfatter har fortalt meg at kunstnerisk angst er en god drivkraft og jeg trøster meg med det.

Innvitasjon til utstillingen kommer!

Skrivekurs

For et år siden kjøpte jeg meg et skrivekurs fra Norsk Forfatterutvikling. Jeg hadde det for travelt til å komme i gang da, men nå har jeg funnet ut at jeg må ta "eksamen" før oktober, så nå har jeg satt i gang. Det hjelper med litt press også.

Det er bygget opp slik at jeg skal levere inn oppgaver, og kanskje jeg publiserer litt her inne også. Hvem vet. I alle fall hvis jeg får stjerne i margen av læreren min. Nå tenker jeg plott og skriver dem ut.

Oppussing og andre prosjekter.

Jeg holder på å pusse opp en gammel komode, den som sto i yttergangen. Den er syrelutet, og det skal man jo ikke være nå for tiden. I går ble kvistlakken lagt på, og i dag ble den grunnet. Den endelige fargen heter vårdag og er en dus nydelig blåfarge som passer godt på vårt kjøkken der komoden skal stå i sitt nye liv. Bilde kommer når prosjektet er fullført. 

Ellers har fjernsynet fått sitt eget rom her i huset, og selv om litt av stuen måtte ofres, er dette det lureste grep vi har gjort på lenge. Soner, er tingen! I alle fall er soner godt for min psyke. Det å slippe lyden av fotball og lyden av Disney, og heller kunne skrive eller lese en bok, er balsam for sjelen.

Det ser ikke ut her i huset nå om dagen. I og med at stuen pusses opp ligner det hele mer et verksted enn et hjem. Kanskje var det derfor jeg endelig, etter gud vet hvor mange år, i dag gjorde den siste ryddebiten på arbeidsrommet. Nå heter det hobbyrom/gjesterom og døren kan nå trygt stå åpen. "Dæken æ e godt tell å kløyve kubba", og rydde arbeidsrom. Når jeg bare vil.

Våren, jeg ser den nå.

Nå er våren her, ingen tvil om det. Tromsøsnøen smelter og livet spirer fram både ute, og inne i lengtende hjerter.