Blues som blir jazz og gode fortsett.

For tiden er Tromsø, og livet blått. Ute er det blått lys og den svarte natta kommer tidligere og tidligere på kvelden. Fra stuevinduet ser jeg en blå fjellside i Tromsdalen på andre siden av sundet.

I sjela er det blues. Der bor de lange tankene som krever god tid og god plass. Bluesen eier mørketia og opptrer med streng eiermine hvis andre farger og andre rytmer prøver seg.

Jeg opplever det vakre blå Tromsø som en bonus for at jeg holder ut her om vinteren, og jeg opplever bluesen i sjelen som en rikdom. En gave til sjelen fra skapende krefter. Min travle sjel som resten av året har prosjekter og avtaler på løpende bånd hilser velkommen de store late tankene som er tunge i sessen og langsomme i svevet. Jeg lar dem ta seg til rette og gjøre sin jobb nå i den blå tia.

De pløyer dypt og snur kanskje opp/ned på sannheter som har sittet i siden januar i fjor og føler seg trygge og hjemmevante i min sjel. Bluestankene er av natur mer åpne for å kjenne på sorg og smerte og gir meg derfor mulighet til å se andre og glemme meg selv litt.

Jeg leser med blå øyne om Bymisjonens arbeide og lurer på hva jeg kan gjøre. Kampen mot hiv og aids vil jeg være med på å vinne. Et sinne mot reklame som prøver å innbille oss, og ikke minst unger, at julegaver skal være dyre for at mottaker skal bli glad, tar meg. På trass tenker jeg at jeg skal gi alternative gaver eller lage alt jeg gir. Bluesen gir innsikt, innbiller jeg meg.

Bluesen skal få leve godt i sjelen helt til 3. juledag. Da skal jeg på Skarven på Romjulsjazz. Her skal jeg nyte hver lystig tone og hver gode samtale og hente krefter til å gå sakte mot våren.

Men først skal jeg velge meg et prosjekt som tenker større en meg selv og gi av meg og mitt her.

Til helga er det første søndag i advent. God blå adventstid til alle!

June Vernov