Fiesta, humor og Penya!

Fiestaen i Alfaz går over  5 dager. Da har skolene stengt og butikkene reduserte åpningstider. Hver dag er like intens og har sitt eget tema. I går gikk humorparaden, i dag er det blomster som er tema, og i morgen lys. Onsdag skal den store Kristusfiguren ”luftes,” som de sier her. Det kreves 32 menn for å bære den, og det er sagnet om den som er den egentlige grunnen til at Alfaz feirer Fiesta akkurat nå. Det skal jeg finne litt mer ut av, men i dag skal du få  lese det jeg i går fant ut om Fiestaen og Penyaer.

En Penya er en vennegjeng som har holdt sammen siden ungdommen. Det er nesten umulig for nye å få innpass i en Penya, og de tar godt vare på hverandre. Hver Penya har sitt sentrumslokale som de åpner kun denne uken i året. Noen må leie, mens andre eier sine egne. Lokalene har det felles at de er på bakkeplan, ligger i sentrum og ser ut som en lokal ungdomsklubb hjemme. Gamle kasserte sofaer, dempet belysning og selvdekorerte murvegger. Men her holder de hus i en uke i strekk. Her spiser og drikker de sammen. Her forbereder de sin deltagelse i opptogene.  Under festlighetene er det mulig for oss andre å stikke innom for fri flyt av prat, drikke og mat. Det er en utenlandsk Penya i Alfaz, og den er norsk. De har holdt sammen i over 20 år ,og i dag bor kun to av dem i Spania. De andre setter av denne uken hvert år og kommer ned til venner, Fiesta og møte med sitt  gamle spanialiv. Gjennomsnittsalderen ligger på rundt 35-40 år. De lokale spanske Penyane har større spredning på alder, og her er både små barn og besteforeldre med.

I opptogene finner hver Penya på sitt eget tema, og så er det en jury som kårer årets beste innslag. Og det mangler ikke på fantasi og gjennomføringsevne. Mange av gruppene stiller med egne musikalske innslag, alle har kostymer og alle lager mye lyd. Barn, undom, voksne og eldre, alle er med og bidrar for å gjøre årets høydepunkt til tidenes beste, hvert år. Her er spark til tv-programmer, hyllest av fotballhelter, hele myggsvermer og mye annet som en norsk førstagangstilskuer ikke helt forsto. Innimellom dukker det opp korps og band med glade spanske rytmer. Også den spanske kulturen med tyrefektere og flamencodansere er med.

Opptoget går fra Casa de Kultura til Kirkeplassen gjennom gamlebyen. Dette er med på å skape den gode stemningen. Her er gatene så trange at jeg som tilskuer får hele opptoget med både lyd og farger helt under huden. Gamle bygninger, lun og mørk høstkveld og glade spanjoler i alle aldre er med på å gjøre dette til en stor opplevelse.

Etter opptoget som varte i om lag 2 timer slapper alle av på sine Penyaer. Men så må neste opptog planlegges, og i dag er det blomster det handler om. Jeg gleder meg!

Eirin, Alfaz del Pi.

Stein omgitt av fruktige damer.

Alle bildene er tatt av Birthe Granstrøm.