tirsdag 6. oktober 2009

Hevnen er noen ganger søt, i ettertid.




Jeg har hørt en gammel historie, som kanskje kan være helt sann, om en meget bestemt dame i Vesterålen et sted.
Han var ung og ville ut i verden, England ble målet. Der skjedde to viktige hendelser omtrent samtidig. Han forelsket seg hodestups i verdens flotteste jente, og han fikk akutt hjemlengsel. Aldri hadde vel Vesterålen vært grønnere, større og mer urbant enn den kvelden hun endelig sa ja til å bli med han hjem til Norge og Vesterålen. Dette var rett etter andre verdenskrig, så reisen var lang og bestemmelsen var i grunnen nokså endelig.
Historien sier ikke så mye om hjemreisen til de to turtelduene. Ei heller hva hun følte da sannheten gikk opp for henne. Og hans sjelekvaler har vel ingen tenkt så nøye over.
Det sies at hun tok hevn ved å ikke lære seg norsk, gi alle barna engelske navn og konsekvent bare snakke engelsk med dem. Og den dag i dag kan man høre at barnebarna har en umisskjennelig aksent, er det blitt meg fortalt.

6 kommentarer:

  1. Hm...litt av en historie...og litt av en hevn:) Stakkars unger:)

    Nå skal jeg på med ullunder og gå tur.
    Sørøstlig kuling gjør det kaldt her..
    Fin kveld til deg:)

    SvarSlett
  2. Hej.
    - Jag gillar den här bilden. Spännande. Den låga vinkeln från vattnet skapar ett fint djup.

    /Mats

    SvarSlett
  3. Takk Mats!
    Det var en uventet og hyggelig kommentar.
    Eirin

    SvarSlett
  4. Sikkert fint i Vesterålen...Syns historien også seier noko om at ærlighet varer lengst ... Men kanskje mannen ikkje hadde fått dama med seg då... Lurer på det samlivet der... Nei, det var no voldsomt så mange tanker det satte i sving..

    SvarSlett
  5. Selv synes jeg dette er en nydelig kjærlighetshistorie. Jeg ser for meg alt han forteller henne i sin forelskelse og sin desperasjon. Jeg ser for meg hennes forventning og overraskelse. Men mest av alt ser jeg for meg at de er glade i hverandre. Hun blir jo, og de får barn sammen, og Vesterålen er ikke verdens ende. Og så vet jo jeg at barnebarna er noen flotte mennesker, aksangen til tross. ;-)

    SvarSlett
  6. Eirin, jeg er enig med deg. Det er sterke spor av kjærlighet i denne historien. Hun hadde da sannelig et valg, og valget hun tok, var å bli. Det er ikke alltid det er klokt å ri prinsipper, kanskje aærlig ikke når det innerst inne er hjertet som bør vinne?

    SvarSlett

Velkommen inn, kjære du.
Hvis det jeg skriver setter i gang noen tanker hos deg så må du gjerne kommentere. :-)

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...