June Vernov, på oppfordring.

Studentene kommer til byen!

Nå fyller de byen igjen, du støter på dem over alt. De kommer ofte i flokk, og de vises. ikke bare er de unge og vakre, men de kler seg spennende og nytt.

Oktober er tiden for endringer. Ikke bare er det den tiden hvor en uskyldig sommer har innledet en flørt med en ubarmhjertig vinter,  -og vi vet jo alle hvordan det forholdet utvikler seg, det er også tiden hvor  tusenvis av studenter skal tilpasse seg nye steder og erfaringer.

I Tromsø regner vi 10 000 studenter, en betydelig andel av byens befolkning. En horde ville vi sagt hvis alle disse hadde bestemt seg for å gå gjennom Storgata på samme tid. Og hadde de ropt slagord og holdt plakater i hendene så hadde vi nok sendt både avis, radio og tv for å få det med oss. Hva ville budskapet vært? Kanskje hadde vi latt oss overbevise av det de hadde å komme med. Vi ville i alle fall ha lånt øret til stemmene.

Tenk deg at du er i byen og handler og har det egentlig litt travelt. Så blir du plutselig var en endring i luften. En ubestemmelig duft av noe du synes å dra kjennsel på. Du kjenner deg glad og opprømt. Det sitrer liksom i kroppen. - Er det våren tenker du, selv om du vet at det er oktober. Den måneden da rosebuskene dør og sneen legger seg på Tromsdalstiden og du vet hvor det bærer hen.

Likevel vil ikke denne deilige følelsen slippe taket, duften er der ennå. Og så med ett, som var det magi, kan du plutselig se ting du aldri har sett før. Du ser duftene som kommer fra alle studentene og skoleeleven, fra all den ungdommen du med ett blir oppmerksom på. De som fyller storgata og kafeer og bokhandlerene  og klesbutikker. De som bare plutselig er der nå om høsten. Du ser østrogen og testosteron fra disse og vet at det er det du ser. 

Du skjønner at du faktisk er den eneste som ser dette. Den eneste som i dag fikk denne gaven. Du fikk en vakker tone sendt deg fra din egen ungdomstid for at du skulle bli minnet på at Tromsø er en heldig by som får huse 10 000 studenter og enda flere ungdommer litt yngre enn disse.

Måtte ungdommen drømme om en bedre verden, om kjærlighet og fred på jord. Måtte de ta plass og spille sin musikk og leve med hele seg i byen vår. Vi trenger positive ungdommer fra hele verden som gir av seg selv. Vi er en by som vil mye, og et folk som har mye  gi. Å huse og sette pris på ungdom er en vinn vinn effekt. Gi meg en daglig dose med duften av unge hormoner.

Ungdommen skal more seg. Siden kommer så meget., sa Bjørnstjeren Bjørnson. Så rett han hadde.

June Vernov