mandag 31. mai 2010
Informasjonspause
Jeg har i tre år nå vært en aktiv bruker av Facebook. Nesten hver dag har jeg fortalt venner og bekjente om det jeg har tenkt og gjort. På Facebookmåten, selvfølgelig. Ikke det personlige, det private og det som bare tilhører meg og de helt nære. På samme måte har jeg hver dag i tre år lest og lagret lett informasjon om hva bekjente og venner tar seg til.
I helga sa det plutselig stopp. Hardisken i hodet er full. Jeg vil ikke lagre mer av denne typen informasjon, ikke akkurat nå. Jeg tar en pause.
Jeg vil gjerne ha kontakt med gode venner og vil mer enn gjerne ta del i deres liv, deres sorger og gleder. Men Facebook skal jeg ha pause fra. I alle fall til over sommeren. ;-)
Og så vil jeg ha tid til å blogge. For facebook kan bli en tidstyv, jeg ser det.
Er du på Facebook? Hva tenker du om det?
Alt godt på en regnværsmandag.
Med Hjertet
fredag 21. mai 2010
Skulleburder, uønsket!
Våren og pinsen på Senja.
I dag starter pinsen. Tre hele dager med fri nå i brytning
mellom vår og sommer. Uansett vær er muligheten tilstede for både turer og
annen god aktivitet ute.
Men kan vi være enige om en ting? Vi legger fra oss alle
Skulleburder. Alle ting vi skulle og burde ha gjort.
Denne pinsen skal vi nyte. I de nærmeste dagene skal vi
bevare vårt hjerte, og gi det gode kår. Vi skal puste med magen, og fokusere på
det gode. Vi skal være dronninger i eget liv og holde hoff med oss selv, og de
som gjør oss godt.
God klem, og god pinse fra Eirin ;-)
torsdag 20. mai 2010
Dronninger i Kongens By.
Dronningens livgarde i Kongens by.
Nå har tiden gått, og jeg skriver sjelden brev. Nå skriver jeg e-post. Lone er byttet ut med Lene og møtepunktet var ikke et ønske om brevvenn i et barneblad, men hver sin blogg i det store bloggland. Sakte med sikkert ble små kommentarer på gode innlegg til nysgjerrighet for mennesket bak bloggen, og vi gikk over til å skrive e-post.
For å gjøre en lang og innholdsrik historie kort, ble vi noen uker etter jul enige om at vi skulle møtes. Jeg skulle komme til Danmark, og Lene som nå har gjort landdame av seg skulle ta seg inn til byen i sitt hjerte, København, som vi hadde hørt skulle være et godt sted for et viktig toppmøte.
Torsdag for en uke siden dro jeg av gårde, bagasjen booket helt til København, men med mellomlanding og flybytte på Gardermoen og i Ålborg. På Gardermoen hamstret jeg norske spesialiteter som tørrfisk og speket reinkjøtt, som en litt morsom syretest om du vil.
I København sto Lene, som jeg kjente så godt, men aldri hadde møtt, og ventet på meg. Klart jeg var spent, klart jeg hadde sommerfugler i magen. Jeg skulle jo være sammen med henne helt til søndag, og vi skulle dele hotellrom. Min mor som i slike tilfeller sitter på skuldra mi og snakker om alt det skumle som kan skje var uventet stille, men jeg visste godt hva hun tenkte. –Var dette så lurt da?
Og lurt var det! Vi fikk tre dager med mye latter, gode samtaler og god mat fra mange land. Vi gikk og gikk, og shoppet til kontoen sa fra om underernæring og inntørking.
Det saltspekkede reinkjøttet måtte jeg dele, men tørrfisken fikk jeg ha helt for meg selv. Sushi liker vi begge to. Og gleden ved det italienske kunne vi dele fult ut. Jeg er den impulsive, Lene den fornuftige. Lene er den som gir mot, og begge ser vi muligheter. I løpet av tre dager fant vi en god venninne som er lik på mange områder, men som også fyller ut der det trengs. En venninne som vil gå med videre på veien, selv om avstanden er stor rent fysisk.
Vi har funnet et felles prosjekt, og har fått et litt rikere liv begge to. Klart man skal tørre å gjøre nye ting. Klart man skal gi av seg selv.
Og til sommeren er det klart for nytt møte, denne gangen på Senja, blant høye fjell.
Her kan du lese om Lene sin opplevelse av vårt møte.
En god torsdag til deg, der du er. Gjør det du lurer på om du skal tørre. ;-)
Eirin
onsdag 19. mai 2010
Rakerplenenmuffins!
Gutta er ute og raker plenen. Jeg lager Rakerplenenmuffins, det synes jeg de fortjener.
Og da må det bli sjokolademuffins.
Kos deg du også, kvelden er ennå ung, og det er du med. ;-)
Eirin
Foto:Erik Hannemann
B
Jeg ble ikke A menneske over natten. Jeg la meg med de beste intensjoner, men våknet og skjønte at jeg ikke var i mål, ennå. Det blir en kamp mellom den gode vilje, en kropp med vaner og behov, og en ånd som ikke riktig vet, men prøver å tilfredsstille dem begge. En helt vanlig sak med andre ord.
Måtte dagen din bli den aller beste. Vi har bare øyeblikket, lev det slik at det gjør godt.
Eirin
tirsdag 18. mai 2010
A eller B?
-Det er nok på tide å legge seg nå, tenker jeg, etter å ha kastet et blikk på klokka. Det ble sent i kveld også. Og jeg som hadde tenkt å bli A menneske! Stå opp tidlig, liksom eie morgenen og dagen. Gå tur med Cora og skrive blogg før huset våkner til liv. Tror jeg begynner med det på mandag... Men vent litt, da er det jo feriedag.
God natt til alle de som har kontroll, og en deilig natt til oss andre.
Eirin
;-)
søndag 16. mai 2010
Hurra for 17 mai!!
Jeg vil ønske dere alle en riktig god 17 mai! Det er en dag vi kan bruke til å huske på at vi har mye å være takknemlige for, vi som bor her i dette fantastiske landet, Norge.
Jeg håper du feirer den slik det er best for deg og dine. At gleden får være sentral, og at gode minner blir produsert både som øyeblikk bevart i hjertet, og bilder.
Jeg får nok en varm dag, den varmeste her i Tromsø på all den tid jeg kan huske. Det er meldt 21 grader, og jeg har hengt bunaden tilbake i skapet, det blir for varmt med vadmel.
Nå kjenner jeg at jeg gleder meg. Flaggene er strøket. Både jeg og Regine har lagt fram klær. Det blir frokost på verandaen, tog i solskinn og grilling til kvelds.
God og glad 17 mai til dere alle.
Eirin
onsdag 12. mai 2010
Sånn er det med den saken!
Jeg har sjekket det ut, de har feiring av 17 mai på Sjømannskirka i København. Jeg kan jo bli askefast på søndag. Jeg er jo ikke pessimist, det vet du vel, så når sant skal sies er det faktisk det jeg egentlig har lyst til.
Jeg har et sukkerspinnforhold til nasjonaldagen. Det blir veldig fort litt for mye, og helt klart nok nesten med en gang. Jeg synes i grunnen det har tatt litt av med feiringen her hjemme, hvis jeg skal være ærlig. Vi skal liksom overgå oss selv i norgasme fra år til år. Nå snakker jeg ut fra min egen erfaring som byjente i en mellomstor by i Norge. Det skal feires fra tidlig morgen til sene kvelden og man skal helst henge med i bunad, nystøkte flagg og et lykkelig smil om munnen.
Så kunne jeg vel holdt mitt eget tempo, laget mine egne tradisjoner og holdt mine utidige meninger for meg selv? Dette er jo på høyde med å banne i kirka, må du vel skjønne. Å nei du, så enkelt er det ikke. Jeg har jo barn som skal kles opp, strykes flagg for, vekkes i tide til toget, bespises med 17 mai frokost de knapt husker etterpå, kjøres avgårde til toget, et tog som skal sees, og et til. Det er faste kaféer og skolearrangement man er ventet på, det er besteforeldre som skal se de nystrøkne og så er det jammen meg plutselig et tog igjen.
Alt dette skjer i all slags vær med overstadige folk over alt. Jeg er her jeg sitter tilbøyelig til å si at dagen preges av en unaturlig sammenstiming av folk. Med forventninger som aldri blir oppfylt. Jeg har en formening om at alle sammen etterpå sitter der med ketchup på finstasen og spør seg selv, hva var det egentlig som skjedde?
For ikke å snakke om bunad og denslags. Enten er bunaden for kald eller så er den for varm, uansett er den høyst sansynlig for trang. Det er det alltid for sent å gjøre noe med.
Jeg har noen år vært så heldig å jobbe på dagen, det blir liksom noe annet. Da kunne jeg ta for meg galskapen og være med på å gi den en mening for noen. Det satt noen der hjemme og ville at vi i statskanalen skulle gi dem feiringen i små spiselige porsjoner.
Men jeg er oppriktig glad i denne dagen, i landet mitt og i friheten vi har, selvfølgelig er jeg det. Jeg skulle bare feiret den på Ylvingen, eller Sommarøya eller Senja eller på en fjelltopp i nærheten. Eller som jeg har et hemmelig ønske om i år, i Sjømannskirka i København.
Ha en god onsdag du også. Jeg skal avgårde med 10 åringen og kjøpe søttnemaiklær.
Eirin
tirsdag 11. mai 2010
Vårtur til København.
Venninneturer er balsam for sjelen, og godt for dagliglivet på lang lang sikt. Jeg er velsignet med mange gode venninner og har tatt noen jenteturer både til nære og fjerne destinasjoner opp gjennom årene. Det trenger ikke være lange turen, vi fyller den med innhold vi jentene.
I København er jeg lovet 15 grader, og for ei Tromsøbærte er det nesten som sommer å regne. Jeg kjenner det i hver fiber i kroppen at jeg skal kose meg med hele meg. Utecaféer må det bli, hver eneste dag. Tenk å få leke litt med våren, også i år. Italiensk mat står på programmet på lørdag, mer synes vi ikke vi skulle planlegge. Det lover godt!
Så er det hjem til 17 mai, hvis jeg ikke blir askefast i Køben!
Alt godt fra Eirin
-som håper du også får reist litt på deg.
Bildet viser vakker vårstemning i København
foto: Lene Frandsen
Abonner på:
Innlegg (Atom)