Gult er visst mer enn kult

Sitrusfrukter er sanselige på så mange måter

En venn for livet
Sitrusfruktene har alltid fascinert meg. Med sin farge, sine sterke dufter er de et syn for øyet og godt for sjelen. Jeg har spist appelsin både hjemme og på tur ut til fjell og fjære, jeg kjøper klementiner til jul og fikk grapefrukt med sukker på hos min bestemor da jeg var lita. Sitrusen har jo alltid vært en del av mitt liv, og det året jeg bodde i Spania var jeg så heldig å bo midt i en appelsinlund, og fikk oppleve blomstringen på skikkelig nært hold.

Den lille gule
I dag er det lillebroren til appelsinen, sitronen jeg vil slå et slag for. Denne gule ualminnelig syrlige frukten som vi alle kjenner, men kanskje bare bruker i liten grad. Til helt nylig har jeg brukt den som pynt og tilbehør til reker, noen ganger i te og som smakstilsetter på fiskeretter. Altså må den kjøpes inn fra tid til annen, og rekker noen ganger å bli både innskrumpet og gammel på mitt kjøkken.

Sunnhetens apostel, på en måte
Men ikke nå lengre! Jeg har nemlig fått vite at sitronen er godt for det meste. Den gule frukten sies å være effektiv i behandlingen av revmatisme, leddgikt, høyt kolesterol, fordøyelsesbesvær, forkjølelse og influensa. Les hva NRK sier her. Og litt mer synlig skal det også gi vekttap, bedre hud og redusere stress. Det kan du lese hos Nytt Norge her.

Visste du forresten at buddhistene ser på sitronen som en av de tre velsignede frukter? (De andre to er fersken og granateple)

Så nå kjøper jeg gule sitroner, og ikke bananer, i lange baner og drikker lunkent vann med sitron i hver eneste morgen. Og om det hjelper, det vil tiden vise.

Har du sitronerfaringer av det gode slaget?

For akkurat et år siden.

Altea

"Eirin Bjørnstad

oppdager Spania, litt etter litt. I dag Altea. En sjarmerende gamleby med en orm av små trange gater som ledet opp til en topp og en kirke med blå kuppel. Her er et yrende liv på kvelden med caféer, butikker og salgsboder. Og 28 grader kl 23.00. Må klype meg i armen, jeg skal bo her et år! ;-)"

Dette er hentet fra Facebook for akkurat et år siden! I tre dager hadde jeg bodd i Spania, mitt nye land for et år. Dette var mitt første møte med Altea som etterhvert skulle bli den byen jeg dro til hver tirsdag for tapas og venneprat.
Jeg har lyst til å samle ord og bilder etter annerledesåret. Det å bo i utlandet var en fantastisk ting å gjøre, jeg vil hente opp minner og de gode inntrykk når jeg måtte trenge dem.
Og jeg sier det igjen, hvis du bare lurer littegranne på om du skal gjøre noe lignende, gjør det! ;-)
Alt godt fra

Eirin

Dagen i dag.

Da er ferien over og jeg er tilbake i byen etter Spania og Senja. Jeg har planer og prosjekter på gang og gleder meg til høsten og Tromsølivet igjen.

I dag har jeg jobbet ivrig og tatt tilbake verdens flotteste Arbeidsrom. Det har vært noens hjem i et år mens vi var i Spania, og så fikk gutta disponere det til data/brødre bule i sommer. Nå er gutta på plass i Kristiansand og Volda og mor får tatt kontroll over sine enemerker igjen.

Utsikten fra andre etasje er upåklagelig! Byen ligger der for mine føtter. Jeg ser Ishavskatedralen og Tromsøbrua. Jeg ser fjellheisen gå opp og ned. Jeg ser Hurtigruta komme og gå, og der tror jeg jammen meg at badebåten Vulkana er på vei sørover med dagens heldige gjester.

Sitter godt gjør jeg også. Jeg har nemlig overtatt ene studentsønns dyrkjøpte kontorstol. En stol av et helt annet kaliber enn min gamle som jeg nå har gitt videre til min datter. Rang og orden må det være.

I tillegg er det sommer i nord og himmelen har godværsskyer på.

Sånn er min dag i dag.

Alt godt fra Eirin

Ferie!

Et lite stykke Senja!

Og så var det Senjatur igjen, to ukers ferie denne gangen. Jeg gleder meg til å senke skuldre, og til å stulle rundt i min egen verden. Jeg gleder meg til å gå turer i fjellet, og jeg gleder meg til å fiske fra båt. Jeg ser virkelig fram til gode menneskemøter, og jeg blir glad med tanke på prosjektene mine. Jeg håper det dukker opp dominobrikker, og jeg vet det dukker opp muligheter hver dag.

Alt godt til deg der du er.

God sommer til deg!

Det er bare 10 dager igjen av mitt annerledesår i Spania. Og hva gjør jeg? Jo jeg sitter inne og gjør ferdig eksamensoppgaven jeg skal levere på Gjestfriheten 27. juni. Jeg har bare meg selv å takke. Slutten av juni har virket som en evighet unna, og alvoret har ikke gått opp for meg. Så her sitter jeg. Men som mange andre så jobber jeg best under press, og får gjort det jeg skal.

Utenfor hører jeg Regine og venner som koser seg i bassenget, det er en salig fryd i slike sommerlyder også. Når sant skal sies får jeg fort nok av stekende sol og finner ofte veien til skyggen. Så da kan det i grunnen være like greit at jeg sitter her når det er som varmest. Jeg har gode arbeidsforhold, nok med isbiter og vann og et internett å rømme til når det trengs. Og ettermiddagen og kvelden, de skal jeg nyte utendørs, slik vi kan i Spania i juni.

Den siste tiden har jeg hatt mange flotte opplevelser, både med Spania og med mennesker jeg har møtt. Du vet, menneskemøter...! Vet at jeg kommer til å fortelle om dette etterhvert. Og for litt siden var jeg på lavkarbo kurs på Akinon, og har faktisk lagt om kosten, over natten. Nå prøver jeg det ut på meg selv og så kan jeg anbefale andre på sikt. Men så langt virker det meget godt på både sinn og skinn.

Det nærmer seg oppbrudd, og planer for pakking er lagt, men hvordan i all verden skal jeg få med meg hjem alt jeg eier og har. Og jeg som nesten ikke har kjøpt noen ting. Kan du skjønne hvordan det går ann?

Siste uken i juni blir på Østlandet, hos venner og på NLP kurs. Så er det hjem til det kjære nord. Tromsø og Senja, folk og fe. Jeg gleder meg til det, men kjenner her jeg sitter på en liten sorg over å skulle forlate det som i nesten et år har vært mitt liv.

Jeg kommer tilbake! Tråder er spunnet, Spania er blitt litt mitt!

God sommer til alle som leser min blogg. Jeg er på plass igjen til høsten.

Alt godt fra Eirin

Et paradis på jord.

Jeg savner hytta på Senja, jeg kjenner det i hele kroppen. 

Mine damer og herrer!

Jeg hadde bare lyst til å si noe om det du vet, litt sjølironi må man jo ha;

premenstruelle spenninger. PMS, med bl.a. humørforandringer med nedstemthet og irritabilitet, sammen med en følelse av oppblåsthet i kroppen, er ikke uvanlig de siste dagene før en menstruasjon. Årsaken er langt på vei ukjent, men kan ha noe å gjøre med individuelt varierende måter å nedbryte det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Premenstruelle spenninger varierer, mange vil ikke merke noen forandringer i det hele tatt, mens noen vil ha relativt store plager.

God fredag kveld til alle sammen, uansett tilstand.
Eirin

Det er godt for hjertet å skrive blogg.

Jeg har tatt pause på Facebook! Jada, det har skjedd før, og pause betyr bare pause, så jeg skal nok tilbake dit, jeg også. Men akkurat nå er det deilig med pause. Deilig å ikke måtte holde meg oppdatert på alt og alle for en stund.

Og så har jeg savnet å skrive blogg. Det har vært som om Facebook har tatt av den tiden som bloggen skulle ha. Av den tiden jeg selv skulle ha, jeg og tankene og ordene. Vi tre som trives så godt sammen.

Så hei alle sammen, hei du som fremdeles har meg på blogglista di, og nå vil se at det har kommet et nytt innlegg fra meg. -Hei, du som kommer inn her for første gang! Jeg håper du finner noe som kan gjøre deg litt større, litt klokere, litt mer nysgjerrig enn du var før du kom inn her.

I dette innlegget blir det bare dette, et hei og på gjensyn, en nettklem med håp og ønske om mange gode møter fremover.

Alt godt fra Eirin

En liten ulykke. Men det gikk bra!

Dagen startet med vind ute, og kvalitetstid inne, mor, datter og en hobbypakke med påskepynt fra Panduro. Jeg liker så godt når vi sitter sånn og pusler med hendene, puster med magen, og bare er til i hverandres liv. Neste prosjekt var å lakke tåneglene til hverandre, også en deilig mor-datter ting. Du vet, her i sommerland er lysrosa negler fint både for 12 åringen, og hennes voksne mor.

Midt i idyllen ringer telefonen, og vi får andre planer for dagen. Mann og pappa har kjørt av veien på motorsykkel, MEN sier kjørekamerat, alt står bra til! Selv om ambulansen har hentet, og vi to er ønsket som pårørende på sykehuset. I Spania er de meget dyktige på det medisinske, og meget elendig på omsorg. Nå snakker vi om det offentlige helsevesen hvor ambulansen insisterte på å kjøre den uheldige.

Vel fremme fikk vi ikke komme inn til den syke, vi måtte lure oss inn, og ble kastet på dør igjen. På venterommet kunne vi sitte og ringe den skadde som var plassert i rullestol. Så visste de vel hvor de hadde han, han som ikke kunne spansk og så så skitten ut.

Etter timer på venterommet ble fangen frigitt og kunne kjøres hjem og mates. Forslått med forstuet hånd, med sår og skrammer, men mere flau enn skadet. (mine ord, mine ord...) ;-)

Tusen takk til Hedvik, god venninne her i Spania! Takk for tolking, sykebesøk og selskap på venterommet. Venner blir familien når man er i utlendighet, sånn er det bare.

Alt godt fra Eirin, som nå skal få lakket den andre foten også. ;-)

Med bøker på trapp.

Lørdag og påskeferie fra skolen. Regine og pappaen avgårde til fornøyelsesparken Terra Mitika sammen med en annen pappa, og en annen Regine. Den åpner for sesongen i dag, må vite.

Selv har jeg funnet fram en liten bunke bøker jeg ikke har sett i på en stund. Bøkene ligger nå og venter på meg og en kopp kaffe som snart er klar. Så er det på med solhatt og solbriller og tid for kvalitetstid på trappa i Appelsinen. 

Jeg hører fugler som kvitrer, og surr av lave samtaler på både spansk og norsk i det fjerne. Jeg kjenner duften av appelsinblomst, og lukten av solkrem, og jeg vet at jeg har det godt.

God lørdag til deg, der du er, med stort og smått.

Alt godt fra Eirin

Duften av god helse.

Nye blomster i april.

Jeg har nok fortalt det før, jeg bor faktisk i en appelsinlund. Vi nordmenn som bor her sier at vi bor i Appelsinen for letthets skyld. Daglig lar vi oss oppkvikke av appelsinens orange farge. Det er noe med det! Men nå når det nye høyder her i Appelsinen! Nå blomstet appelsintrærne og bærer hvite vakre blomster. Duftene er som syrin, bare mange ganger strerkere. Biene har det travelt nå, det står om liv. Jeg nyter både syn og lukt og vet at jeg er heldig.

Det kjennes som om duftene alene gjør meg godt. jeg vil vite mer om appelsinblomsten, tenker jeg. Et raskt lite søk på nettet forteller meg hva appelsinblomsten kan være godt for (og mot), og jeg bare vet at jeg skal forfølge dette sporet.

"Antidepressiv, antiseptisk, krampeløsende, bakteriedrepende, hjertestyrkende, cellefornyende, fordøyelsesfremmende og beroligende. Fin ved sjokk, stive muskler og muskelsmerter. Meget god som hudolje for voksen hud og rynker, øker hudens elastistitet. Fin mot arr og strekkmerker."  
Er det rart jeg kjenner at det gjør godt i hele kroppen? Er det derfor jeg faktisk har lyst til å jogge (og gjør det), jeg som aldri har gjort det før. Nå skal jeg ut å finne appelsinbloms i alle varianter. Badeolje, krem, kan det spises...?

Ha en deilig dag med gode dufter og gode planer, du også.

Alt godt fra Eirin

Røverdatter og ritualer.

Åsanden, på Senja.

Hvert år når mars har planer om å bli april og det ligger løfter om vår i luften bare må jeg ut og gjøre mitt vårrituale. Nå snakker jeg om hjemme og nordnorge. Jeg snakker om Tromsø og Senja hvor vår er porøs gammel sne, varme solvegger, bare veier og bekker av smeltevann. Jeg snakker ikke minst om den tiden da det igjen er mulig å komme seg ned til havet uten å grynne til kness.

Og da, når våren ligger i luften tar jeg en tur i fjæra for å utføre mitt faste rituale, vårhylet. Jeg gir alt, og hyler et innestengt primalhyl rett fra mage, lever og rogn. Jeg bryr meg ikke om hva det låter som det som kommer ut, for ut skal det.

Da kan våren komme! Våren og sommeren, og alt som gir liv til naturen og kalde skrotter.

På dagens bilde kan du se at jeg har med meg Cora, Regine og venninne Hanne. Jo flere, jo bedre!

Alt godt i ditt møte med våren som vil komme til hele landet, æres ord!

Eirin

En reisende

Jeg liker å reise, å være underveis. Livet selv er en reise, synes jeg. Jeg er alltid underveis. Mot nye mål, mot nye stoppesteder på veien. I dag, her og nå, er stoppestedet et kjøkenbord hos venninne i Oslo. En god venninne som huser en reisende coachstudent som skal på samling denne helgen. Snille gode Tjodun!

Her har jeg sittet noen timer og jobbet på min MacBook. (Som jeg kjøpte fordi Lisbeth Salander overtalte meg) En god reisekamerat denne Macen min. Her ligger tankene og prosjektene mine lagret, her ligger bildene jeg liker å ha med meg. (De ligger også i Dropbox på nettet, bare så det er sagt). Herfra kommer jeg meg på blogg, ja, herfra kan jeg i grunnen komme ut og inn i hele verden, kjennes det som. Jeg er nok en reisende på mange måter, jeg må alltid ut en tur for så å vende hjem.

I morgen er det samling med NLP folket igjen. Jeg gleder meg! Det ligger mye positiv energi i møtet med flotte mennesker. Jeg samler på menneskemøter, samler dem i hjertet.

Ha en god dag der du er. Alt godt fra Eirin

Spurver og sånn

birdmuriel.com

Da Plippo og jeg sto opp i morges hadde to spurver kommet seg inn i stua vår. De hadde kommet seg ned pipa! Etter en aksjon som burde vært fanget på tape fikk vi endelig ut de to små redde fuglene, og både den lille og den store nattdrakten kunne byttes ut med "dagdrakter".

Plippo skulle avgårde til Casa Cultura og siste øvinger til skoleforestillingen "Rockens historie". Hun danser som gutt på 60 tallet. Caps, vest og slips, og vips er jenta en gutt!

Mor skal være flittig student i dag. Det skal modeleres, gjøres oppgaver og tenkes NLP i timesvis her i Appelsinen. Dette er gode saker og jeg lærer nye ting hver eneste dag. Spennende felt som kan være til nytte for så mange.

I kveld er det forestilling, og så middag på indisk restaurant. Og hele tiden er det sommer og sol og spurver her i Spania. Jeg har en helt klar tanke om at det er de samme spurvene som bringer med seg våren til nord om noen måneder. Se etter to som har sett et skummelt pysjuhyre.

Alt godt fra fuglefangeren.

Eirin