Fiestaen i Alfaz går over 5 dager. Da har skolene stengt og butikkene reduserte
åpningstider. Hver dag er like intens og har sitt eget tema. I går gikk
humorparaden, i dag er det blomster som er tema, og i morgen lys. Onsdag skal
den store Kristusfiguren ”luftes,” som de sier her. Det kreves 32 menn for å
bære den, og det er sagnet om den som er den egentlige grunnen til at Alfaz
feirer Fiesta akkurat nå. Det skal jeg finne litt mer ut av, men i dag skal du
få lese det jeg i går fant ut om
Fiestaen og Penyaer.
En Penya er en vennegjeng som har holdt sammen siden
ungdommen. Det er nesten umulig for nye å få innpass i en Penya, og de tar godt
vare på hverandre. Hver Penya har sitt sentrumslokale som de åpner kun denne
uken i året. Noen må leie, mens andre eier sine egne. Lokalene har det felles
at de er på bakkeplan, ligger i sentrum og ser ut som en lokal ungdomsklubb
hjemme. Gamle kasserte sofaer, dempet belysning og selvdekorerte murvegger. Men
her holder de hus i en uke i strekk. Her spiser og drikker de sammen. Her
forbereder de sin deltagelse i opptogene. Under festlighetene er det mulig for oss andre å stikke innom
for fri flyt av prat, drikke og mat. Det er en utenlandsk Penya i Alfaz, og den
er norsk. De har holdt sammen i over 20 år ,og i dag bor kun to av dem i
Spania. De andre setter av denne uken hvert år og kommer ned til venner, Fiesta
og møte med sitt gamle spanialiv.
Gjennomsnittsalderen ligger på rundt 35-40 år. De lokale spanske Penyane har
større spredning på alder, og her er både små barn og besteforeldre med.
I opptogene finner hver Penya på sitt eget tema, og så er det
en jury som kårer årets beste innslag. Og det mangler ikke på fantasi og
gjennomføringsevne. Mange av gruppene stiller med egne musikalske innslag, alle
har kostymer og alle lager mye lyd. Barn, undom, voksne og eldre, alle er med
og bidrar for å gjøre årets høydepunkt til tidenes beste, hvert år. Her er
spark til tv-programmer, hyllest av fotballhelter, hele myggsvermer og mye
annet som en norsk førstagangstilskuer ikke helt forsto. Innimellom dukker det
opp korps og band med glade spanske rytmer. Også den spanske kulturen med
tyrefektere og flamencodansere er med.
Opptoget går fra Casa de Kultura til Kirkeplassen gjennom
gamlebyen. Dette er med på å skape den gode stemningen. Her er gatene så trange
at jeg som tilskuer får hele opptoget med både lyd og farger helt under huden.
Gamle bygninger, lun og mørk høstkveld og glade spanjoler i alle aldre er med
på å gjøre dette til en stor opplevelse.
Etter opptoget som varte i om lag 2 timer slapper alle av på
sine Penyaer. Men så må neste opptog planlegges, og i dag er det blomster det
handler om. Jeg gleder meg!
Eirin, Alfaz del Pi.
|
Stein omgitt av fruktige damer.
Alle bildene er tatt av Birthe Granstrøm. |