I all verden!

Litt lengre nede her på bloggen, på høyre side, har jeg en teller som heter NeoCounter. Her telles besøk, og så registreres det fra hvilket land de kommer fra. Til nå har jeg hatt besøk fra 22 forskjellige land, og synes det er helt overveldende! Hvordan finner de min lille blogg her i utkanten av Bloggverden? Skjønner de norsk? Er det kanskje nordmann som bor i utlandet, eller er det noen som bare har forvillet seg inn på en blogg som ikke gir verken mening eller mot?

Jeg er over normalt nygjerrig når det kommer til slike ting, og skulle gjerne ha fått noen svar. Så hvis du  sitter der i USA, Tyskland, Italia, Australia, Brasil, Russland, Thailand eller andre land, og plutselig finner min blogg, vær snill og legg igjen en liten hilsen. Det hadde bare vært så artig!

Og bare så det er sagt; hilsner fra de Skandinaviske land mottas også med glede! ;-)

Til mine lesere i alle land; ha en god og nysgjerrig torsdag.

Eirin

Nytt ord.

Jeg er litt over normalt opptatt av ord, tror jeg. Liker dem innmari godt og kan ta meg selv i å gå og sutte på rare, fine, gode ord innimellom.

Jeg synes vi har et nydelig språk og kan godt like at det fra tid til annen skapes nye ord. Noen ganger fordi det bare tvinger seg fram, som for eksempel askefast. Noen ganger fordi et ord rett og slett bare mangler. Her er Framsnakking et godt eksempel. Framsnakking er det motsatte av Baksnakking, man snakker godt om noen som ikke er til stede. Ordet ble laget av to kloke mennesker som samtidig opprettet en gruppe på Facebook. På kort tid fikk gruppen over 60 tusen medlemmer. Det må vel kunne kalles å treffe blink.

I dag så jeg at min venn Helge, på facebook, fant fascinasjon i ordet pellementmaker. Og jeg skjønner han godt, jeg. Et artig ord, med hele fem stavelser. Laget på stedet en gang i hine harde dager, vil jeg tro.

Selv har jeg savnet et ord for å si at jeg er glad på dine vegne, jeg unner deg dette, men jeg skulle ønske jeg også fikk en slik en. Jeg ”unnermisunner” deg dette av hele mitt hjerte. Har du laget noen ord? Har du latt deg more, fascinere eller glede av ord noen gang?

Med alle ord i god behold, ha en fin onsdagsettermiddag.

Selv skal jeg på teater og se Snehvit og de syv dvergene, dvergemamma som jeg er.

Eirin

Nå er det nok!

Foto: Regine Bjørnstad

Jeg bare må skrive det ned. Det sner, og det har det gjort i hele dag. Nok en gang er tak og gårdsplasser dekket av sne. At hager og fjellsider er hvite i slutten av april, det er vi vant til, slik skal det være. Men at det legger seg sne, se det blir liksom aldri greit. Og jeg venter mensen, så jeg kommer heller ikke til å si at at det bare er sjarmerende. Nå vil jeg ha vår! 

Og for de som lurte, gammelt vennskap rustet ikke i dette tilfellet. Jeg hadde ei kjempeflott helg i Harstad sammen med min venninne Mette. Og vi er enige om å gjenta suksessen. Men først går turen til København og Lene, min  danske venninne. Mer om det om noen uker. 

Ha en vårlig aprilslutt alle sammen.

Eirin

Gammelt vennskap ruster vel ikke?

I helga drar jeg til Harstad, nabobyen vår, for å besøke Mette, ei venninne jeg ikke har sett på 28 år. Jeg gleder meg som den ungdommen vi var da vi sist så hverandre. da vi ikke sov om natten, de helgene vi besøkte hverandre, men snakket og fniste. Vi har sjekket, kontakten er der fremdeles, hvis du også lurte litt på det.

Nå skal jeg snart sette meg på båten. Solen skinner og havet er blankt. En nord-norsk sanselig opplevelse tror jeg det blir. En god start på ei trivelig helg. Først skal jeg bare innom Helmersen Delikatesse og hente den lille italienske matpakken jeg har tenkt at vi skal ha til lunsj i morgen, når vi en gang står opp i morgen. Nå slår det meg at jeg ikke vet om hun er B menneske som jeg, se det husker jeg ikke. Vi har litt å fylle inn, jeg gleder meg!

God helg til alle sammen!

Eirin

Litt hvordan man tar det..

I går var en dag full av gode opplevelser. Det startet med en hestehov som helt tydelig fortalte meg at nå kommer den, våren, som du har ventet sånn på. Jeg er som alltid i fortroppen for å varsle om lysere døgn og varmere vinder, kunne den fortelle.


Dernest fulgte en samtale med et klokt menneske som kjenner meg godt, og som alltid får meg til å føle meg mye bedre når jeg går enn når jeg kommer. Klokken to hadde jeg avtale om en sen og lang lunsj med gode venninner. Dette er noe vi rydder plass til og gjør ved ujevne mellomrom, som en oase i travle dager. Her sitter latteren og forslagene lett og alle får verdifull godfølelse å ta med seg hjem.

Vel hjemme hadde Lille Blomst hatt en leveranse på vår adresse. Det sto mitt navn utenpå og jeg lar meg jo ikke be to ganger da. På kortet sto det ”fordi du fortjener det”, og avsender var min danske bloggvenninne. Utrolig hyggelig og veldig overraskende! Tusen takk, Megan!

Så fulgte TIL, Tromsø Idrettslag, vår fotballstolthet opp med å vinne kampen over Sandefjord og dermed havne på tabelltoppen! Såpass interessert er jeg i fotball at TIL og Norge får meg til å ta litt av. At det var ungdommen som sørget for målene synes jeg er ekstra artig, framtiden ligger jo hos ungdommen. Vi andre skal være glade og stolte over at vi får peke på alternativer og være bakkemannskap.

Dagen ble toppet med ”En time til ettertanke”, som er navnet Jardar Johansen har valgt å sette på konserten han holdt i går kveld på Lillescenen i Kulturhuset. Og en time til ettertanke ble det. Jardar er en meget habil sanger, og en god formidler av stemninger og tanker som gir publikum næring til følelsesregistret. Vi både lo, lot oss imponere og gråt en liten skvett i den drøye timen det varte.

Så var det ut i Tromsønatten som nå i rekordfart bare blir lysere og lysere. Deilig!

Så slår det meg når jeg tenker på dagen i går, at hvis man legger litt til rette, leter etter det gode, og holder seg rundt positive mennesker, ja da kan en helt vanlig onsdag bli veldig fin for alle og enhver.

Ha en strålende torsdag!

Eirin

Bevar ditt hjerte!

Jeg ennå litt høy, jeg innrømmer det. Jo, jeg vet godt at noen ikke kan tenke seg å snakke foran mer en et menneske om gangen, men jeg liker den ”skummeldeilige” følelsen det er å snakke i all offentlighet. Vi er noen som får kick av slikt, som blir litt høy av den slags.


Ok, nå må det sies at det ikke akkurat var full offentlighet i går kveld da jeg for første gang holdt kurset ”Bevar ditt hjerte” for et lite knippe av damer jeg kjenner fra før. Men spennende var det, og kick gav det. Når jeg også får tilbakemeldinger om at dette var veldig bra, kan jeg jo smile hele veien til jobb neste dag.

”Bevar ditt hjerte” er et kurs som skal gi deltagerne tro på eget verd, stolthet av egne prestasjoner og ny giv til å være den man er, der man er. Når du har det godt og er i vater kan du gi videre av deg selv og ”spille andre god”.

For det er slik at min adferd og min tro på meg selv har betydning for dem som er rundt meg. Det er slik at jeg gjør en forskjell, enten jeg vil det eller ikke. Og da vil jeg gjøre en god forskjell, vil ikke du?

Fra vi blir født til vi dør har vi behov for å bli sett og akseptert som den vi er. Derfor må vi tørre å vise andre den vi er. Du vet det godt selv når du viser fram ”ideal-deg”. Hvis det er henne vi andre ser og aksepterer vil det jo bli et hull, en sorg, en lengsel. Hvem ser og aksepterer, hvem elsker den egentlige deg?

Jeg er i flow, jeg kjenner det, jeg vil holde flere kurs. Det får gå seg til, slik tenker i alle fall jeg.

God onsdag!

Eirin

Jo, det er magisk!

Det er noe Magisk med den første Hestehoven om våren!
Hver morgen når vi er på kontoret, Cora og jeg, går vi samme lufteruten. En gang i 09 tiden og en gang i 14 tiden. Det er ting som må gjøres, må vite. I dag fikk vi begge en god opplevelse på morgenruten vår. Cora oppdaget at en ny hund har samme morgenrute, og jeg fikk årets første vårfornemmelse, Hestehoven.

Nyt dagen, våren og livet, alle som en.

Alt godt fra
Eirin

Hjemmekontoropplevelser.

I dag sitter jeg hjemme og jobber. Cora og jeg sov til de andre var kommet seg avgårde, og så tok vi over huset. Vi har begge den utsikten vi liker. Jeg over sundet og byen, hun over om det kommer noen opp bakken hit.

Cora jobber akkurat nå med skjønnhetssøvnen, mens jeg legger siste hånd på et kurs jeg skal ha i morgen.

Vi er et godt tospann når det kommer til å nyte det gode liv, Cora og jeg. Vi går ikke i bena på hverandre, men har fellesmøter for å gi hverandre gode råd og hengivenhet fra tid til annen.

Solen skinner og snøen smelter. ”Det blir vår hvert år”, det blir et mantra her nord i april og begynnelsen av mai. Og overrasket trenger vi ikke være, sånn er det bare på nesten 70 grader nord. Men lengte og drømme, det kan man.

Håper din dag blir god og at du får gjort det du hadde planer om å få gjort i dag.

Eirin

Jeg har valgt deg, og du har forhekset meg.

Jeg leker meg med et skriveprosjekt som jeg akkurat har sagt ja til. Et prosjekt som jeg ikke så komme, men som kom som en gave. Jeg ble så glad for utfordringen at jeg ikke kunne la være å starte med en eneste gang.  Det blir som å få lov til å skrive kjærlighetsbrev i forelskelsens rus.

Nå leter jeg etter stemmen og stemningen i det jeg skal skrive. Jeg leter etter det som gjør at jeg kan gå rett inn i prosjektet uansett hvor jeg er når jeg har en ledig skrivestund. Jeg vil gi meg over og la meg forføre.

-Kom min elskede, la oss gi oss selv denne våren og sommeren til å gjøre hverandre godt. Til å være hudløse og svimete i forelskelsens rus.

Jeg har valgt deg, og du har forhekset meg. Jeg blir hos deg, min elskede by.

Kan du se det samme som meg?

Nå er tiden kommet for snøsmelting i stor stil her nord. Og hvert år skjer det samme. Min barnlige fantasi jobber overtid. Overalt ser jeg snøflekker og bare flekker som ligner på noe. Her kan du, hvis du bruker fantasien og ser godt etter, helt klart se at et barn har lagt fra seg to kosedyr. Her ligger en bamse på rygg og ser opp i luften. Og her ligger en kanin med bare et øye.

Har du dine flekker der du er?


Ha en barnslig og fantasifull dag du også.

Alt godt fra Eirin

Sin første utstilling.

I dag skal jeg fortelle dere om Kjersti sitt store prosjekt. Kjersti er fotograf, og hun og kameraet er nesten uadskillelige. Den unge fotografer som ennå ikke har fyldt 18 år, åpnet i helga sin første utstilling av egne bilder på galleri i hjembyen Vadsø. Bildene er av folk som akkurat er våknet. En ekte og nær situasjon. Og en kjempegod idé!

Her kan du se bloggen til den flinke jenta. http://kjerstibloggen.blogg.no/

Kjersti er Henning sin kjæreste, og som "svigermor" er jeg jo stolt som en hane.

Jeg tror at vi er mange som går med prosjekter av "hårete format" i magen. Og nå ønsker jeg at du skal la Kjersti være din inspirasjon til å gå i gang og gjøre alvor av de drømmer du har drømt. La ungdommelig pågangsmot, og tro på egne evner være en god veiviser for deg. Vær alltid åpen for å la spennende mennesker, uansett alder, inspirere deg. Når eleven er klar kommer læremesteren. Og alder legger ingen føringer for hvem som er hva.

God klem til Kjersti, og alle gode tanker til deg som ble inspirert til å gjøre din egen drøm levende.

Eirin

En vakker dag på Senja.