Yatzy

 Vi har tatt frem et kjært og gammelt spill igjen. Selveste prinsessen blandt familiespillene; Yatzy, holdt på å bli ryddet vekk og glemt. 

Heldigvis dukket det opp, ble børstet støv av og har nå blitt en daglig syssel her på hytta. Terninger og ark skal til og med få bli med til Spania i neste uke! For her er det mer enn nostalgi ute og går. Vi snakker om tid sammen, og vi snakker ikke minst om det å holde hoderegning ved like. 

Yatzy ble et godt møte med gamle kunster og gode minner. 

Hvilke andre spill bør hentes frem igjen, synes du?

Her har Regine fått et godt "tre like"!

Hektet av

Jeg sitter egentlig her og forbereder et foredrag og et kåseri til i morgen. Men tror du ikke tankene svever og det å blogge plutselig bare ble noe jeg måtte gjøre!

Tenker du har det sånn av og til du også!
Ha en god dag enten du er hektet på eller av. :-)

Eirin

Fra mitt hyttekjøkkenvindu

Nydelig morgen med sol og mild bris. Kjøttmeis i full sving med å forberede sesongen. Jeg koser meg med kaffe og ei god bok.

De enkle gleder gir størst lykke, spør du meg?

Eirin
:-)

Gjorde noe med meg

Av og til ser jeg en film, et tv-program eller et videoklipp som får meg til å tenke; - "Dette ville jeg ikke vært foruten! Det gjorde noe med meg, jeg er ikke den samme som før."

En sånn film ble "De urørlige". Den må du bare se!

Den er basert på en sann historie om et uventet vennskap.

"Noen ganger må du involvere deg i andres liv for å forstå hva som mangler i ditt eget."

Eirin
:-)

En smak av det gode liv

Det er det gode liv for meg å dra på hytta. Til Gammelstua på Senja. Et hundre år gammelt hus som aldri blir ferdig oppusset, men som gir balsam til sjelen også på grunn av det.

Til bål og turer både på fjell og hav. Til venner i bygda og lørdagskafé. Og til mitt helt egne pitte lille skriverom, hvor jeg sitter nå og lar tanker bli til et foredrag.

Heldig er den som kan bo litt både her og der.

(På bildet maler vi rommet til Regine)

God lørdag! :-)

Dagens Mona Lisa

Mona Lisa har vært og vil finnes til alle tider. Nå kan alle som vil smile skjemt og bli foreviget, den gang måtte du først komme nær en kunstner.

Smil, du er vakker, du også!

Sånn er det

Kulturklynga

Jeg er så heldig å ha et kontorfellesskap med 5 andre flotte frilansere. Vi jobber alle innen kultur og har tatt fellesnavnet Kulturklynga. Kulturklynga holder til midt i Storgata i Tromsø, og har lyst til å være med å sette vårt preg på byen vår.

Her er en fotograf, en grafisk designer, en produsent, en manager og hennes assistent, og så meg, skribent, gründer og foredragsholder. Mye liv og røre, mye latter og mange gode samtaler.

Vi har egne kontorer og deler på fellesrom som flere møterom, kjøkken og stort fellesareal. Helt ideelt og kan virkelig anbefales andre frilansere.

I dag sitter jeg i en av godstolene våre og gjør innledende runder på et foredrag jeg skal holde for to generasjoner samtidig på en konferanse for ungdom og eldre.

Ikke stykkevis og delt.

På noen områder gjør jeg ting helt og fullt. Eller man kan velge å kalle det en avhengighet om man vil.

Før påske kjøpte jeg den første boka til Rivertonprisvinner Jørn Lier Horst i serien om William Wisting, politietterforskeren han har gjort til sin krimhelt. Og dermed var det gjort, avhengigheten var skapt og jeg har valfartet til bokhandleren og kjøpt alle syv i serien.

I dag kjøpte jeg den siste og jeg både gleder og gruer meg til å starte på den. Gleder meg fordi han skriver så utrolig godt, og gruer meg fordi det er den siste, og jeg kommer til å sluke den!

Har du en ny bok å anbefaler meg når eg er ferdig? Både krim og skjønnlitteratur, biografier og reiseskildringer, jeg er altetende! :-)

iLivet mitt, du vet iPhone og iPad og sånn.

Jeg er nok litt over middels interessert i, og åpen for ny, teknologi i forhold til mange av mine venninner. Det meste jeg hører om må sjekkes ut og prøves. Og hører jeg om en ny og spennende App, så må jeg se på den.

I dag fant jeg en værapp, som gjør at vi kan legge bilde fra der vi er med info om vær og vind. Måtte jo prøve, selv om været ikke akkurat gir skrytemuligheter. Instaweather heter den, og jeg valgte den som kostet 7,- så slipper jeg reklamen.

Så her er Tromsø i dag, for ikke mange minuttene siden.

I hele huset

Jeg har kokt fårikål i dag. Du kan sikkert lukke øynene og kjenne lukten helt dit du er.

Tradisjoner er viktige saker og skal holdes i hevd, det gjør oss til det folket vi er. Gleden er å kunne være like god på mat fra alle verdens land, lykken er å skape kultur på sitt eget kjøkken. Magien ligger i å kunne kombinere det nye med det gamle.

Jeg var nokså voksen første gang jeg kokte fårikål og alt det andre man forbinder med ordentlig norsk mat, og jeg lurer på når min datter første gang skal gjøre det samme? Det er jeg som skal føre det videre. Det er sånne ting jeg tenker på når jeg lager tradisjonsmat.

Har du tanker om mat og tradisjoner?

Jentehelg og ting på vår måte.

Plippo (som er et av flere kosenavn på lillebarnet på 13) er syk denne helga. Egentlig skulle vi også vært på Senjatur, men feber og stygg hoste gjorde at vi ble hjemme. Så nå er mannen i huset alene på hytta for å pusse opp badet og gjøre det fint for jentene til vi kommer neste gang.

Her hjemme har vi gjort ting på vår måte. Spist det vi ville og når vi ville. Sett jenteting på tv og fylt sofakroken med tepper og puter, pc, Mac og iPad. Og sjokolade må det være.

Ut av dette har det kommet en ny blogg på den unge, og en tilbakekomst til gammelbloggen for moren hennes. Og sannheten er jo at jeg har savnet sludrebloggen min hele tiden. Jeg trives på min nye fine blogg, men jeg savner å være umiddelbar og rett på der jeg er i livet. Livet er de små øyeblikk, de nære stunder og den umiddelbare tanken. Jeg elsker å dele den, og det skal jeg gjøre her.

Så hvis gamle blogglesere vil ta meg tilbake og nye finne veien inn, så er dere hjertelig ønsket.

God søndag fra meg!

Jeg har sånn tro på denne våren

Det kjennes som om våren holder igjen litt, som om den spør om jeg er klar til å være med når demningen brister.

Har du også den følelsen, at nå kommet det snart det du ikke kan sette navn på, men som du vet vil gjøre deg godt?

Kom, så tar vi våren og gjør den til vår!

Eirin