Danny the champion of the world!

Danny og faren

Jeg har lenge, og mange ganger sagt til meg selv, og til gode venner, at nå bare gjør jeg det. Nå bare begynner jeg å lese engelske bøker. Jeg kan jo språket, slik vi kan det vi som har lært det på skolen og etterpå vokst opp med både musikk og tv-serier som godt støttegrunnlag for å lære et nytt språk. Likevel har jeg ikke det lille ekstra, det som gutta mine har, de som i en alder av 13 år begynte å lese engelske bøker og siden foretrekker det. Hva det lille ekstra er er jeg litt usikker på, men jeg tror nok det handler om en mer naturlig tilknytning til det engelske via nettet.

I alle fall, hvordan det nå enn er, så har jeg nå tatt løs og har startet på min første engelske bok på mange mange år. Jeg leser nå ”Danny og den store fasanjakten”, eller på orginalspråket ”Danny the champion of the world”. Det er en barnebok, og det er Roald Dahl som er forfatter. Det er altså kvalitet i alle ledd. Og språket er nydelig! Jeg koser meg like mye med det vakre språket som med handlingen.

Et sted i boken lager Danny og faren en drage, a kite, og faren sier om dragen ”It´s a beauty, this one´s a real beauty!” Jeg vet ikke hva den norske oversettelsen sier, men jeg synes det lyder vidunderlig på orginalspråket. Og da er jeg vel kanskje der jeg ønsker å være. Tenk å kunne få lese bøker på det språket som forfatteren selv skrev det på! Tenk så mange flotte bøker som ligger og venter på meg, på engelsk. Hvis jeg bare er flink nå og leser min Danny og utvider min horisont.

Ha gode leseropplevelser du også!

Og en deilig 17. mai til dere alle!

Min blir her i Spania, det skal jeg si litt mer om i morgen.

tegningen er hentet på reeleducation.co.uk

Røverdatter og ritualer.

Åsanden, på Senja.

Hvert år når mars har planer om å bli april og det ligger løfter om vår i luften bare må jeg ut og gjøre mitt vårrituale. Nå snakker jeg om hjemme og nordnorge. Jeg snakker om Tromsø og Senja hvor vår er porøs gammel sne, varme solvegger, bare veier og bekker av smeltevann. Jeg snakker ikke minst om den tiden da det igjen er mulig å komme seg ned til havet uten å grynne til kness.

Og da, når våren ligger i luften tar jeg en tur i fjæra for å utføre mitt faste rituale, vårhylet. Jeg gir alt, og hyler et innestengt primalhyl rett fra mage, lever og rogn. Jeg bryr meg ikke om hva det låter som det som kommer ut, for ut skal det.

Da kan våren komme! Våren og sommeren, og alt som gir liv til naturen og kalde skrotter.

På dagens bilde kan du se at jeg har med meg Cora, Regine og venninne Hanne. Jo flere, jo bedre!

Alt godt i ditt møte med våren som vil komme til hele landet, æres ord!

Eirin

Er det gull....?

Noen ganger må man bite i sure epler eller kaste vrak på søte prinsipper, jeg er muligens der nå. I all min tid, så lenge jeg kan huske, har jeg vært nattens Baronesse. Et B menneske av rang. Livet har liksom vært best i stillheten etter at verden forøvrig har lagt seg. Og resultatet av det har jo vært at puta, min gode venn, nekter å gi slipp på meg neste morgen, det hele foregår ved kamp. Jeg, som ser på meg selv som en god venners venn har ikke villet skuffe putevennen og gitt litt til, og litt til, helt til morgenritualene ble en kamp mot klokka og freden i hjertet en illusjon.

Men så... I det siste har jeg kjent på andre lyster og behov. Jeg må ha, bare må ha, min stille stund alene om morgenen. Jeg trenger tid og rom til å sette sammen den Eirin som skal ut i verden for å gi og få. Ønsket om å utnytte hele dagen, få gjort mest mulig, få levet sterkt har sneket seg inn på meg nesten uten at jeg merket det. Det kjennes som om det nå er jeg som tar regien, jeg tar dagen, den kom ikke og tok meg! 

Så godt at det kan skje endringer også for voksne damer, for nattens Baronesser og for Dronninger av dagen!

Alt godt til deg, der du er!
Eirin


Live life fully

“Time is life. It is irreversible and irreplaceable. To waste your time is to waste your life, but to master your time is to master your life and make the most of it.”

-- Alan Lakein

Så uendelig mye mer.

"Du er så uendelig mye mer enn du tror du er!"

Er ikke det en noe å tenke på? Er ikke det en gave å ta med seg inn i  søndagen som ligger der ubrukt og klar?

Jeg har min siste dag på Bygdøy og Masterutdanningen for denne gang. 

Om en måned skal vi ha eksamensdager på Gjestfriheten på Hadeland.

Jeg vet ikke hva din dag bringer, jeg vet bare at du har alt du trenger for å stå godt i den.

God søndag og alt godt fra Eirin

Et lite jubileum!

I dag er det 2 år siden jeg startet å blogge. 

Ikke visste jeg at blogging var vanedannende og at det ikke finnes botemiddel. 

Takk til alle som leser, og kommenterer.

Dere gjør bloggingen til en stor glede for meg.

Alt godt fra Eirin

6 dager igjen..

... til sola stikker fram bak fjellene i sør, her i Tromsø.

Fikk du en sekser på terningen i dag? Gav du deg selv full pott for egne prestasjoner? Vi er ofte, altfor ofte, kritiske til egen person og egne prestasjoner.  Se deg selv i speilet og gi deg en gullsekser, du er enestående og unik, du skårer full pott på din egen skala. Vær glad i deg selv, da kan du være glad i de rundt deg.

Med dette lille, glade budskapet sier jeg god helg til alle. Kjøp deg selv en bukett tulipaner i dag. Det fortjener du, det er dessuten tulipanens dag i dag.

Eirin

7 dager igjen...

...til sola såvidt titter over fjellet her i Tromsø. I noen minutter skal vi få se henne i all sin prakt. Det blir stadig lysere, og hver morgen aner jeg at det blir lettere å stå opp.

Tallet 7 er nok det mest symbolladede tall og her kan du lese mer.

For tiden spiller min 10 år gamle datter en av de syv små dverger på teatret, og er strålende førnøyd med sin rolle. Vi er enige om at verden skal få se den beste dvergen noen gang. Hun skal ta den rollen hun har fått utdelt og gjøre den så god som hun kan, det skylder hun seg selv. Ved å ta ut sitt eget potensiale, og ikke sammenligne seg med andre enn seg selv, kan man få til nesten hva det skulle være.

Ligger ikke litt av livets hemmelighet også her. Gresset er som regel ikke grønnere på den andre siden, og lykken ligger skjelden et annet sted. Jeg tror den ligger inne i oss, i den måten vi velger å leve det livet vi har.

Likevel er endringer nødvendig, hele tiden. En kontinuerlig justering av mål og levesett er en forutsetning for det gode liv, å stivne i en stilling er skjelden godt. Men samtidig skal vi fokusere på det vi kan få gjort noe med, og ikke bruke krefter på uvesentligheter.

Det var dagens dose livsvisdom på en torsdag i januar. Alt godt til deg!

8 dager igjen...

...til sola kommer til Tromsø.

8  er uendelig  på høykant.

Jeg husker barndommens fascinasjon over å ha funnet et tegn for uendelighet, ingen start, ingen slutt.

Når man er barn er det mye som kan kjennes uendelig. Særlig livet. Men også middagen på julaften, skoledager, og for ikke å glemme sommerferien.

Nå, med levd liv i lomma, vet jeg at  livet er kort og på alle måter her og nå. Det eneste riktige må være å fylle hver dag, hver time på dagen med innhold som kan leve tilnærmet uendelig.

Hvis sommerfugleffekten er en realitet så må jo mine valg og handlinger også få konsekvenser. Da vil jeg leve slik at det jeg gjør får følger for tid og uendelighet.

Ha en god onsdag alle sammen.

9 dager igjen...

lånt bilde...

Så er det altså ni dager igjen til vi ser sola her i Tromsø. 9 er et tall som får meg til å tenke på 9 liv. Katten har ni liv, sies det. Det er nok fordi den alltid lander på bena og ser ut til å gå videre uten særlig men, nesten uansett. Men kan man ikke egentlig si det om oss mennesker også? Det kan virke som om uante ressurser hentes fram når vi ligger nede for telling. Gang på gang har jeg sett at kvinner og menn har reist seg igjen etter slag som livet har gitt. De aller fleste av dem også sterkere enn før. Noen serverer til og med limonade av de sitroner som livet gav.

Ha en god tirsdag alle sammen.

10 dager igjen.

Jeg har lånt et bilde. ;-)

I dag begynner jeg nedtellingen. Det er 10 dager til det er Soldag i Tromsø.
10 dager til vi kan se mot sør og få et lite glimt av sola. I noen gode minutter er hun over fjellene. Nok til at jeg ikke ser klart på minst like mange minutter etterpå, blendet og overveldet som jeg er av synet. Sånn er det når man bor i Mørketidslandet og solen lever et liv bare vi kjenner til. For som en konpensasjon for det mørke har vi sol døgnet rundt i to måneder om sommeren. Og det er godt, kan du tro!

Alt godt på en mandag, regnværsdag i Tromsø.