torsdag 18. mars 2010
June Vernov har bedt om ordet.
En italiener, og en annen.
Kjære økonomer og regnskapsførere.
Regnskap er ikke min sterke side, ei heller er lysten til å bruke tid og ressurser på dette stor. Det er et nødvendig onde som jeg synes jeg bør beherske rimelig greit for å kunne overleve i vrimmelen av små bedrifter som vil leve av det den kreative delen av hodet produserer.
I dag har jeg vært på frokostseminar hos regnskapsbyrået mitt. Først rundstykker med pålegg og kaffe, så en drøy time med basiskunnskap om det enormt store felt som økonomi og regnskap er. Jeg øynet håp da foredragsholder startet med å si at vi kan takke en italiener for metodene vi i dag bruker i moderne regnskap. Italia er landet som oppfyller de fleste av mine fantasier og drømmer, et land som i grunnen gir mer enn jeg våger å drømme om. Og her viser man til en italiener, - lovende. Luca Pacioli er mannen, og munk var han. Og her er hva jeg fant da jeg googlet han;
”Luca Pacioli og Leonardo da Vinci levde sammen i mange år. De var begge matematiske genier. Mens Leonardo da Vinci som matematiker hadde mest fokus på ingeniørkunst, var Luca Pacioli mer tiltrukket det abstrakte og ren matematikk. Da Luca Pacioli innførte det dobbelte bokholderi som prinsipp for regnskapsføring, visste han neppe hvilken betydningsfull oppfinnelse hans bidrag var. Tidspunktet var 1494. Regnskapsprinsippet med debet og kredit står som en bauta den dag i dag, og ingenting tyder på at det vil bli erstattet med noe bedre.”
Men der Leonardo da Vinci fikk tilhengere og fans som har klart å gjøre hans tanker, ideer og oppfinnelser levende og spennende, har de som ser på Luca Pacioli som sin ledestjerne ikke i samme grad greid å gjøre budskapet levende for alle hoder. Mitt hode for eksempel har sitt hovedkontor i den kreative delen av hjernen, den høyre, og trenger støttekontakt og guide når den venstre delen skal være hovedarena. Jeg, som vet at det finnes dyktige formidlere i dette landet, blir fysisk uvel og sint når et firma jeg betaler for å ta hånd om mitt regnskap stiller opp med forelesere som ikke evner å gjøre dette, for meg, vanskelige minefeltet levende.
Min oppfordring er at bransjen får hjelp utenfra til å gjøre budskapet levende. Tro at den kunnskap dere har er dere meget god på, men innse at formidling og levendegjøring er det andre som kan bedre. Få et konkurransefortrinn framfor de andre i din bransje og ta oss tunglærte på alvor.
Det er jo heldigvis slik at mange av oss som driver små og mellomstore bedrifter gjør det fordi vi vil dele våre kreative evner, og har et ønske om å gjøre hverdagen bedre for både økonomer og andre.
Med ønske om et langt og utviklende liv sammen,
June Vernov
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
..det var rene ord for pengene..frøken tungnem...skreppa her som mangler logisk sans..strever også med de samme tingene..og kjenner noen ytterst få personer som kan danse med meg på en sånn måte at jeg lærer de rette logiske trinnene på en arti og meeeget sjarmerende måte....slike danselærere det vil gamle norge ha....nå regner jeg livet generellt som en dans..kun til oppklaring..og iallefall dansen mellom menneskene...den er særs viktig.....miamorklem til June...
SvarSlettHun er en skarp dame, hende June Vernov. Jeg er helt enig i hendes kloge og velformulerede ord - også selvom de er på norsk! :0)
SvarSlettFor hvor er tal og regnskab dog et kedeligt (omend nødvendigt) onde. Jeg håber at jeg, når jeg kommer så langt, kan få "folk" til at ordne mine tal, så jeg kan koncentrere mig om mine bogstaver.
Og skal jeg på kursus i den slags, så SKAL budskabet formidles på en levende og inspirerende måde - ellers falder jeg i søvn!
Megan ;-)