Stort ego, lite å skryte av.

Jeg har møtt på mennesker som har så stort ego at det skygger for hvem de virkelig er. Så stort ego at de heller ikke ser oss andre. Så stort ego at gode opplevelser, váre øyeblikk og gode stunder ikke når inn til dem. Det er vel nesten som et handicap å regne, tenker jeg, når den lille, store viktige verden går dem hus forbi, og alt de kan se og forholde seg til er seg selv. Hvordan kan man da vokse som menneske, hvordan kan man da hver dag lære noe nytt?

I dag skal BareEirin prøve å se skatten i den jeg møter, høre sangen i den som snakker, og gi en klem til den som trenger det. I dag skal mitt eget store skinnende ego, mitt behov for å bli sett, ta en hvil. Det kan bli spennende det.

Ha en god fredag alle sammen.

Frode André Bjørkli

Jeg tenker på Frode i dag.
Han var en av de fire som omkom i helikopterulykken i går.

Varme tanker går til famile, venner og en bransje som har mistet en fantastisk dyktig og snill ung mann.
Frode var en uvanlig mann, nå er han borte. Sangen hans er stilnet, og det gode evige smilet hans må vi bare erindre. Han var proff i alt han gjorde, og alle som kjente han følte seg unik i møte med han.

Vi andre må huske å leve mens vi gjør det, og ta vare på dem vi er å heldige å ha rundt oss.

En god torsdag til oss alle,

Eirin

BareEirin

BareEirin

I dag var det noen som sa til meg at jeg måtte huske på å være BareEirin. Uten hatter, uten roller og forventninger. Det skal jeg fundere litt på i dag. Hvem er denne BareEirin, hva liker hun å gjøre, hva er det som får henne til å le høyt?

Hvis du vil kan du godt bli med på den leken. Hvem er BareDu?

Hva om du kom flyttende til en liten by med helt andre normer og regler enn det du er vant til å forholde deg til. Her kunne du være den du er, her spurte ingen om rang eller navn. Her fikk historie være nettopp det, historie. Så kunne du velge helt selv hva du ville gjøre som var til samfunnets og ditt eget beste. Hva gjorde du da? Spennende tankelek, spør du meg!

Nå skal jeg ut i verden og være BareEirin, hvis jeg får det til.

Ha en god onsdag.

Stormen Ask og meg.

foto: Magne Karoliussen

Ekstremvarsel i 15.30 tiden.

I dag virker det som om alt dreier seg om stormen Ask som vi får inn over oss her nord med full styrke nå i kveld. Det blåser hardt allerede, og jeg ønsker meg alle i hus i løpet av noen timer. Katta er ute på vift og det liker jeg ikke, en dag som i dag.

I dag er det søppeltømmedag i vår gate og dunken må stå der tidlig tidlig på morgenen. Nå når jeg skulle hente den opp bakken igjen, så var den aldeles ikke der den skulle være. Håper ingen har fått en stor svart søppeldunk inn stuevinduet sitt. Så sterk kan den nemlig være i kastene denne Ask som vi går her og venter på i dag.

Jeg har et delt forhold til dette med mye vær. På den ene siden er det skummelt og jeg liker ikke lydene det fører med seg, på den annen side er det spennende og uforutsigbart. Den spenningssøkende meg har lyst til å gå ut og rope i stormen og kjenne at jeg får svar. Den litt mer forsiktige skal fyre i ovnen, finne fram strikketøy og lage seg noe godt å spise.

Alt godt fra Eirin og Ask

Senja kaller.

Hytta på Senja en deilig høstdag i fjor.

I dag suser vi avgårde i full fart mens det ennå er lyst. Tre timer inkudert handling, og tissestopp for både oss jenter og Cora, tar det.  Ingen blogging og annet på Mac i helga, bare fotografering og turer ut i Senjas vakre natur.

Jeg ønsker dere alle ei nydelig helg, med eller uten sol.
Alt godt fra Eirin

Selveste Soldagen!

foto: Lina Livsdatter

Soldagen i fjor.

Bildet er tatt av Lina Livsdatter, en av våre beste pressefotografer her i byen. Jeg har fått lov til å låne det til denne helt spesielle anledningen, og jeg kan ikke tenke meg noe bilde som bedre beskriver magien vi føler denne dagen.

Mer er det ikke å si.

Nyt synest, og gled deg med en Tromsøværing i dag.

Eirin på Soldagen.

Dagen før dagen, 1 dag igjen.

Da er det dagen før dagen her i Tromsø, i morgen er det soldagen hos oss. Etter to måneder uten, viser den seg i morgen igjen over fjellene. Her har mildvær og regnskyer slått seg ned, og jeg synes det ser skummelt ut med tanke på å få se sola i morgen. Men her på bloggen skal dere få se Tromsø i soldagsskinn, det lover jeg. I fjor stemte nemlig alt.

Jeg skal til frisøren i dag, en av byens to økologiske frisører, og er veldig spent. Har lyst til å følge opp det at 2010 representerer noe nytt, også når det gjelder håret. Jeg som tror at endringer er godt og viktig, jeg blir nå satt på prøve når det kommer til egen hårsveis. ;-)

Alt godt ønskes deg, fra meg, i kontrollert endring.
Eirin

2 dager igjen.... men midt i festmåneden uansett.

....til vi kanskje får se sola titte fram bak fjellene her i Tromsø.

Hvorfor dette kanskje, tenker du vel? Det er så enklet som at sikten ikke er like åpen og klar over byen lengre. I en lang periode nå i januar har himmelen vært høy og løftene mange her nord. Men slik er det, og det vet vi godt, vi som bor i Norge. Været kan du ikke planlegge, du kan bare håpe på det beste, og ta det som kommer.
Det handler i grunnen om å ta det som kommer, og om å spille med de kortene man har, og gjøre livet godt etter forutsetningene. Og da kan jeg ikke annet enn skjønne at livet i Tromsø for tiden er godt. I tillegg til at dagene blir lengre og solen snart er tilbake så er vi nå akkurat hatt åpning av Tromsø Internasjonale Filmfestival, som du kan lese mer om her. Og etter at den er ferdig går vi i gang med Nordlysfestivalen, som du kan lese om her. Tromsø er en aktiv by i januar. Hvem bryr seg vel om været!? Likevel håper jeg jo at torsdagen har sine klare øyeblikk og at jeg ser sola i sør kl 12.00. Jeg gjør jo det. Og du skal få se sola her inne hos meg på torsdag, det lover jeg.

I dag skal jeg ha middagsgjester, vi blir 10 til bords, det er en glede i seg selv.

God tirsdag til deg.

3 dager igjen til Soldagen, i dag mandag.

Og jeg har vært uten nett i dag. Men skynder meg å blogge om tallet tre, før klokka blir midnatt, og jeg skal skrive at det er to dager igjen...
Alle gode ting er tre, det kan man jo si. Og jeg har tre barn, like gode alle tre.
I morgen skal jeg være mer dypsindig. I morgen skal jeg svare på eposter, og i morgen skal jeg lese gode blogger.

Alt godt, sent mandag natt.

Jeg vil jo si noe om tallet fire i dag.

Det hender 10 åringen spør, - Hvor glad er du i meg, mamma? -Jeg kunne gått gjennom ild og vann for deg, svarte jeg her om dagen. Ok, men ikke jord og luft? Tullemor!
Men så fikk jeg sagt noe om tallet 4 i dag. De fire elementer som vi er så heldige å ha rundt oss.

God sen søndagskveld til alle.

Våren 2010 skal være fargerik.

Mobileirin har talt! :-)

4 dager igjen...

...til soldagen i Tromsø.

I dag er jeg ute og nyter lyset som er magisk nå, noen dager før solen viser seg. Offisielt er mørketiden over i dag, men vi feirer den ikke før vi kan SE sola. Det skjer om fire dager, den 21. Januar. Da har noen skoler karneval, og andre lager soler i papir som de pynter med. Men alle drikker varm sjokolade og spiser solboller, som egentlig er Berlinerboller. Og absolutt alle ser mot sør klokken tolv.

God søndag til dere alle.

Det ble tulipaner på meg.

Mobileirin måtte bare dokumentere at det nytter å hinte. :-D.

5 dager igjen...

.... til sola viser seg noen minutter for oss her i Tromsø.

Vi har fem sanser  -syn, hørsel, lukt, smak og følelse. For meg ligger hverdagslykken i å la meg inspirere  og fascinere av sansene, alle sammen. Og helst flere samtidig.

For å vokse og endre oss ligger sansene der som trofaste hjelpemidler og verktøy. Se det som er omkring deg, hør de gode lyder, lukt de herligste odører, smak på de lekreste retter, og kjenn etter hva du virkelig føler her og nå.

Men vær også modig nok til å utfordre deg selv til ny bruk av sansene.  Bestem deg for hver dag for å la sansene føre deg et skritt videre på den spennende reisen som livet skal være.

Ha en sanselig og mjuk lørdag med mange nye inntrykk.

Alt godt fra Eirin.

Utsikt fra mitt arbeidsrom.

God utsikt gir ny innsikt. Og her sitter jeg og skriver og teller ned. Mobileirin sier god formiddag. :-)

Cora og jeg sier det med hjertet.

God helg til alle som besøker bloggen min i dag. Eirin :-)

6 dager igjen..

... til sola stikker fram bak fjellene i sør, her i Tromsø.

Fikk du en sekser på terningen i dag? Gav du deg selv full pott for egne prestasjoner? Vi er ofte, altfor ofte, kritiske til egen person og egne prestasjoner.  Se deg selv i speilet og gi deg en gullsekser, du er enestående og unik, du skårer full pott på din egen skala. Vær glad i deg selv, da kan du være glad i de rundt deg.

Med dette lille, glade budskapet sier jeg god helg til alle. Kjøp deg selv en bukett tulipaner i dag. Det fortjener du, det er dessuten tulipanens dag i dag.

Eirin

7 dager igjen...

...til sola såvidt titter over fjellet her i Tromsø. I noen minutter skal vi få se henne i all sin prakt. Det blir stadig lysere, og hver morgen aner jeg at det blir lettere å stå opp.

Tallet 7 er nok det mest symbolladede tall og her kan du lese mer.

For tiden spiller min 10 år gamle datter en av de syv små dverger på teatret, og er strålende førnøyd med sin rolle. Vi er enige om at verden skal få se den beste dvergen noen gang. Hun skal ta den rollen hun har fått utdelt og gjøre den så god som hun kan, det skylder hun seg selv. Ved å ta ut sitt eget potensiale, og ikke sammenligne seg med andre enn seg selv, kan man få til nesten hva det skulle være.

Ligger ikke litt av livets hemmelighet også her. Gresset er som regel ikke grønnere på den andre siden, og lykken ligger skjelden et annet sted. Jeg tror den ligger inne i oss, i den måten vi velger å leve det livet vi har.

Likevel er endringer nødvendig, hele tiden. En kontinuerlig justering av mål og levesett er en forutsetning for det gode liv, å stivne i en stilling er skjelden godt. Men samtidig skal vi fokusere på det vi kan få gjort noe med, og ikke bruke krefter på uvesentligheter.

Det var dagens dose livsvisdom på en torsdag i januar. Alt godt til deg!

8 dager igjen...

...til sola kommer til Tromsø.

8  er uendelig  på høykant.

Jeg husker barndommens fascinasjon over å ha funnet et tegn for uendelighet, ingen start, ingen slutt.

Når man er barn er det mye som kan kjennes uendelig. Særlig livet. Men også middagen på julaften, skoledager, og for ikke å glemme sommerferien.

Nå, med levd liv i lomma, vet jeg at  livet er kort og på alle måter her og nå. Det eneste riktige må være å fylle hver dag, hver time på dagen med innhold som kan leve tilnærmet uendelig.

Hvis sommerfugleffekten er en realitet så må jo mine valg og handlinger også få konsekvenser. Da vil jeg leve slik at det jeg gjør får følger for tid og uendelighet.

Ha en god onsdag alle sammen.

9 dager igjen...

lånt bilde...

Så er det altså ni dager igjen til vi ser sola her i Tromsø. 9 er et tall som får meg til å tenke på 9 liv. Katten har ni liv, sies det. Det er nok fordi den alltid lander på bena og ser ut til å gå videre uten særlig men, nesten uansett. Men kan man ikke egentlig si det om oss mennesker også? Det kan virke som om uante ressurser hentes fram når vi ligger nede for telling. Gang på gang har jeg sett at kvinner og menn har reist seg igjen etter slag som livet har gitt. De aller fleste av dem også sterkere enn før. Noen serverer til og med limonade av de sitroner som livet gav.

Ha en god tirsdag alle sammen.

10 dager igjen.

Jeg har lånt et bilde. ;-)

I dag begynner jeg nedtellingen. Det er 10 dager til det er Soldag i Tromsø.
10 dager til vi kan se mot sør og få et lite glimt av sola. I noen gode minutter er hun over fjellene. Nok til at jeg ikke ser klart på minst like mange minutter etterpå, blendet og overveldet som jeg er av synet. Sånn er det når man bor i Mørketidslandet og solen lever et liv bare vi kjenner til. For som en konpensasjon for det mørke har vi sol døgnet rundt i to måneder om sommeren. Og det er godt, kan du tro!

Alt godt på en mandag, regnværsdag i Tromsø.

Bluesen tok tak i dag.

I dag er det tøvær og glatte veier her i Mørketidslandet. Jeg synes det passer godt med en tekst jeg jobber med, og som fødtes i fjor på denne tiden. Den får tale for seg selv, og for dagen i dag.

Blues

Ubønnhørlig kommer den blå tia, bluesen, den vi kaller mørketia, hvert år.

Min sjel blir naken i november, helt hudløs i desember, 

og når sola snur har jeg vært usynlig en stund.

Helt forsvarsløs står sjelen min når bluesen vil ha sitt.

Jeg lar det skje.

Bluesen er en dreven elsker, og jeg er en bluferdig jomfru hver eneste gang.

God helg til alle som er innom min enkle lille blogg i dag. ;-)

The King

I dag ville Elvis blitt 75 år. Jeg har satt han på stas i dag. God fredagskveld fra Eirin på mobil.

Enkle gleder.

I dag vil jeg slå et slag for en av mine kjepphester, de små enkle gleder. Jeg har klokketro på at man får en bedre hverdag hvis man unner seg mange gleder. Er man også i stand til å gjøre gledene små, så er det lettere å finne mange. Tror jeg.

Når jeg får lyst på et krus kaffe eller te starter jeg alltid med å kjenne etter hvilket krus som i dag vil toppe den varme drikken.

Skal jeg ta Hamsun koppen som jeg fikk for godt innsats på Hamarøya en gang i det forrige årtusen? Den tar jeg når jeg trenger å holde troen oppe på at også jeg en gang skal gi ut en bok.

Er det kattekoppen i dag? Den som skal minne meg om å ta livet litt mer som en katt, strekke hele meg og kjenne på hva som er best for denne skrotten.

Mulig jeg trår til med det gamle speiderkruset som minner meg om bål og gode samtaler rundt ilden.

Kanskje mammakoppen fra verdens beste unger, eller hjertekoppen fra verdens beste mamma?

Eller den oransje som jeg drikker av når jeg oppdager at jeg har kledd meg i helsort og vet jeg trenger et fargerikt innslag.

Valget er mitt og gleden gjør godt.

I dag ble det det romslige fargerike glade kattekruset du kan se på topp der til venstre. Det har et hjerte i bunnen som jeg drikker meg mot.

Ha en god torsdag med mange små gleder.

Der ble jeg svar skyldig, gitt.

Følgende samtale utspant seg mellom min datter på 10 og meg i dag;
-Du mamma, du vet de der historiene om Per, Pål og Espen?
-Du tenker på eventyrene?
-Ja. Hvordan er rekkefølgen på dem?
-Hva mener du?
-Hva gjorde Askeladden først? Du vet, når han kappåt med trollet så ble han jo rik etterpå. Og det virket ikke som om det var en rik mann som prøvde å målbinne prinsessa. Og hvis han hadde fått prinsessa og halve kongeriket, hvorfor skulle han da ut og kappete med trollet….?

Nei, hva skal man si til dette, etter at man er ferdig med å le?

 God onsdag til dere alle. Eirin

Man kaster da ikke bøker, ikke uansett. ;-)

Jeg har en galskap for bøker. Nesten samme hva de handler om, kunnskapen vil alltid engang komme til nytte, tror jeg. Og det hjelper ikke at jeg kan finne det meste jeg søker på nettet et sted, nei det er noe sensuelt og deilig ved det å kunne holde en bok i hånden. Bøker kan man lukte på, snu og vende på.
Som regel ender jeg opp med å kjøpe en bok når jeg tar en bytur, og både bevisst og ubevisst glemmer jeg helt å avbestille bøker i bokklubbene jeg er med i. Det koster litt denne galskapen, men jeg synes det er verdt det. Finnes det kanskje en kur for slikt? Aller helst vil jeg ha min galskap i fred, og har du en for mye skal jeg gjerne være et godt hjem for den.

Bildet viser et lite knippe av kokeboksamlingen min.

God tirsdagskveld til alle, med eller uten bøker.

Eirin

Det var en gang et pepperkakehus...

Frosten kan være vakker.

Jentene mine!

Minus 14 grader og måneskinn.
Året begynner så vakkert som det bare kan, her i Tromsø.
Det måtte jo bli tur i lysløypa i Tromsdalen.

God start på et sprekt og opplevelsesrikt år, spør du meg.

Eirin