Gode tanker til alle som har spilt i samme scene, eller vet at den kommer.
Alt godt til alle som leser og gjør seg tanker.
Med Hjertet, på en tirsdag i juni.
tirsdag 1. juni 2010
Så hadde han vinger...
Gode tanker til alle som har spilt i samme scene, eller vet at den kommer.
Alt godt til alle som leser og gjør seg tanker.
Med Hjertet, på en tirsdag i juni.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
LinkWithin
Jeg kan se scenen for mig. Som film, som virkelighed ...
SvarSlettGod vind til den glade søn og god klem til den bevægede moder ;-)
Alt er som det skal være!
Det kommer alltid en tid for slikt. Det er en fin ting. Det er slik avskjeder skal være.
SvarSlettKjære Eirin!
SvarSlettTusen takk for gode ord på bloggen min.
Jeg kjenner meg selv igjen det du skriver...Jeg husker når jeg flyttet hjemmenifra...vemodig og veldig spennene. Håper solen også skinner hos deg i dag.
Klem fra Hanna
Kjent opplevelse og kjente følelser. Slik er det når ungene blir store og flyr ut av redet. Men, det er jo sånn det skal være. Håper de får gode opplevelser og at mamman etterhvert kan kjenne på gode følelser. Du har jo flere som skal fly etterhvert:-)
SvarSlettKlem fra Birgit
Skikkelig vemodig dette. Husker da min yngste som 17-åring dro til Frankrike for et år...tok avskjed på flyplassen, og der gikk ei lita jente med musefletter ombord sammen med alle menn med stresskoffert, hun så sååå ung ut..og et år!!
SvarSlettSupert! Legg opp ca 55 m strikk 1. omg 1 rett og 1 vrang, 2.omg rett..gjenta disse:) Kos deg;)
SvarSlettÅh, Eirin, jeg fik helt tårer i øjnene af din historie. Jeg husker, da jeg for et år siden fulgte min søn til flyveren. Han skulle til Afrika og arbejde på børnehjem, og jeg var så ulykkelig og samtidig så stolt og glad. Han er vendt hjem i god behold nu.
SvarSlettSelvom tårerne kommer frem er vi jo også glade og stolte over, at de flyver ud og vingerne bærer. Sådan er mødre.
Vemodig...
SvarSlettMin eldste flyttet til pappan sin for snart to år siden og jeg sørget lenge. Men tiden gikk og det ble lettere etterhvert...
Enda savner jeg han så det gjør vondt innimellom og skulle gjerne hatt ham nærmere (han bor i Bodø), men sånn er det...
Jeg elsker hvertfall de dagene vi får sammen og ser at han har det meget godt slik det er nå.
En god venn sa til meg - når barn TØR å forlate sine mødre har de en TRYGG havn å seile FRA...
God natt, min venn i nord:)
Det er trist når "de små" blir så store at de forlater redet.
SvarSlettHar kommet dithen at når Mathilde har vært hjemme en tur så kjører jeg henne til flyplassen, men følger henne ikke inn. Det gjør det hele litt lettere å slippe å se henne gå inn på flyet.
Det er egentlig merkelig det der. Man forbereder seg til dette hele livet, men når det skjer så er man ikke forberedt i det hele tatt.
Sender en trøsteklem og varme tanker til deg.
Jepp. Dette husker jeg.
SvarSlett