Julen sto for døren, den ville ikke rikke seg.

Her om dagen satt ytterdøra bom fast da jeg skulle ut om morgenen. Det var jula som sto for døra, og den var ikke til å rikke. Jeg ba den inn. Jeg fant det lurest å spille på lag. Hva hadde jeg å tape, det var bare litt over to uker til kirkeklokkene skulle ringe høytiden inn og jeg var litt tatt på sengen.

Det var vel slik min venn opplevde det da han var på teaterforestilling på HT i fjor med ungene sine. ”Jul på Månetoppen” sto på plakaten. Dette er for de uinnvidde en teaterforestilling av nrk-serien som for noen år siden gikk som adventskallender på tv. Framdriften i stykket er at man stadig nærmer seg jul, dato for dato. Min venn som har travle arbeidsdager, tre barn og en juleglad kone var trett. Det gikk som det måtte gå der i den mørke varme teatersalen, han sovnet, og våknet ikke før 15. desember!
For meg har julen en tendens til å komme, om ikke ”som julekvelden på kjærringa”, så allikevel tett oppunder. Det nytter ikke at stjerna har hengt i vinduet siden første desember, og lilla lys brenner i staken hver eneste dag. Og når byens gater og butikker er pyntet til trengsel og reklamen vil vi skal tro at kjærlighet er det samme som dyre gaver blir jeg overmannet av en slags tretthet. Et slags ”Dette er ikke julen, dette nekter jeg å forholde meg til”, syndrom.

For julen den bor i hjertet og gleden kan ikke kjøpes eller selges. Julen er barnet i krybben og ”Deilig er jorden” i kirken på julaften. Julen er lysene på kirkegården og juleblader på stuebordet. Den er de gode samtalene over mat det tar tid å lage, og lange morgener med ekstra godt pålegg på brød. Den er middag med storfamilien og filmer på tv, og den er tiden for å tenke på det nye året som skal komme.

Men her sto jeg altså med julen i huset og skjønte at nå, nå var det på tide og berede grunnen for minnene fra barndommen jul, og ønske velkommen de gode tradisjonene som min mor bygget barndommens jul rundt. Men på min måte.
Jeg støtter det lokale næringsliv og kjøper noen sorter julekaker, så får jeg pinnekjøttet i hus og juletreet i garasjen. Jeg har jukset litt og kjøper gaver hele året. Små, men nyttige og personlige gaver blir laget og kjøpt med kjærlighet og pakket pent inn. Lille julaften ser jeg Grevinnen og hovmesteren på NRK mens jeg finner fram juleduker og julepynt. Og vips så er det jul.
Denne helgen skal jeg smake på julepålegget og så skal jeg skåle med julen og takke for at den kom og tok seg til rette sånn ca to uker før jul. Og i romjulen skal jeg gå turer og se om jeg får øye på englene som daler ned i skjul. Du må gjerne bli med meg.
God advent til dere alle!

June Vernov