Lukten av unge menn

Jeg har et forslag til ekstra inntekt for unge menn. Hva med å tilby tjenesten ”La meg bli skyggen din?” Noen ganger ønsker jeg meg en hund å gå tur med, men så kommer jeg på alt som må gjøres med denne hunden mellom turene. Tenk om jeg heller kunne bestille meg en ung flott mann som kunne gått ti skritt bak meg og bare være der som en trygghet. Han skulle snakket til meg bare hvis jeg begynte å kjede meg og trengte en prat. Ellers holdt det lenge å bare vite at han var der. Hadde ikke dette vært en nisje å slå seg inn på?

 Denne tanken kom til meg en kveld jeg gikk rundt Prestvannet. Det var et fantastisk måneskinn på speilblank vannflate. Det var stjerneklart og vindstille. Jeg savnet min Nikon og visste at jeg kunne gjort et scoop for ”Tromsø i mitt hjerte” mappen på macen min. Her var nesten ikke et menneske å se, i alle fall ingen andre enslige kvinner.

 Hensikten med turen var å tenke gjennom et av livets store spørsmål, og jeg var godt i gang med dette da røklukten nådde meg før jeg så mannen. En tilsynelatende skummel mann i frakk som ikke ser rett på meg. Jeg følte at han fulgte meg med øynene der jeg prøvde å gå rakrygget videre og antar at han kjenner lukten av redsel like godt som jeg kjente lukten av røyk. Heldigvis var han like opptatt av et av livets store spørsmål som meg, og jeg fikk gå i fred.

 Men hvor er natteravnene? Hva er telefonnummeret til ”raske menn” man kan leie seg og som går 10 skritt bak og ikke snakker til deg, bare passer på at du får gå i fred?

 Dette er jo selvfølgelig ikke det minste morsomt. Jeg ville aller helst gått der alene uten en eneste bekymring. Verken for slemme menn eller hva jeg skulle betale snille sterke nattergaler. Men dessverre så er det en realitet, noen menn ødelegger for alle de flotte nydelige andre. Enten de har skumle hensikter nattestid eller slår sine kvinner i privatlivets sfære. Imidlertid har jeg tenkt å bevise for meg selv og alle andre at Jeg vil ta natta tilbake. Natta og Prestvannet og friheten i ensomheten. Så i kveld skal jeg gå rundt Prestvannet, alene, hvis ikke du dukker opp og slår følge. Da kan vi jo vise styrke sammen.

June Vernov