Liker deg på Facebook, og ser deg på ordentlig.

buddymedia.com

I to uker nå har min Facebook-konto hatt den lille irriterende feilen at venner ikke har kunnet trykke ”likerknappen” min, eller skrevet kommentarer på mine innlegg. Det må ha gjort meg veldig opprørt for jeg har brukt mye irritasjon og tid på å forsøke å få det ordnet. Det ble liksom ikke det samme når jeg ikke fikk tilbakemeldinger og oppmerksomhet rundt det jeg hadde skrevet.

Jeg merker det her på bloggen også. Jeg vil gjerne ha kommentarer og lesere på bloggen min. Jeg vil gjerne bli sett og lagt merke til.  Det er jeg da heller ikke alene om. Fra vi blir født til vi dør finner vi stadig på nye måter for å kommunisere budskapet ”se meg!”.  Ikke originalt, ikke flaut, bare helt naturlig.

NRK Super har nå en kampanje for å få unger til å ”se” hverandre. Det er mulig å gå til NRK sine sider og bestille seg, helt gratis, et BlimE armbånd som signaliserer at man er med i ”klubben” og er en som ser andre. Eller som NRK sier "bryr seg om andre mennesker". Prisverdig og helt fantastisk, synes jeg. De har fått med seg kjendiser på laget, både voksne og barn. Måtte alle unger gå med dette armbåndet og måtte vi voksne være like kloke som ungene. 

Selv er jeg strålende fornøyd  som har fått ”knappene” mine tilbake på Facebook, og ikke lite takknemlig som har fått mange positive responer fra gode venner på det.

Måtte du "se" dem du ser. Måtte du bli sett og satt pris på.

Alt godt fra Eirin

Serendipity.

underconsideration.com

Jeg, en ordfreak, som elsker ord som lever i munnen, kan gå og suge på deilige ord som andre suger på sukkertøy. Og Serendipity er et av mine favorittord.

Serendipety er å finne uten å søke, og så kunne se storheten I det man fant. Som å snuble over lykken når du egentlig jaktet en brukbar hverdag, kanskje? Eller I det små, slik jeg opplever at Serendipity stadig besøker meg. Et menneskemøte som plutselig blir større enn seg selv, en matrett som blir uforglemmelig, eller en gammelby som bare tar meg med storm, byr meg opp til dans og etterlater meg med et smil om munnen.

Måtte Serendipity komme til deg som julekvelden på kjærringa, og gi deg gaven du aldri glemmer.  Eirin

Nostalgi.

pappa og jeg en vakker høstdag

mamma og jeg i Bukta en tidlig sommerdag

I dag er jeg i stemning for nostalgi og barndomsminner. Jeg husker ikke noen av disse opplevelsene selv, men å se bilde av gode øyeblikk i barndommen gir en utrolig flott godfølelse. Og de gir opplevelse av at mange gode øyeblikk lager en god helhet. Så da er vi vel ikke så verst foreldre, vi som klarer å lage gode hverdagsøyeblikk sammen med våre barn. De små drypp lager en elv av gode opplevelser og gode liv.    

Alt godt på en fredag fra Eirin.

Eselører, undere og gamle hunder.

Bildet er lånt på dr.dk

I alle dager, og du store verden! I dag har jeg kjøpt inn alle gaver som skal sendes, pakket inn og satt på lapper. I morgen går de i posten! Det er nå de som kjenner meg godt, ville sagt; "Hvem er du, og hva har du gjort med Eirin?"

Men undere skjer med gamle hunder også, og nå sitter jeg her glad og fornøyd!

Visste du at Burritos betyr eseløre og er vanlig i julen her i Spania? Vi måtte prøvesmake i dag.

Alt godt, helt tidlig i desember!

Eirin

En tigger på rødt lys.

Når jeg får rødt lys i det store kompliserte krysset i Albir står han plutselig der. Jeg skjønner ikke hva det står på plakaten hans, men jeg skjønner budskapet likevel. Og når jeg ruller ned vinduet i det han når min bil så kan jeg både se på øynene og tolke ordet "barn", sagt på spansk. Han er en tigger. Han har nedverdiget seg til å stå her i krysset med en stor plakat og budskapet om at han ikke kan brødfø familien sin, han trenger hjelp. 

Jeg kan jo selvfølgelig si til meg selv at han sikkert bare bruker alle de triks han vet vil bite på meg, triste øyne og sultne barn som fryser. Jeg vet likevel at verdens goder ikke er delt likt, og at jeg er en riking å regne i forhold til han som nå står her og gir meg dårlig samvittighet. Ja, for det er det jeg får. Selv om jeg denne gangen gav noen småpenger, så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg kjører videre i en fin bil, for å gå tur på strandpromenaden og spise lunsj på et hyggelig sted. For så å drar hjem til min koselige bolig, logge meg på med verden og forsøke å skrive ut min dårlige samvittighet.

Hvordan er det med deg og tiggere? Og hva kan vi gjøre?

Ha en tankefull og god 1. desember.

Alt godt fra Eirin

Gamle byer og eldre menn.

commons.wikimedia.org

Jeg er svak for gamlebyer og eldre menn. Mitt første møte med en skikkelig ordentlig gamleby var Gamla Stan i Stokcholm en gang i ungdommen. Og siden ble det en liten besettelse å finne fram til den gamle orginale delen av enhver by jeg kommer til. Her i Spania er dette en stor glede. Her har alle byer tatt godt vare på sine gamlebyer. Det enkleste er å ta utgangspunkt i den kirken som ligger på det høyeste punkt. Og så, vel framme på kirkeplassen, er man så midt i gamlebyen man bare kan være. Let etter de ugjevne vegger, de orginale vinduer og den gamle patinaen. Snus inn mange hundre år i en eneste pust og kjenn at du er et ledd i en lang kjede.

Det er noe med stemningen, noe med atmosfæren, noe med det som henger i veggene både på utsiden og innsiden. Jeg kan ikke forklare det, men jeg føler meg trygg og glad og veldig satt pris på i en gammelby. Den er liksom ikke scenen for det perfekte, men for det som har et levd liv med sjarmerende arr og mangler. Dette er min scene. Derfor finner jeg alltid tilbake til en gammelby. Og hvis du har det på samme måte så synes jeg vi skal drikke vår kopp og vårt glass sammen her en gang.

Hva eldre menn gjelder så er det noe av det samme her også, bare litt mer privat.

topnews.in
Bruce Willis

Alt godt til alle i alle aldre, og av begge kjønn på en hustrig tirsdag i slutten av november.

Eirin

Lavtrykk og høytrykk.

understandall.net

Det regner i Spania i dag. Lavtrykket har lagt seg helt ned på skuldrene mine og dagen blir deretter. Ikke mye effektivitet på skrivefronten. Men alle dager kan ikke være like og late dager er ikke så dumt, innimellom.

Nå skal jeg snart varme suppa fra i går, og unne meg en bit sjokolade til kaffen etterpå. Da er jeg helt sikker på at kroppsvarmen stiger og lavtrykket blir høytrykk igjen.

Ha en god dag, sånn på tampen av november, du også.

Eirin

I marmor, selvfølgelig!

bildet lånt på blodsvettochsvartpepper.com

Den nyfrelste Urteguri her  i huset har virkelig funnet seg sin Urtebibel. Alt jeg lurere på om urter står i den boka. Og som nyfrelst hører det jo med å skaffe seg remedier for utfoldelse, må vite. I dag tok Urteguri med familien og dro til La Nucia for å sjekke ut nabobyens sagnomsuste søndagsmarked. Det var her jeg fant det en hver urtefreak med respekt for seg selv bare må ha på kjøkkenbenken. En morter i marmor!

Nå avgårde til trøndersk juletradisjon hos nye venner her i Spania. Jeg har aldri vært med på den trønderske varianten før og er kjempespent.  ;-)

Alt godt til både trøndere og annet godtfolk på 1. søndag i advent. Eirin

Noen varianter av sorten;

presentreklamba.com

hemmahoskikan.blogg.se

Har du en morter på din kjøkkenbenk?

Min venn marihøna.

Jeg leser den nye urteboka mi til øyet blir stort og hjertet varmt, og jeg får virkelig lyst til å bli ei urtedame. Ei som dyrker pizzakrydderet sitt selv, og som har alt rydder hun trenger til suppene sine i egen hage. Jeg vil at det skal lukte godt i hagen min, og at gode venner og familie kan få gaver som er produsert på mitt kjøkken. Spaniaurtehagen består så langt av fire planter. Og jeg skal fortelle deg om dem i blogginnlegg etterhvert.

I dag vil jeg fortelle deg litt om min gode venn Marihøna. Jeg henter rett fra boka;

"Disse velkjente røde- og svartprikkete flygende billene er også utmerkede skadedyrutryddere. De er spesielt glade i fennikel, koriander og dill, som alle er medlemmer av den samme botaniske familien, skjermplantefamilien. Å plante disse urtene i hagen din vil sikre god tilgang på marihøner - og de er svært glad i bladlus og rosebladlus, som ofte angriper roser."

Her snakker vi altså om en venn-venn og en vinn-vinn situasjon!  

Måtte alt være godt hos deg, måtte skadedyrutryddere stå i kø.

Eirin

Fred være med dere.

Ved klosteranlegget, Montserrat utenfor Barcelona satt denne mannen.
Jeg kjenner freden helt hit, mange uker etter.

En annerledes stranddag.

I dag ble det stranddag i Benidorm. Ikke for å bade og sole seg, er du gal, det er jo vinter her i Spania. Vi har byttet ut sandaler med småsko og har langbukse og genser på nå om dagen. Det ble stranddag for å kjenne sjøluft og se utover et uendelig hav. Akkurat slik jeg kan gjøre det hjemme. På stranden hadde flinke sandkunstnere laget kunstverk i sand, på bildet ser du et som ligner veldig på et av sandslottene vi så. (bildet lånt av torreservice.se)

Det ble også vandring i trange gater i gamlebyen i Benidorm, og bespisning på et sted der bare lokalbefolkningen spiser. Jeg valgte smålamskank, som de kalte det. Den var kokt i deilig kraft og løsnet fra beinet med bare berøring av gaffel. Så jeg lot chipsen ligge og ble mett på kjøtt og saus. Rent nydelig var det.

Alt godt fra Eirin fra som trives i Spania, også om vinteren.

God helg!

Endelig er Plippo friskt og klar for sitt aktive i liv igjen! I dag er det øving til Grease som skal settes opp på Casa Kultura til våren. Dansesko og vannflaske i en pose, og så avgårde med Heidi som kjører denne lørdagen. Dette er noe hun liker med hele seg!

Hva skal en mamma med rent og ryddig hus for helgen da finne på?
Det vet jeg veldig godt!

Ha en deilig helg du også!

Eirin

En Japansk Urtehage, kanskje?

Bildet lånt på steriks.se

I dag har venninnenabo Heidi og jeg vært på Garden Center i La Nucia. 10 minutters kjøretur herfra. Det er et utrolig stilig Hagesenter som har latt seg inspirere av Japanske hager. Og jeg liker godt at stein og planter i skjønn forening lager et vakkert skue for øyet. Det gir ro i sjelen min. I tillegg har de en service som langt overgår mye jeg har vært utsatt for. ;-)

Denne gangen kjøpte jeg Urter, jeg vil gjerne prøve meg litt ut i den spennende verden jeg kan lese om i Urteboka, gaven til meg selv, som jeg blogget om for en stund siden. Nå er tanken (som i mitt tilfelle er en mer ivrig søster av viljen) å lage en liten Urtehage. Og kjenner jeg meg selv rett så kan du sikkert leser om det etterhvert. Og kanskje blir den inspirert av en Japansk hage. I alle fall kan jeg holde på med dette hver dag, sneen ser ut til å utebli i år.

Litt fra Wikipedia om Japanske Hager.

Japansk hage (japansk:日本庭園) er en hage i tradisjonell japansk stil, i private hjem, nabolag og parker eller som en del av landemerker.

I japansk kultur er hagebruk en høyt verdsatt kunstart. Fra slutten av 1800-tallet har japanske hager blitt adoptert av vesten, med lokale tilpassninger.

Hagene er miniatyrlandskap som ikke forsøker å gjengi naturen slik den er. Hagene forsøker å gjengi naturen på en poetisk og harmonisk måte.

Eller stjæle hester..

Bli frisk lille pia mi, så kan vi dra ut og ri på elefanter!

Ikke alvorlig syk, heldigvis, men nå kan hun godt bli frisk og rask og vimsete igjen.

Moren

Handyman

lånt på ezlocal.com

En spansk Handyman ser ut til å kunne alt! Bare spør, og de ordner. I dag kom det til og med to for å ordne låsen i porten mot gata. Det gjør ikke meg noe det. Fint å ha noe flott å se på når jeg sitter på kjøkkenet og skriver.

Jeg er i Spania, som du nok vet, og plutselig ble det Siesta! Men de kommer tilbake med ny lås og hvert sitt skrujern etter Siestaen.

Det gode liv i Spania, og et kapitel derfra.

Eirin ;-)

I dag; skribent og sykepleier.

Midt i noe stort, ser det ut som. Eirin under året.

Lånt tittel.
lånt bilde: mymlenogmy.blogspot.com

Bare den ene tittelen kan jeg hevde å ha, den andre er godt beskyttet av lang utdanning. Jeg vet, jeg har flere gode sykepleiere som venninner. Men her og nå, i dag, er jeg mammasykepleier for litenstor datter som ikke helt er i skoleform ennå. Men kanskje i morgen...

Ha en flott onsdag, der du er.

I dag; hjerter!

Spanskt hjerte fra Sella

Norskt hjerte fra Senja



Jeg er veldig glad i hjertesymbolet.


Og så hva Wikipedia sier om hjertet som symbol.

Hjerte er et utbredt symbol helt fra antikken og i flere kulturer. I Bibelen er hjerte brukt som symbol både i det gamle og i det nye testamentet.

Hjertet symboliserer vanligvis kjærlighet. Hjertet kan også symbolisere andre sterke, positive følelser og kan ofte bety det mest verdifulle som en person har.

I poesi, dikt, opera, film, slagere, populære sanger o.l. brukes hjerte som symbol så mye (bl.a. i sammensetningen "hjerte og smerte") at mange personer mener at hjertet er blitt mindreverdig eller iallfall nokså banalt som symbol.

I vestlige kulturkretser er det vanlig å avbilde symbolske hjerter i en nærmest trekantet form med spissen nedover og øverst to buede kanter som møtes i en liten spiss som peker nedover.

Vi finner symbolske hjerter på mynter og segl, i bumerker, våpenskjold, flagg og mange andre steder. I heraldikken forekommer slike hjerter allerede fra middelalderen, i de fleste land og i både offentlige og private våpenmerker, bl.a. slektsvåpen. I våpenskjold og bumerker forekommer en sammensatt figur der det fra et hjerte vokser opp tre roser med stilker og blad eller andre blomster.

Det heraldiske hjertet kan forveksles med figuren sjøblad, men sjøbladet har et dypere innhakk der de to buene møtes øverst i den nedvendte spissen. I Danmarks riksvåpen er det hjerter sammen med løvene og hjertene er noen ganger gjengitt som sjøblad.

Hjerte i skjoldet til den svenskemiddelalderætten Krabbe.

Visste du det?

Denne fyren møtte jeg i en dyrepark i Spania. Sarafi.

Tenk at det er mulig å se så snill uy, og så være et av verdens farligste dyr.

Her venter han på å få en vannmelon hevet inn i munnen på seg.

Rart å være så nært!

Her er hva Wikipedia sier om Hippopotamus. 

Flodhester er partåede hovdyr som har to slekter og to arter, vanlig flodhest (Hippopotamus amphibius) og dvergflodhest (Choeropsis liberiensis). Flere utdødde arter er også kjent, som Hippopotamus madagascariensis.

Flodhesten er et kjempemessig, tykkhudet og nesten ubehåret dyr som holder til i floder, sjøer og sumper. Styrken i den store flodhestens kjever og tenner er så stor at den kan bite gjennom en krokodilles panser. Den er kjent for sine korte ben, sine veldige kjever og sitt store hode, som sies å veie opp i mot et tonn. Dvergflodhesten er et nokså lite dyr med noe lengre ben. Den store flodhesten er et flokkdyr, mens den lille flodhesten er mer enslig.

Flodhester er fryktinngytende dyr som fra tid til annen har angrepet mennesker. De er kjent for å holde seg i vann det meste av dagen mens de om natten går opp på land og beiter. I dyrehager blir de i stor grad matet med frukt.

Til tross for flodhestens korte bein, og dens store vekt, kan den løpe svært fort. Det er registrert løpende flodhester i opptil 48 km/t, noe som er raskere enn et menneske kan løpe. 

Ishavskatedralen

Slik markeres Diabetesdagen i Tromsø. For tedje gang nå denne helgen!

Jeg vil være en venn...

Jeg er rik når det kommer til gode venner. Det har jeg skjønt for lenge siden. Både dem som har hengt med siden ungdommen, de som er kommet til på veien og nå i de senere år, dem jeg kjenner fordi vi har et internett som gjør tid og sted uvesentlig for vennskap.
I går var det en av mine "kommet til på veien"-venninner, som jeg er blitt bedre kjent med gjennom nett og Facebook, som gav meg en glede jeg gjerne vil dere med deg. Tror ikke hun skjønte hvor mye det betydde for meg det hun gjorde, men for meg ble det en gave.
Jeg er ei sånn ei som gledes ved gaver som beviser at giveren har sett akkurat meg. Det trenger ikke koste noe, det kan være en sten, jeg blir faktisk glad for stener med omtanke, jeg. Det kan være en liten bit av eksklusiv mat, eller som jeg også fikk i går; tips om kongenes konge, alle Dronningers mor når det kommer til skinke. Også en gave, som giveren ikke forsto rekkevidden av.
Men altså dette som min venninne kom til å gi meg gleden av. Hun ba meg beskrive det vakre lyset  en morgen og kveld, her i Spania. Tenk at noen så at det er med i min opplevelse av Det Gode Liv i Spania.

Jeg vet ikke om jeg selv er en så god venninne at jeg kjenner mine venner så godt at jeg med ord og gaver kan spille på vare, vakre strenger. Men jeg ønsker virkelig av hele mitt hjerte å være det.

Alt godt til deg fra meg.

Bruksnummer 3

I dag fyller en folkekjær sangforfatter i Nord Norge, år. Ole Bremnes blir i dag 80, og i den anledning ble han intervjuet på lokalradioen. Nå er jeg så heldig at det faktisk er Nordnytt og Nordaførr jeg får inn her på min radio i Spania. Dermed ble gode nordnorske følelser meg til del i morges.
Ole Bremnes er foruten å være pappa til Ola, Kari og Lars, også den som har laget "Bruksnummer 3", kanskje bedre kjent som "Det sku bo folk i husan, husan e for folk".
Det er nok et fenomen over hele Norge at gamle hus i utkanten står til forfall, uten kjærlighet og stell. Jeg synes dette er triste greier. Noen bygget en gang huset i kjærlighet og nødvendighet, nå er det ingen som bryr seg. Bildet i dag tok jeg en høstdag for noen år siden, og er et typisk eksempel på glemte hus i Utkantnorge. Det er tatt på på Kvaløya i Troms, kunne det vært tatt der du bor?

Bli ikke gjenglemt, ta plass!  ;-)

Alt godt fra Eirin

Helt fantastisk, var det!

bilde fra svenskidrott.se

Da er den fem dager lange Fiestaen i Alfaz over. I morgen åpner butikkene igjen, og ungene skal på skolen. I morgen skal fruen ut og gå til Fyret sammen med andre spreke fruer.

I kveld har jeg vært vitne til et fantastisk fyrverkeri, helt spektakulært! Mye mer enn jeg var forberedt på. Det lar seg jo ikke gjengi med ord, men du får tro meg når jeg sier at dette var overveldende. Jeg skjønner jo at de har lang erfaring med fyrverkeri her i landet, for presisjon og tid var viktige elementer i en vel regisert forestilling av lys og smell.

Måtte ditt liv også ha dager med fyrverkeri, på alle måter.

Alt godt til deg fra meg.

Alfaz i dag. Bilde tatt av Birthe Granstrøm

Er du glad?

tegningen er lånt hos saraolsen.bloggbyen.com

 

De gode følelsene, den gode gleden og lykken i livet, dem må man bare rett og slett bestemme seg for å eie. Livet kan kreve mye, men tankene mine får det aldri. Jeg lager meg liste hver morgen over alt det jeg har å være takknelig for, så kommer de gode følelsene helt naturlig og blir med meg hele dagen, i alle store og små Nå.
Prøv det du også, det gjør en vesens forskjell.

Alt godt til deg fra meg.

Avhengigheten er stor!

bildet er lånt på aronmat.no

Fenalår er det beste jeg vet!
Selv om jeg har tilgang på de beste skinker og pølser her i Spania, så banker mitt hjerte, og våkner mine spyttkjertler når jeg tenker på fenalår.
Da min mor og far kom på besøk nå i høst hadde de med seg et fenalår til meg. Så kunne jeg gjøre det jeg gjør når jeg har denne herligheten i hus, jeg finner fram en skarp kniv og skjærer meg en bit hver gang trangen er der. Og det blir flere ganger om dagen. Jeg spiser uten tilbehør, eller jeg bruker det som pålegg. Jeg bruker det i omeletter eller jeg griller det på grillen. Mulighetene er mange, og jeg vil finne dem alle.
Når låret er nesten fritt for kjøtt koker jeg suppekraft på det, og lager verdens beste suppe med de grønnsaker jeg finner, og lammekjøtt.
Nå for tiden har jeg abstinenser, jeg hadde suppe på søndag, og trangen etter fenalår har igjen meldt seg. Hvis du skal forbi her, kunne du da pakke med deg et fenalår fra Norge og komme innom?

Alt godt fra Eirin

bildet er lånt på flickr.com

Fiesta, humor og Penya!

Fiestaen i Alfaz går over  5 dager. Da har skolene stengt og butikkene reduserte åpningstider. Hver dag er like intens og har sitt eget tema. I går gikk humorparaden, i dag er det blomster som er tema, og i morgen lys. Onsdag skal den store Kristusfiguren ”luftes,” som de sier her. Det kreves 32 menn for å bære den, og det er sagnet om den som er den egentlige grunnen til at Alfaz feirer Fiesta akkurat nå. Det skal jeg finne litt mer ut av, men i dag skal du få  lese det jeg i går fant ut om Fiestaen og Penyaer.

En Penya er en vennegjeng som har holdt sammen siden ungdommen. Det er nesten umulig for nye å få innpass i en Penya, og de tar godt vare på hverandre. Hver Penya har sitt sentrumslokale som de åpner kun denne uken i året. Noen må leie, mens andre eier sine egne. Lokalene har det felles at de er på bakkeplan, ligger i sentrum og ser ut som en lokal ungdomsklubb hjemme. Gamle kasserte sofaer, dempet belysning og selvdekorerte murvegger. Men her holder de hus i en uke i strekk. Her spiser og drikker de sammen. Her forbereder de sin deltagelse i opptogene.  Under festlighetene er det mulig for oss andre å stikke innom for fri flyt av prat, drikke og mat. Det er en utenlandsk Penya i Alfaz, og den er norsk. De har holdt sammen i over 20 år ,og i dag bor kun to av dem i Spania. De andre setter av denne uken hvert år og kommer ned til venner, Fiesta og møte med sitt  gamle spanialiv. Gjennomsnittsalderen ligger på rundt 35-40 år. De lokale spanske Penyane har større spredning på alder, og her er både små barn og besteforeldre med.

I opptogene finner hver Penya på sitt eget tema, og så er det en jury som kårer årets beste innslag. Og det mangler ikke på fantasi og gjennomføringsevne. Mange av gruppene stiller med egne musikalske innslag, alle har kostymer og alle lager mye lyd. Barn, undom, voksne og eldre, alle er med og bidrar for å gjøre årets høydepunkt til tidenes beste, hvert år. Her er spark til tv-programmer, hyllest av fotballhelter, hele myggsvermer og mye annet som en norsk førstagangstilskuer ikke helt forsto. Innimellom dukker det opp korps og band med glade spanske rytmer. Også den spanske kulturen med tyrefektere og flamencodansere er med.

Opptoget går fra Casa de Kultura til Kirkeplassen gjennom gamlebyen. Dette er med på å skape den gode stemningen. Her er gatene så trange at jeg som tilskuer får hele opptoget med både lyd og farger helt under huden. Gamle bygninger, lun og mørk høstkveld og glade spanjoler i alle aldre er med på å gjøre dette til en stor opplevelse.

Etter opptoget som varte i om lag 2 timer slapper alle av på sine Penyaer. Men så må neste opptog planlegges, og i dag er det blomster det handler om. Jeg gleder meg!

Eirin, Alfaz del Pi.

Stein omgitt av fruktige damer.

Alle bildene er tatt av Birthe Granstrøm.

Humordagen.

I dag er det Humorparadedagen her i Fiestaland. En hel uke skjer det noe hver dag. Nytt tema hver dag, og mye liv og leven hele dagen for både liten og stor. Her er alle med og det viktigste er å ha det gøy. Tror de har en svakhet for kinaputter for det smeller og smeller hele kvelden, over hele byen.
Før vi skal avgårde til sentrum for å se paraden serverer jeg suppen som jeg kokte kraften til i går. Etterhvert som det har økt på med sultne gjester blir det mer og mer uklart hva slags suppe dette egentlig er. Men sånn skal det være. Fruen koser seg med gode venner. Og godt blir det, ferske råvarer har dette landet et rikt utvalg på, også om søndagene.

Måtte din søndag også være en fest, måtte du se de goder som ligger der.

Alt godt fra Eirin

Bildet er lånt på creative.ly

Nå er det Fiestatid her hos meg!

Her i Alfaz del Pi starter den store Fiestaen i dag! Jeg som er helt fersk både i området og i Spania vet ikke så mye om dette fenomenet, annet en at jeg skjønner at nå er det tid for å ha det artig sammen. Og det kan jeg jo ikke la gå forbi. Glede skal man både dele og ta for seg av, vet jeg vel.
Etter konserten i går fikk jeg et lite inntrykk. Da ruslet vi rundt i et festpyntet sentrum og følte på den forventningen som byen har, dagen før det bryter løs. Julegatene hjemme kan ikke måle seg med den fargeglade pynten som nå henger fra hus til hus i sentrumsgatene, trommekorps ledet ann i glade små opptog, kinaputter og raketter gikk til vers som et varsel om hva som skal komme. For jeg har skjønt at flottere fyrverkeri har jeg aldri før sett, blomstertog og karnevalsstemning vil bli meg til del.
Jeg skal være i Fiestastemning her på bloggen og gi deg små daglige doser, så heng med hvis du vil.

Alt godt på en dag du kan gjøre akkurat så fin som du vil, der du er.

Eirin

På bildet ser du kirken i Alfaz midt i fiestaen et tidligere år.
bildet er lånt på info-costablanca.com

Dagens vakkergaven til meg selv!

Og "Vakkergaven" ble en bok om Urter!
Jeg ble så inspirert av grønnsakshandlingen på markedet at jeg måtte rett på den norske bokhandelen og lete etter en bok om Urter. Og det fant jeg. Her kan jeg lese om både dyrking og bruk av urter. Og er jeg heldig så blir jeg litt hekta på dette. Da skal du få høre om det. Og hvis du sitter der og vet om gode urteblogger eller nettsider så må du mer enn gjerne anbefale meg dem.

Nå gleder jeg meg til suppelaging på søndag, først skal jeg bare koke kraft på fenalåret fra Norge. Jeg kjøpte koriander på Markedet, kan man ha det i en god lammesuppe? Det må jeg finne ut av nå....

Nytehilsen
Eirin

Marked og "vakkergave".

I dag skal jeg på marked her i byen min, Alfaz del Pi. Hver fredag er det marked, men for meg er det første gang. Kom ikke her og si at jeg bare gjør som alle andre.
Jeg har hørt at en hel gate stenges av, og at det selges alt mulig, men med grønnsaker som spesialitet. Jeg skal handle inn til "Eirinsuppe" tenkte jeg. Suppe kokt på det beste jeg vet, fenalår fra nord, og det som finnes av gode grønnsaker der og da. Tror den må toppes  med ferskt lammekjøtt fra området her, som har ord på seg for å være godt kjøtt.
Dette året er et nærmest "tingfritt" år. Alt skal hjem igjen i samme bilen det kom ned i, så her gjelder det å ikke fylle opp med ting man bare må ha. Men noe skal jeg se etter. Jeg skal gi meg selv en liten "vakkergave" i dag. Omtrent like spennende som å få.

Ha en vakker og god dag, der du er.

Alt godt fra Eirin

bildet er lånt på trivsel.net

Valgseier.

Det er november og jeg sitter på trappa og soler meg. Det er november, 14 dager til mørketid hjemme, og jeg går turer til Fyret i bare SATS-bukse og T-skjorte. Det er november og jeg kjenner at livet er godt. Dette var et valg etter hjertet, jeg gjorde et strålende valg.

Eirin, som nyter valgseieren.

Barcelona, denne helgen.

Jeg gleder meg sånn!

I morgen setter vi oss i bilen og kjører mot nord, og Barcelona. Helgen skal oppleves i denne praktfulle byen, som jeg hittil bare har lest om, hørt om og sett på bilder! Nå skal jeg dit. Og fra Tromsø kommer gode venner som etterpå blir med tilbake til Alfaz for å bo hos oss en hel uke. Gode venner som kjenner byen godt, og som skal ta oss med på alt det man bare må se i Barcelona.


Jeg blir nok stille her på bloggen denne helga, men borte blir jeg ikke.

Alt godt fra Eirin

Alt du har, listet opp!

Har du noen ganger gjort deg tanker om hvilke goder du har? Og nå tenker jeg ikke på gods og gull og penger på bok. Ei heller familie og venner, ikke hobbyen eller jobben din engang. Jeg tenker på de gode ressurser som finnes i deg, og som du kan bruke og utvikle hver dag.

For en tid tilbake fikk jeg en notatblokk, en sånn som du får på butikken du handler på, fra en venn. Her var det skrevet SPONTANITET og TOLERANSE på de to øverste linjene. Beskjeden var klar; jeg har nå startet på en liste over de goder jeg mener du innehar, fortsett selv med de du kan komme på. Og ikke vær beskjeden. Selv om du ikke tror det, eller har hørt andre si det, eller ser det, så har du alle verdens gode ressurser i deg selv.

Jeg ble både glad og forventningsfull og gikk til oppgaven med en blanding av ærefrykt og takknemlighet. Så våget jeg meg frampå med RAUSHET, TAKKNEMLIGHET, GLEDE, KJÆRLIGHET, TRO…. Og jeg tror jeg kommer til å holde på en stund. Her er det god plass på listen, og gleden over å oppdage ressurser jeg bare kan begynne å benytte meg av er deilig!

Kunne dette være noe for deg også? Det gir helt garantert en god opplevelse.

Alt godt fra Eirin.  :-)

På plass igjen i Blogglandia.

Jeg er akkurat kommet hjem igjen til Spania etter andre NLP-coach samling i Oslo. Og for å gi et godt svar på det spørsmål jeg stilte i forrige innlegg, JA coching kan absolutt være noe!  

Dette har vært gode måneder for meg, og jeg føler at jeg har lært mye. Det lar seg ikke fortelle i et innlegg, men det vil nok skinne igjennom i det jeg vil dele i tiden som kommer.

Av og til har jeg hatt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har blogget og holdt Med Hjerte bloggen à jour. Men da jeg begynte å blogge bestemte jeg samtidig at dette skal være noe jeg gjør av ren glede og av behov. I mange uker nå har en ny tilværelse i Spania, og livet som student hatt førsteprioritet og bloggen har stått der ustelt og uten tilsyn. Og dårlig samvittighet, det synes jeg å huske å ha ment noe om før. En styggedom! 

For på samme måte som vi mennesker alltid kan starte på nytt og aldri går ut på dato, tar jeg nå fatt på mitt bloggeliv igjen. Det er med glede og forventning jeg ser fram til å dele og få. For det å ha blogg, er for meg, også det å lese hva dere andre har skrevet og få av deres kunskap og glede. Jeg ser virkelig fram til å igjen ta del i hva dere styrer med, og hva dere tenker.

En stor takk for innlegg, e-poster og meldinger fra gode bloggvenner som har vært bekymret for meg i mitt fravær, og en stor klem til deg som nå leser bloggen min igjen.

Alt godt fra Eirin

Coaching, kan det være noe?

Litt Senjalengsel, kjenner jeg.  ;-)

Det tror jeg, og det skal jeg sjekke ut. I dag reiser jeg på den første av flere samlinger hvor jeg skal lære verktøy for bruk i coaching. Metoden heter NLP. Når jeg kommer tilbake kan jeg nok fortelle mer.

Jeg skal bo hos gode snille Eva og Kjetil, og ungene deres, det gleder jeg meg til. Har kjøpt med spansk skinke og pølse, må vite. Hver dag fra torsdag til søndag skal jeg avgårde på undervisning på Bygdøy fra 10.00 - 17.00

Ha gode dager, og så hører jeg av meg på mandag igjen. Nå ut døra for å rekke flyet.....

Eirin
:-)

Smilebox, må du sjekke ut!

Min venninne Irene tipset meg om noe spennende hun hadde fått på epost fra en annen venninne, nemlig Smilebox. Jeg er alltid nysgjerrig på denslags og måtte sjekke ut. Dette er fine saker, ser du!

Hvis du laster ned programmet smilebox fra nettet kan du sende kjempeflotte billedbrev til familie og venner uten selv å være det minste teknisk kyndig. Her kan du velge mellom lysbildevisninger, bildeoppsett eller scrappbookstil.

Du velger ut 10 fine bilder, litt tekst og om så, musikk du liker, og følger oppsettet i programmet. Noen minutter senere kan du sende de mest kreative og personlige hilsner avgårde.

Blir du hekta vil du nok som jeg alltid ta mer enn 10 bilder fra samme hendelse, man kan jo aldri vite om det skal i en smilebox...   Og her finner du stedet.

Smilende hilsen
fra Eirin

Min dag i dag! ;-)

Det var bursdagen min i dag. Jeg våknet til bursdagssang langt borte, helt malplassert i den drømmen jeg selv var opptatt med på det tidspunktet. –Noe med å nå et fly, noe med ansvar for Skulleburder som måtte gjøres. Bursdagssang og gaver på senga passet bedre, så jeg valgte å avslutte drømmen og stå opp til en ny dag. Det meldes om 40 grader i dag, varmest i Spania.

Nytt liv, nye rutiner og nytt år for fruen, så etter at Regine var gått av gårde til skolen, som ligger 3 minutter unna, var det å få på seg ”ut og gå i varmen-klær”. En halv time til butikken, og en halv time tilbake. To vannflasker i drivstoff. Gradestokken på trappa hjemme viste 32 grader, og klokka viste 10.15.

Vaktmesteren, som kaller seg for Presidenten, en  staselig og flott engelskmann, med en oxfordengelsk jeg bare kan misunne han, var akkurat ferdig med morgenstellet av bassenget når vi kom hjem fra butikken. Jeg var ikke sen med å la meg skli ned i vannet. Gud hjelpe meg så godt man kan ha det!

En trivelig nabofrue hengte opp ballong på porten vår i anledning bursdagen min. Etter hyggelig prat og lunsj i skyggen var det på tide å komme seg på jobb, opp en trapp og inn en dør, til arbeidsrommet for å skrive.

Dagen vekslet mellom lesing, soling, bading og skriving. Slett ikke ille. En rask  liten tur på butikken, og så ut på bursdagsmiddag på strandpromenaden i Altea.

Nå skal jeg finne sengen og puta jeg har tatt med hjemmefra, i morgen er det atter en varm og god dag.

Gode tanker fra bursdagsbarnet.

Eirin

Noe helt annet, et helt år.

Regine i bassenget på tunet, vårt hus rett bak porten.

Fløyelsmørket omslutter meg. Jeg har sandaler på, klokken er 23.00 og gradestokken viser 28 grader. Jeg er i Spania, og det skal jeg være et helt år.

Det kom litt brått på, men da tanken først var tenkt og besluttningen tatt, gikk det fort. Skoleplass for Regine, hus i Spania, utleie av hus, hybel og hytte hjemme i Norge, smukk smakk og alt var på plass.

De siste to ukene gikk med til å pakke og vaske både huset i byen og hytta på Senja. En stor jobb, og en etterhvert sliten kvinne. Men belønningen skulle vise seg å være både varm og god.

Vi valgte å kjøre fra nord til sør i Europa. Detaljer og historier om både kjøretur og Spania kommer etterhvert. Jeg ville bare du skulle vite.

Alt godt fra Eirin 

som oppfordrer alle til å følge drømmen sin.