Skrivekunsten

Vær ikke i tvil et sekund

En gang for mange år siden var det noen som gav meg denne lappen. Det var ment som et kompliment, men jeg trodde ikke helt på det. Likevel var det noe som ble sådd den dagen. Jeg kunne ha smilt, takket pent, og kastet den. Men jeg tok vare på lappen, gjemte ordene i mitt hjerte og trodde på dem. 

I dag oppfordrer jeg deg til å gjøre den til din. Tro at du kan, og gå i gang. Skriv litt hver dag og bli på den måten gradvis sterkere og sterkere i skrivemuskelen din. 

Og så plutselig en vakker dag, så er du ikke i tvil; du kan jo, du også. Du kan skrive for å huske på, for å minnes det som du tror var der, eller for å glede deg selv og andre med historier som kunne vært sanne.

Lørdagshilsen til deg!

Gult er visst mer enn kult

Sitrusfrukter er sanselige på så mange måter

En venn for livet
Sitrusfruktene har alltid fascinert meg. Med sin farge, sine sterke dufter er de et syn for øyet og godt for sjelen. Jeg har spist appelsin både hjemme og på tur ut til fjell og fjære, jeg kjøper klementiner til jul og fikk grapefrukt med sukker på hos min bestemor da jeg var lita. Sitrusen har jo alltid vært en del av mitt liv, og det året jeg bodde i Spania var jeg så heldig å bo midt i en appelsinlund, og fikk oppleve blomstringen på skikkelig nært hold.

Den lille gule
I dag er det lillebroren til appelsinen, sitronen jeg vil slå et slag for. Denne gule ualminnelig syrlige frukten som vi alle kjenner, men kanskje bare bruker i liten grad. Til helt nylig har jeg brukt den som pynt og tilbehør til reker, noen ganger i te og som smakstilsetter på fiskeretter. Altså må den kjøpes inn fra tid til annen, og rekker noen ganger å bli både innskrumpet og gammel på mitt kjøkken.

Sunnhetens apostel, på en måte
Men ikke nå lengre! Jeg har nemlig fått vite at sitronen er godt for det meste. Den gule frukten sies å være effektiv i behandlingen av revmatisme, leddgikt, høyt kolesterol, fordøyelsesbesvær, forkjølelse og influensa. Les hva NRK sier her. Og litt mer synlig skal det også gi vekttap, bedre hud og redusere stress. Det kan du lese hos Nytt Norge her.

Visste du forresten at buddhistene ser på sitronen som en av de tre velsignede frukter? (De andre to er fersken og granateple)

Så nå kjøper jeg gule sitroner, og ikke bananer, i lange baner og drikker lunkent vann med sitron i hver eneste morgen. Og om det hjelper, det vil tiden vise.

Har du sitronerfaringer av det gode slaget?

Step in to my office

Hjemmekontoret mitt.

Hei på deg
Jeg er gründer og har en kombinasjon av Hjemmekontor og at jeg (i alle fall denne måneden) har leid meg kontorplass på Gründerhuset Flow i Tromsø. Neste måned kan det være på en helt annen måte. Dette har både med økonomi, og med hva som kjennes rett, å gjøre. Heldigvis trives jeg stort sett overalt hvor jeg får holde på med ting jeg liker, og Flow er slett ikke noe unntak.

Som gründer lever man hele tiden i spenningsfeltet mellom at det går "rettveien" og at ting står stille og "hva skjer nå?". Gründerlivet er høyst frivillig, og jeg kunne ha "klippet meg og fått meg en jobb",  men jeg trives med friheten og det å få bestemme selv. Det ligger nok i personligheten til oss gründere. Mamma sier ofte at jeg med stor forskrekkelse som barn kunne utbryte; - Men jeg har jo bestemt meg..., når de kom med fellesplaner for familieaktivitet. Og der er jeg nok ennå, jeg vil helst gå mine egne veier.

Min tur
Jeg er en voksen dame og sånn sett en litt uvanlig representant for "Gründere i tidlig fase". Men slik ble det, det tok litt tid før jeg kunne hive meg utpå og se at vingene, og min idé holder. Du vet, familieliv, unger og penger er elementer som må harmonere når man først har tatt noen valg. Men nå er det min tur, nå heiser jeg flagg og sier det som det er; Jeg gir meg ikke før jeg kan leve av dette, koste hva det koste vil.

Godt Fortalt
Hvis du vil vite litt mer så har jeg nettsiden godtfortalt.no og også denne Facebooksiden.

Men i korte drag så legger jeg til rette og oppfordrer til at alle, i alle aldre skal ta vare på historien sin, det som har hendt meg deg og gjort deg til den du er. Skriv det ned, ta bilder, ta vare på det og gi det videre.

En helt vanlig uke
I dag sitter jeg her hjemme og jobber med boka til to flotte godt voksne mennesker, i morgen er det kurs som skal planlegges. Neste uke blir det flere dager på Flow. Og hele tiden venter jeg på svar på en viktig søknad jeg har sendt til Innovasjon Norge. Sånn er jobbhverdagen min, om privatEirin skal jeg skrive en annen dag.

Livet er spennende, uforutsigbart og noen ganger litt vel mye av begge deler, men "jeg har jo bestemt meg", for å sitere ei jeg en gang var.

To måneder foran skjema!

Det har vært en nydelig dag på Senja! Været har vært godt, med vindstille, 3 varmegrader og skiftende skydekke, og ikke regn. Det måtte bli fjæratur i dag! I morgen er det meldt regn så avgjørelsen var lett å ta.

Tre voksne, to ungdommer og to unger kjørte avgårde til Hemstesand, parkerte og gikk ca 20 minutter til ei bortgjemt strand som mange vet om, men hvor man alltid finner bålplass. Om sommeren er dette et yndet mål for telting og sjelefred. Det kommer en liten bekk ut på stranden, og det er gressbakke nok til flere telt.

Middagen var bålets gleder og medbrakt frukt og godt. De voksne gikk seg en tur, mens ungene tok vårskriket på stranden i rette Ronja Røverdatter stil. Chubby-bunny måtte det også bli. Du vet når det er om å gjøre å fylle munnen med flest marshmellows og likevel kunne si "chubby-bunny".

I år har det vært den rareste vinteren i manns minne her nord. Vi ligger nå to måneder før skjema til vår, og gjør aktiviteter vi andre år ikke har gjort før i starten av mai. Strandturer opg sandslott for eksempel. Rart, men helt ok! Og det sies at det skal være slik i 20 år. Ikke meg i mot.

Nyt livet der du er!

Det gode liv

Gammelstua en sommer for noen år siden.

Det var så utrolig deilig å komme på hytta! Da vi sjekket kalender og hyttebok viste det seg at vi ikke hadde vært her siden i slutten av september. Høsten og jula med alt sitt kom og tok helg etter helg og plutselig var det gått fem måneder. Men Gammelstua sutrer ikke av den grunn. Den tok i mot med varme og gode opplevelser fra første stund. Og så vet vi, både Gammelstua og jeg, at når mars kommer så er det tiden for hyppige og lange senjaturer igjen.

Gammelstua er over hundre år og et sjarmerende lappverk av veldig gammelt og helt nytt. Det er lavt under taket og synlige bjelker, det er tapet på kjøkkene fra 50 tallet, og det knirker i alle gulv. Vi har modernisert badet til bedre standar enn hjemme, men lar resten være. Og så gjør vi litt etter litt, kun for å trives bedre. Men vi liker den slitte, gamle og brukte stilen, og vil at alle skal føle at dette er et sted man ikke trenger å være redd for verken låne, eller komme innom med sitt og sine. Her blir det aldri stilig, bare godt å være.

Akkurat nå mens jeg sitter og skriver hører jeg at gjesterommet i andre etasje flikkes på for å kunne ta i mot gjester som kanskje kommer til helga. Og når det ikke er gjester der skal det være fruens skriverom. Herlig! :-)

Jeg har fått beskjed fra husets yngste om at i dag er det den store internasjonale pannekakedagen, så nå må jeg avslutte her for å dra på butikken og handle inn.

Vær der du er, med hele deg. :-)

Klar for input

I morgen starter vinterferien her nord, og vi har ordnet det sånn at vi kan ta fri ei hel uke! Vi skal på hytta. Egentlig er det et hundre år gammelt lite hus som ligger i ei flott bygd på Senja, på Stonglandseidet.

Jeg gleder meg veldig, og har bestemt meg for fire ting;

1. Jeg skal røre meg skikkelig hver eneste dag. En tur eller en økt på stuegulvet.

2. Det skal lages sakte mat hver eneste dag. Og helst skal vi være flere enn oss tre rundt matbordet.

3. Jeg skal pusle rundt forfatter-meg. Igjen skal det strømme ord til både blogg og bøker.

4. Småprosjekter skal stå igjen etter meg når uken er over. Oppussing og sånn, vet du...

Ser helt tydelig at det ene fort kan føre til det andre og at dagene vil bli gode. Og når vi har valgt å ikke ha tv på hytta, tror jeg nok mye vil bli gjort. Og jeg tenker å blogge om både framskritt og nederlag. ;-)

Alt godt til deg, der du er.

Yatzy

 Vi har tatt frem et kjært og gammelt spill igjen. Selveste prinsessen blandt familiespillene; Yatzy, holdt på å bli ryddet vekk og glemt. 

Heldigvis dukket det opp, ble børstet støv av og har nå blitt en daglig syssel her på hytta. Terninger og ark skal til og med få bli med til Spania i neste uke! For her er det mer enn nostalgi ute og går. Vi snakker om tid sammen, og vi snakker ikke minst om det å holde hoderegning ved like. 

Yatzy ble et godt møte med gamle kunster og gode minner. 

Hvilke andre spill bør hentes frem igjen, synes du?

Her har Regine fått et godt "tre like"!

Hektet av

Jeg sitter egentlig her og forbereder et foredrag og et kåseri til i morgen. Men tror du ikke tankene svever og det å blogge plutselig bare ble noe jeg måtte gjøre!

Tenker du har det sånn av og til du også!
Ha en god dag enten du er hektet på eller av. :-)

Eirin

Fra mitt hyttekjøkkenvindu

Nydelig morgen med sol og mild bris. Kjøttmeis i full sving med å forberede sesongen. Jeg koser meg med kaffe og ei god bok.

De enkle gleder gir størst lykke, spør du meg?

Eirin
:-)

Gjorde noe med meg

Av og til ser jeg en film, et tv-program eller et videoklipp som får meg til å tenke; - "Dette ville jeg ikke vært foruten! Det gjorde noe med meg, jeg er ikke den samme som før."

En sånn film ble "De urørlige". Den må du bare se!

Den er basert på en sann historie om et uventet vennskap.

"Noen ganger må du involvere deg i andres liv for å forstå hva som mangler i ditt eget."

Eirin
:-)

En smak av det gode liv

Det er det gode liv for meg å dra på hytta. Til Gammelstua på Senja. Et hundre år gammelt hus som aldri blir ferdig oppusset, men som gir balsam til sjelen også på grunn av det.

Til bål og turer både på fjell og hav. Til venner i bygda og lørdagskafé. Og til mitt helt egne pitte lille skriverom, hvor jeg sitter nå og lar tanker bli til et foredrag.

Heldig er den som kan bo litt både her og der.

(På bildet maler vi rommet til Regine)

God lørdag! :-)

Dagens Mona Lisa

Mona Lisa har vært og vil finnes til alle tider. Nå kan alle som vil smile skjemt og bli foreviget, den gang måtte du først komme nær en kunstner.

Smil, du er vakker, du også!

Sånn er det

Kulturklynga

Jeg er så heldig å ha et kontorfellesskap med 5 andre flotte frilansere. Vi jobber alle innen kultur og har tatt fellesnavnet Kulturklynga. Kulturklynga holder til midt i Storgata i Tromsø, og har lyst til å være med å sette vårt preg på byen vår.

Her er en fotograf, en grafisk designer, en produsent, en manager og hennes assistent, og så meg, skribent, gründer og foredragsholder. Mye liv og røre, mye latter og mange gode samtaler.

Vi har egne kontorer og deler på fellesrom som flere møterom, kjøkken og stort fellesareal. Helt ideelt og kan virkelig anbefales andre frilansere.

I dag sitter jeg i en av godstolene våre og gjør innledende runder på et foredrag jeg skal holde for to generasjoner samtidig på en konferanse for ungdom og eldre.

Ikke stykkevis og delt.

På noen områder gjør jeg ting helt og fullt. Eller man kan velge å kalle det en avhengighet om man vil.

Før påske kjøpte jeg den første boka til Rivertonprisvinner Jørn Lier Horst i serien om William Wisting, politietterforskeren han har gjort til sin krimhelt. Og dermed var det gjort, avhengigheten var skapt og jeg har valfartet til bokhandleren og kjøpt alle syv i serien.

I dag kjøpte jeg den siste og jeg både gleder og gruer meg til å starte på den. Gleder meg fordi han skriver så utrolig godt, og gruer meg fordi det er den siste, og jeg kommer til å sluke den!

Har du en ny bok å anbefaler meg når eg er ferdig? Både krim og skjønnlitteratur, biografier og reiseskildringer, jeg er altetende! :-)

iLivet mitt, du vet iPhone og iPad og sånn.

Jeg er nok litt over middels interessert i, og åpen for ny, teknologi i forhold til mange av mine venninner. Det meste jeg hører om må sjekkes ut og prøves. Og hører jeg om en ny og spennende App, så må jeg se på den.

I dag fant jeg en værapp, som gjør at vi kan legge bilde fra der vi er med info om vær og vind. Måtte jo prøve, selv om været ikke akkurat gir skrytemuligheter. Instaweather heter den, og jeg valgte den som kostet 7,- så slipper jeg reklamen.

Så her er Tromsø i dag, for ikke mange minuttene siden.

I hele huset

Jeg har kokt fårikål i dag. Du kan sikkert lukke øynene og kjenne lukten helt dit du er.

Tradisjoner er viktige saker og skal holdes i hevd, det gjør oss til det folket vi er. Gleden er å kunne være like god på mat fra alle verdens land, lykken er å skape kultur på sitt eget kjøkken. Magien ligger i å kunne kombinere det nye med det gamle.

Jeg var nokså voksen første gang jeg kokte fårikål og alt det andre man forbinder med ordentlig norsk mat, og jeg lurer på når min datter første gang skal gjøre det samme? Det er jeg som skal føre det videre. Det er sånne ting jeg tenker på når jeg lager tradisjonsmat.

Har du tanker om mat og tradisjoner?

Jentehelg og ting på vår måte.

Plippo (som er et av flere kosenavn på lillebarnet på 13) er syk denne helga. Egentlig skulle vi også vært på Senjatur, men feber og stygg hoste gjorde at vi ble hjemme. Så nå er mannen i huset alene på hytta for å pusse opp badet og gjøre det fint for jentene til vi kommer neste gang.

Her hjemme har vi gjort ting på vår måte. Spist det vi ville og når vi ville. Sett jenteting på tv og fylt sofakroken med tepper og puter, pc, Mac og iPad. Og sjokolade må det være.

Ut av dette har det kommet en ny blogg på den unge, og en tilbakekomst til gammelbloggen for moren hennes. Og sannheten er jo at jeg har savnet sludrebloggen min hele tiden. Jeg trives på min nye fine blogg, men jeg savner å være umiddelbar og rett på der jeg er i livet. Livet er de små øyeblikk, de nære stunder og den umiddelbare tanken. Jeg elsker å dele den, og det skal jeg gjøre her.

Så hvis gamle blogglesere vil ta meg tilbake og nye finne veien inn, så er dere hjertelig ønsket.

God søndag fra meg!

Jeg har sånn tro på denne våren

Det kjennes som om våren holder igjen litt, som om den spør om jeg er klar til å være med når demningen brister.

Har du også den følelsen, at nå kommet det snart det du ikke kan sette navn på, men som du vet vil gjøre deg godt?

Kom, så tar vi våren og gjør den til vår!

Eirin

Grip dagen, eller bare øyeblikket.

Sommeren i Norge i år har ikke gitt de lange varme sommeropplevelsene som vi ser for oss at sommeren skal bestå av. Den har heller øvet oss opp i det å nyte øyeblikket og gripe dagen, helt konkret.

Her er et lite glimt av gode følelser og en kort liten stund med kaffekopp på terrassen. Om litt tar jeg en til. Og så skal jeg tenne bålet, jeg elsker bål!

Hva har du gjort i sommer?

Endelig!

Så blir det endelig Senjatur og hyttehelg! Det er alt for lenge siden sist. Jeg gleder meg til freden, lave skuldre, god mat og selvpålagte bålvakter.

Vi bruker tre timer i bilen, hver vei. Jeg har en hemmelig teori om at hytter bare skal ligge en halv time, tre kvarter unna der man bor. Hva mener du om det? 

Sånn kan det gå...

Jeg har, i et forsøk på å rydde opp, gjøre enklere og komme på banen igjen, virkelig gjort det store. Jeg har slettet listen over flotte blogger jeg gjerne vil følge!

Hvis du leser dette og vet at jeg har fulgt deg før, eller vil at jeg skal følge deg, eller vet om en flott blogg jeg bare må følge, vær snill og gi meg tips om det. Så får jeg laget meg en ny liste. Jeg trenger din hjelp her. ;-)

Noe nytt på gang?

Kanskje legger du også i disse dager planer for neste halvår? Jeg har alltid likt denne tiden på året, nye tanker, nye planer og muligheten til nye opplevelser.

Har du det som meg, vil du hele tiden lære nytt, se mer og utvide livet?

Hva er nytt hos deg denne høsten? Ser du mot nye mål, du også...

Myrsnipas bekjennelse.

Hjertegullet mitt, disse tre!

Blogger nå også fra mobilen!

Lever i tiden og krever effektivitet! ;-)
Jeg har nå lastet ned Appen for å kunne blogge fra iPhonen min.

Dette blir spennende! Følg med følg med.

Kan samtidig melde fra mer jordnære forhold at det blir blåbær å finne på mine trakter også denne høsten. (se bilde) ;-)

Der har du meg.

Jeg er en parasolldame! Ei sånn ei som nyter solen under en parasoll.

Det hender jeg tror jeg er den eneste med denne måten å nyte sommer og sol på. Så jeg googlet "parasoll" og fant ut at det finnes en urmasse forskjellige design på sorten, noe jeg tolker dithen at kundene står i kø og at det ikke handler om "om du skal skaffe deg parasoll, men hvilken du skal skaffe deg". At jeg har hatt søstre i ånden til alle tider lar jeg bildene jeg har lånt av digitalmuseum.no og Monet, være et bevis på.

Nyt solen, stunden og sommeren.

Meg finner du under en parasoll!
;-)

Det du tror du ser

Vulkan i Norge?

Det er ikke alltid ting er som man tror ved første øyekast. Som regel er det vel verdt å se nøye etter. Kanskje er jeg ikke den du først trodde? kanskje er du en helt annen enn jeg tror. ;-)

En fin dag ønsker til alle!

Fritid og jobb

Hei, jeg er ikke bare på denne bloggen.

Jeg bor også i en annen blogg. Den som handler om jobben min.
Følg gjerne også med på  eirinbjornstad.no.

Beste hilsen Eirin

Vi har glemt noe viktig

 Sent i går kveld gikk det opp for oss at vi rett og slett hadde glemt å kjøpe juletre. Rett nok hadde vi snakket om det, sett selgerne utenfor butikken, og bestemt hvor i 'nystua' det skal stå. Men derfra til å bare gjøre det, se der gikk det ingen kobling.

Selv har jeg et barndomsminne om at pappa et år var i en lignende situasjn og måtte kjøpe en stamme og borre inn grener i den. Kan ikke huske at det ødela julen for oss ungene, men kan jo ikke snakke på vegne av min mor.

I Spania i fjor hadde vi en søt liten variant av sorten. En meter bast kjegle med innebygget lyssystem. Fungerte som bare det.

Jul i Spania i fjor.

Etter at jeg la ut fadesen på Facebook har det strømmet på med gode tips og råd og trøstende meldinger om hvor i byen de ennå står og selger. Regner derfor med at også i det Bjørnstadske hjem vil stjernen skinne i toppen i år, for å si det sånn.

Nå vil jeg ønske alle en god jul med glade følelser og tid til ettertanke.

Alt godt fra Eirin.

Wunderlist, har du hørt om det?

I dag her jeg tipset om et smart vektøy på nybloggen min.

Har du noen ganger følelsen av at hodet er fullt av alt du skulle gjort, av planer du har lagt, og av avtaler som du vet er nært forestående. Kjennes det noen ganger som om alt et et eneste stort kaos, og orden en slags utopi. Selv sverger jeg til lister!

Jeg er litt av ei listeguri, om jeg må si det selv. Ikke fordi jeg er så strukturert og ordentlig av meg, nei snarere tvert i mot. Hvis tilværelsen ikke skal bli helt etter ’sjødragan i Berlevåg’ og livet som det ’faller seg’, så trenger jeg lister og planer. For meg er lister en helt vanlig del av hverdagen. De siste ukers flytting har krevd sine lister, jula har sine lister, alt som ikke blir prioritert midt i flyttingen skaper sine . Og så har du mathandlelista, julegavelista og lista for prosjekter på vent. Lista er lang, for å si det sånn. Og de er mange. Og ofte på papir, et eller annet sted.

Nå har jeg imidlertid funnet et verktøy for listefolk som meg selv.....

Se her for å se mer.

jeg setter stor pris på kommentarer og 'liker' fra dere medbloggere.

Alt godt i adventstia fra

Eirin

I dag er selve dagen... for EirinBjornstad.no

...og Eirin har gått med nevene i spenn. For å nesten sitere Knutsen og Ludvigsen. Det har vært en spennende dag og jeg som har født før syntes å kjenne igjen både det ene og det andre, uten at jeg skal gå i detaljer.

Men i dag er altså dagen kommet og jeg har lansert min nye blogg. En blogg jeg ønsker skal gi meg oppdrag og tilbakemeldinger. Her skal jeg skrive, slik jeg har gjort det lenge, og her tilbyr jeg meg å være coach for private og foredragsholder for bedrifter.

I dag, som en "bursdagsgave" ønsker jeg meg hilsner på dagen fra deg, inne på den nye bloggen min.

Og trenger du du min hjelp, må du ikke nøle med å ta kontakt. Takk for følge her, så langt, legg meg gjerne i blogglisten din også med den nye bloggen. Og så gleder jeg meg til å lese kommentarene dine også her.

Her finner du meg nå.

Alt godt til deg fra
Eirin

Ny blogg

Jeg har jo holdt på en stund. 

Jeg vet det, det er år og dag siden sist jeg var her. I alle fall noen måneder. Hele tiden har jeg savnet å blogge, og hele tiden har jeg bært på en spennende hemmelighet. Det hører liksom med å skulle fortelle det her først, synes jeg. Her som jeg har delt gleder og sorger over lange tider.

Jeg skal snart flytte over på en ny blogg. En "kjøpblogg" for å si det rett ut. Jeg ønsker å bruke bloggen for å gjøre meg selv kjent som coach, blogger, journalist og foredragsholder. Intet mindre. Kan du føle den skrekkblandede følelsen det er å fortelle noe slikt for første gang? Kan du se for deg at jeg både smiler og sitter her med stivt blikk?

Så har jeg altså gjort det! Fulgt drømmen, tatt sats og hoppet ut i noe som skal bli meg i tiden som kommer. Og resultatet kan du få se 14. november, litt ut på dagen. Da skal jeg trykke på knappen og slippe babyen ut på nettet.

Jeg skal fortelle mer, og jeg håper du forteller meg hva du synes. Men nå ville jeg bare si det, fortelle det til mine venner i Blogglandia.

Ha en god og modig dag, der du er.

Eirin

For akkurat et år siden.

Altea

"Eirin Bjørnstad

oppdager Spania, litt etter litt. I dag Altea. En sjarmerende gamleby med en orm av små trange gater som ledet opp til en topp og en kirke med blå kuppel. Her er et yrende liv på kvelden med caféer, butikker og salgsboder. Og 28 grader kl 23.00. Må klype meg i armen, jeg skal bo her et år! ;-)"

Dette er hentet fra Facebook for akkurat et år siden! I tre dager hadde jeg bodd i Spania, mitt nye land for et år. Dette var mitt første møte med Altea som etterhvert skulle bli den byen jeg dro til hver tirsdag for tapas og venneprat.
Jeg har lyst til å samle ord og bilder etter annerledesåret. Det å bo i utlandet var en fantastisk ting å gjøre, jeg vil hente opp minner og de gode inntrykk når jeg måtte trenge dem.
Og jeg sier det igjen, hvis du bare lurer littegranne på om du skal gjøre noe lignende, gjør det! ;-)
Alt godt fra

Eirin

Dagen i dag.

Da er ferien over og jeg er tilbake i byen etter Spania og Senja. Jeg har planer og prosjekter på gang og gleder meg til høsten og Tromsølivet igjen.

I dag har jeg jobbet ivrig og tatt tilbake verdens flotteste Arbeidsrom. Det har vært noens hjem i et år mens vi var i Spania, og så fikk gutta disponere det til data/brødre bule i sommer. Nå er gutta på plass i Kristiansand og Volda og mor får tatt kontroll over sine enemerker igjen.

Utsikten fra andre etasje er upåklagelig! Byen ligger der for mine føtter. Jeg ser Ishavskatedralen og Tromsøbrua. Jeg ser fjellheisen gå opp og ned. Jeg ser Hurtigruta komme og gå, og der tror jeg jammen meg at badebåten Vulkana er på vei sørover med dagens heldige gjester.

Sitter godt gjør jeg også. Jeg har nemlig overtatt ene studentsønns dyrkjøpte kontorstol. En stol av et helt annet kaliber enn min gamle som jeg nå har gitt videre til min datter. Rang og orden må det være.

I tillegg er det sommer i nord og himmelen har godværsskyer på.

Sånn er min dag i dag.

Alt godt fra Eirin

Ferie!

Et lite stykke Senja!

Og så var det Senjatur igjen, to ukers ferie denne gangen. Jeg gleder meg til å senke skuldre, og til å stulle rundt i min egen verden. Jeg gleder meg til å gå turer i fjellet, og jeg gleder meg til å fiske fra båt. Jeg ser virkelig fram til gode menneskemøter, og jeg blir glad med tanke på prosjektene mine. Jeg håper det dukker opp dominobrikker, og jeg vet det dukker opp muligheter hver dag.

Alt godt til deg der du er.

Helsecoach

Bli den vakre svanen du er!

Jeg utdanner meg for tiden til Helsecoach. 

God helse, livsglede og energi begynner med deg selv.

En Helsecoach motiverer og inspirerer deg i din prosess mot et friskere liv!

Det er en meget spennende utdanning som har vært til stor glede i eget liv, og som jeg også ønsker skal komme andre til gode.

Som student må jeg ha dokumentert 150 coachinger, ta kontakt hvis du vil ha din egne Helsecoach.

Helsedirektoratet har godkjent tittelen Helsecoach, noe som gir oss momsfritak, og seriøsitet.

Helsedirektoratet har 30.04.10 godkjent Norsk Forening for NLP (Nevro Lingvistisk Programmering) som utøverorganisasjon innenfor helsecoaching jfr. Loven om Alternativbehandling.

Dette er hva Styret i Norsk Forening for NLP sier om Helsecoaching;

Helsecoaching skiller seg vesentlig ut fra "næringslivscoaching", "karriere-/leder coaching" og andre typer coaching der fokus er på eksterne prestasjoner. Helsedirektoratet har lagt avgjørende vekt på at det i søknaden opplyses at behandling med bruk av coaching har fokus på helse. NFNLP erkjenner helsecoaching som en komplementær og helsefremmende metode som anerkjenner forbindelsen mellom kropp, sinn og tanker og at følelser og overbevisninger kan påvirke helsen. Formålet med helsecoaching er hjelp til selvhjelp. Klienten lærer seg bedre å mestre sykdom og å styrke egne evner, for på den måten å finne veien til bedre helse og økt livskvalitet. Helsecoachen stimulerer klienten til å lytte til egen kropp, ta større ansvar for egen helse og iverksette adferdsmessige helsefremmende tiltak.

På en annen blogg (June Vernov) har jeg lyst til å dele smått og stort om helsecoaching og mestring av eget liv. Følg meg gjerne.

Denne bloggen skal handle om alt det andre...

Alt godt fra Eirin.

Snart avgårde til vakre Senja.

Så godt det skal bli å se igjen Gammelstua.

Byen som tar størst plass i mitt hjerte.

På plass i Tromsø igjen.

God sommer til deg!

Det er bare 10 dager igjen av mitt annerledesår i Spania. Og hva gjør jeg? Jo jeg sitter inne og gjør ferdig eksamensoppgaven jeg skal levere på Gjestfriheten 27. juni. Jeg har bare meg selv å takke. Slutten av juni har virket som en evighet unna, og alvoret har ikke gått opp for meg. Så her sitter jeg. Men som mange andre så jobber jeg best under press, og får gjort det jeg skal.

Utenfor hører jeg Regine og venner som koser seg i bassenget, det er en salig fryd i slike sommerlyder også. Når sant skal sies får jeg fort nok av stekende sol og finner ofte veien til skyggen. Så da kan det i grunnen være like greit at jeg sitter her når det er som varmest. Jeg har gode arbeidsforhold, nok med isbiter og vann og et internett å rømme til når det trengs. Og ettermiddagen og kvelden, de skal jeg nyte utendørs, slik vi kan i Spania i juni.

Den siste tiden har jeg hatt mange flotte opplevelser, både med Spania og med mennesker jeg har møtt. Du vet, menneskemøter...! Vet at jeg kommer til å fortelle om dette etterhvert. Og for litt siden var jeg på lavkarbo kurs på Akinon, og har faktisk lagt om kosten, over natten. Nå prøver jeg det ut på meg selv og så kan jeg anbefale andre på sikt. Men så langt virker det meget godt på både sinn og skinn.

Det nærmer seg oppbrudd, og planer for pakking er lagt, men hvordan i all verden skal jeg få med meg hjem alt jeg eier og har. Og jeg som nesten ikke har kjøpt noen ting. Kan du skjønne hvordan det går ann?

Siste uken i juni blir på Østlandet, hos venner og på NLP kurs. Så er det hjem til det kjære nord. Tromsø og Senja, folk og fe. Jeg gleder meg til det, men kjenner her jeg sitter på en liten sorg over å skulle forlate det som i nesten et år har vært mitt liv.

Jeg kommer tilbake! Tråder er spunnet, Spania er blitt litt mitt!

God sommer til alle som leser min blogg. Jeg er på plass igjen til høsten.

Alt godt fra Eirin

Jeg har falt for fristelsen!

Poffertjes er navnet på en nederlandsk dessert. Som danske munker, bare mye mindre. De inneholder alt som ikke er på listen over det sunne jeg skal spise. Det er ren nytelse for gane og mage.

Jeg har falt for fristelsen, og jeg kommer til å gjøre det igjen. Sånn er det bare!

I dag inviterte besøkende sønn, Bendik familien ut på den nederlandske restauranten "It´s a small world" i Albir. Jeg anbefaler stedet og jeg anbefaler i særdeleshet desserten Poffertjes.

Kan man kjøpe det i Norge også?



Fristende tanker fra Eirin.

Et paradis på jord.

Jeg savner hytta på Senja, jeg kjenner det i hele kroppen. 

On the road again!

For tiden rykker det i produksjonslederfoten min. Jeg har min arbeidsbakgrunn i NRK fjernsynet i Tromsø, og var den som i redaksjonen passet på at det praktiske lå til rette for opptak og ferdigstilling av innslag og program. Jeg var produksjonsleder.

Stadig vekk ute på innspilling, hele tiden i et spennende miljø. Og så etter 16 år sluttet jeg. Om jeg savner det? Ja, det hender. Det hender jeg savner nerven og spenningen i det at alt måtte være perfekt. At tid og penger skulle stemme, at de beste på sine felt fikk spillerom og arbeidsro til det de skulle gjøre. Jeg savner teamfølelsen og fellesskapet, og jeg savner den intense gleden når produkt var levert og det var VI som hadde gjort det.

Og hvorfor rykker det nå i tv-foten min? Jo fordi jeg er midt i spenningen igjen. Bendik er her i Spania for tiden. Og med fotosønnen bak kamera og moderen i planleggingen og produksjonsledelse lager vi nå Spaniainnslag jeg skal bruke til høsten når jeg skal holde foredrag om Akinon og mitt Spania. Er det rart man koser seg!?

Alt godt til deg!
Gjør det du kjenner at du har lyst til, du også!

Eirin

Mine damer og herrer!

Jeg hadde bare lyst til å si noe om det du vet, litt sjølironi må man jo ha;

premenstruelle spenninger. PMS, med bl.a. humørforandringer med nedstemthet og irritabilitet, sammen med en følelse av oppblåsthet i kroppen, er ikke uvanlig de siste dagene før en menstruasjon. Årsaken er langt på vei ukjent, men kan ha noe å gjøre med individuelt varierende måter å nedbryte det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Premenstruelle spenninger varierer, mange vil ikke merke noen forandringer i det hele tatt, mens noen vil ha relativt store plager.

God fredag kveld til alle sammen, uansett tilstand.
Eirin

Anbefales;

Et lite glimt fra akvariet i Valencia!

Sjøstjerne

Dette er ikke biblioteket i Tromsø, selv om det ser slik ut. Det er et av byggene på akvariet i Valencia.

Kråkebolla

Murene, en sleip fyr. Ligger der bedagelig og smiler, men er egentlig en farlig rovfisk.

Ser du at det ligger en fisk og sjuler seg her?

Regine lar seg imponere, ikke rart i det hele tatt! ;-)

Og haien, den glemte jeg...
Får legge ut bilde av den en annen dag! 

En liten bildehilsen fra meg i dag!

Alt godt på en torsdag til deg.

Eirin