God sommer til deg!

Det er bare 10 dager igjen av mitt annerledesår i Spania. Og hva gjør jeg? Jo jeg sitter inne og gjør ferdig eksamensoppgaven jeg skal levere på Gjestfriheten 27. juni. Jeg har bare meg selv å takke. Slutten av juni har virket som en evighet unna, og alvoret har ikke gått opp for meg. Så her sitter jeg. Men som mange andre så jobber jeg best under press, og får gjort det jeg skal.

Utenfor hører jeg Regine og venner som koser seg i bassenget, det er en salig fryd i slike sommerlyder også. Når sant skal sies får jeg fort nok av stekende sol og finner ofte veien til skyggen. Så da kan det i grunnen være like greit at jeg sitter her når det er som varmest. Jeg har gode arbeidsforhold, nok med isbiter og vann og et internett å rømme til når det trengs. Og ettermiddagen og kvelden, de skal jeg nyte utendørs, slik vi kan i Spania i juni.

Den siste tiden har jeg hatt mange flotte opplevelser, både med Spania og med mennesker jeg har møtt. Du vet, menneskemøter...! Vet at jeg kommer til å fortelle om dette etterhvert. Og for litt siden var jeg på lavkarbo kurs på Akinon, og har faktisk lagt om kosten, over natten. Nå prøver jeg det ut på meg selv og så kan jeg anbefale andre på sikt. Men så langt virker det meget godt på både sinn og skinn.

Det nærmer seg oppbrudd, og planer for pakking er lagt, men hvordan i all verden skal jeg få med meg hjem alt jeg eier og har. Og jeg som nesten ikke har kjøpt noen ting. Kan du skjønne hvordan det går ann?

Siste uken i juni blir på Østlandet, hos venner og på NLP kurs. Så er det hjem til det kjære nord. Tromsø og Senja, folk og fe. Jeg gleder meg til det, men kjenner her jeg sitter på en liten sorg over å skulle forlate det som i nesten et år har vært mitt liv.

Jeg kommer tilbake! Tråder er spunnet, Spania er blitt litt mitt!

God sommer til alle som leser min blogg. Jeg er på plass igjen til høsten.

Alt godt fra Eirin

Jeg har falt for fristelsen!

Poffertjes er navnet på en nederlandsk dessert. Som danske munker, bare mye mindre. De inneholder alt som ikke er på listen over det sunne jeg skal spise. Det er ren nytelse for gane og mage.

Jeg har falt for fristelsen, og jeg kommer til å gjøre det igjen. Sånn er det bare!

I dag inviterte besøkende sønn, Bendik familien ut på den nederlandske restauranten "It´s a small world" i Albir. Jeg anbefaler stedet og jeg anbefaler i særdeleshet desserten Poffertjes.

Kan man kjøpe det i Norge også?



Fristende tanker fra Eirin.

Et paradis på jord.

Jeg savner hytta på Senja, jeg kjenner det i hele kroppen. 

On the road again!

For tiden rykker det i produksjonslederfoten min. Jeg har min arbeidsbakgrunn i NRK fjernsynet i Tromsø, og var den som i redaksjonen passet på at det praktiske lå til rette for opptak og ferdigstilling av innslag og program. Jeg var produksjonsleder.

Stadig vekk ute på innspilling, hele tiden i et spennende miljø. Og så etter 16 år sluttet jeg. Om jeg savner det? Ja, det hender. Det hender jeg savner nerven og spenningen i det at alt måtte være perfekt. At tid og penger skulle stemme, at de beste på sine felt fikk spillerom og arbeidsro til det de skulle gjøre. Jeg savner teamfølelsen og fellesskapet, og jeg savner den intense gleden når produkt var levert og det var VI som hadde gjort det.

Og hvorfor rykker det nå i tv-foten min? Jo fordi jeg er midt i spenningen igjen. Bendik er her i Spania for tiden. Og med fotosønnen bak kamera og moderen i planleggingen og produksjonsledelse lager vi nå Spaniainnslag jeg skal bruke til høsten når jeg skal holde foredrag om Akinon og mitt Spania. Er det rart man koser seg!?

Alt godt til deg!
Gjør det du kjenner at du har lyst til, du også!

Eirin

Mine damer og herrer!

Jeg hadde bare lyst til å si noe om det du vet, litt sjølironi må man jo ha;

premenstruelle spenninger. PMS, med bl.a. humørforandringer med nedstemthet og irritabilitet, sammen med en følelse av oppblåsthet i kroppen, er ikke uvanlig de siste dagene før en menstruasjon. Årsaken er langt på vei ukjent, men kan ha noe å gjøre med individuelt varierende måter å nedbryte det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Premenstruelle spenninger varierer, mange vil ikke merke noen forandringer i det hele tatt, mens noen vil ha relativt store plager.

God fredag kveld til alle sammen, uansett tilstand.
Eirin

Anbefales;

Et lite glimt fra akvariet i Valencia!

Sjøstjerne

Dette er ikke biblioteket i Tromsø, selv om det ser slik ut. Det er et av byggene på akvariet i Valencia.

Kråkebolla

Murene, en sleip fyr. Ligger der bedagelig og smiler, men er egentlig en farlig rovfisk.

Ser du at det ligger en fisk og sjuler seg her?

Regine lar seg imponere, ikke rart i det hele tatt! ;-)

Og haien, den glemte jeg...
Får legge ut bilde av den en annen dag! 

En liten bildehilsen fra meg i dag!

Alt godt på en torsdag til deg.

Eirin

Elsker elsker det og tenker på vår far og mor…

Som en førsteklassing sier det....

I dag har jeg hatt klump i halsen og tørket tårer til ”Ja vi elsker…”. Jeg har følt meg mer norsk enn noen gang, og jeg har kjent at jeg savner mor og far. ”Søttnemai” er jammen meg en deilig dag!

Min 17. Mai i år var sol og 23 grader, gudstjeneste i Sjømannskirken med alle de norske-norske sanger og salmer. Deretter tog ned til Solgården med taler, musikk og dans, med pølser i brød, og is og brus.

Så i bil hjem til byen vår Alfaz del Pi hvor 17. Mai feiringen i løpet av 40 år har utviklet seg fra et lite tog rundt bassenget på et hotell, til at byen stenger gater så toget får passere, og de også låner ut kulturhuset sitt til oss nordmenn. Og vi nordmenn, vi roper hurra og vifter med både norske og spanske flagg, som seg hør og bør. Ordføreren holder tale, og våre verter, spanjolene, tar seg tid til å se på, og smile og vinke til oss nordmenn som glade går i tog på selveste nasjonaldagen vår. Dette er noe de har sansen for. Fest og tog er noe spanjolene kan. I dag fikk vi vise at vi også er gode på den slags. I alle fall når det er 17. Mai og vi kan føle oss som barn alle sammen, det er jo barnas dag. Barn i alle aldre.

Til slutt er det fest på den norske skolen. Ungene får vist seg fram , de voksne får pratet sammen og alle får spise så masse pølser og is som de bare klarer. For til tross for at vi er i landet med palmer, skinker, tapas og vin, så er det pølser og is det handler om på 17. Mai, på dagen som ligger i ryggmargen på oss, uansett hvor i verden vi er.

Ha en deilig 17. mai-kveld, ute av finstasen, du også!

Alt godt fra Eirin, i Spania! 

Mor og datter utenfor Casa Cultura i Alfaz del Pi

Med innleid spanskt korps som virkelig hadde tatt utfordringen på alvor og lært seg mange marsjer.

Regine og to venninner danset på skolen i dag.

Danny the champion of the world!

Danny og faren

Jeg har lenge, og mange ganger sagt til meg selv, og til gode venner, at nå bare gjør jeg det. Nå bare begynner jeg å lese engelske bøker. Jeg kan jo språket, slik vi kan det vi som har lært det på skolen og etterpå vokst opp med både musikk og tv-serier som godt støttegrunnlag for å lære et nytt språk. Likevel har jeg ikke det lille ekstra, det som gutta mine har, de som i en alder av 13 år begynte å lese engelske bøker og siden foretrekker det. Hva det lille ekstra er er jeg litt usikker på, men jeg tror nok det handler om en mer naturlig tilknytning til det engelske via nettet.

I alle fall, hvordan det nå enn er, så har jeg nå tatt løs og har startet på min første engelske bok på mange mange år. Jeg leser nå ”Danny og den store fasanjakten”, eller på orginalspråket ”Danny the champion of the world”. Det er en barnebok, og det er Roald Dahl som er forfatter. Det er altså kvalitet i alle ledd. Og språket er nydelig! Jeg koser meg like mye med det vakre språket som med handlingen.

Et sted i boken lager Danny og faren en drage, a kite, og faren sier om dragen ”It´s a beauty, this one´s a real beauty!” Jeg vet ikke hva den norske oversettelsen sier, men jeg synes det lyder vidunderlig på orginalspråket. Og da er jeg vel kanskje der jeg ønsker å være. Tenk å kunne få lese bøker på det språket som forfatteren selv skrev det på! Tenk så mange flotte bøker som ligger og venter på meg, på engelsk. Hvis jeg bare er flink nå og leser min Danny og utvider min horisont.

Ha gode leseropplevelser du også!

Og en deilig 17. mai til dere alle!

Min blir her i Spania, det skal jeg si litt mer om i morgen.

tegningen er hentet på reeleducation.co.uk

Det er godt for hjertet å skrive blogg.

Jeg har tatt pause på Facebook! Jada, det har skjedd før, og pause betyr bare pause, så jeg skal nok tilbake dit, jeg også. Men akkurat nå er det deilig med pause. Deilig å ikke måtte holde meg oppdatert på alt og alle for en stund.

Og så har jeg savnet å skrive blogg. Det har vært som om Facebook har tatt av den tiden som bloggen skulle ha. Av den tiden jeg selv skulle ha, jeg og tankene og ordene. Vi tre som trives så godt sammen.

Så hei alle sammen, hei du som fremdeles har meg på blogglista di, og nå vil se at det har kommet et nytt innlegg fra meg. -Hei, du som kommer inn her for første gang! Jeg håper du finner noe som kan gjøre deg litt større, litt klokere, litt mer nysgjerrig enn du var før du kom inn her.

I dette innlegget blir det bare dette, et hei og på gjensyn, en nettklem med håp og ønske om mange gode møter fremover.

Alt godt fra Eirin

Gåter, symboler og budskap.

Symboler og gåter og skjulte budskaper er en av mine svakheter. Etterhvert har jeg funnet forfattere som helt klart også har denne skavanken. En av dem er Tom Egeland.

I dag kjøpte jeg nok en bok av han, og er nå på god vei inn i Paktens Voktere som virker å være veldig bra!

Her er litt om Tom Egeland. Og her er bloggen hans som jeg følger.

Også hos Dan Brown og Gert Nygårdshaug kan man kose seg med symboler og budskap. Og hvis du vet av flere så vil jeg gjerne vite det.

En helt annen bok som jeg nettopp har lest, og også veldig gjerne anbefaler, er Bomerang av Tatiana de Rosnay. Ikke krim. En gripende historie om skjulte familiære hemmeligheter. Fransk forfatter med et nydelig språk. Anbefales både kvinner og menn.

Nå vil jeg gjerne ha gode lesetips av deg. ;-)

Alt godt fra Eirin

En liten ulykke. Men det gikk bra!

Dagen startet med vind ute, og kvalitetstid inne, mor, datter og en hobbypakke med påskepynt fra Panduro. Jeg liker så godt når vi sitter sånn og pusler med hendene, puster med magen, og bare er til i hverandres liv. Neste prosjekt var å lakke tåneglene til hverandre, også en deilig mor-datter ting. Du vet, her i sommerland er lysrosa negler fint både for 12 åringen, og hennes voksne mor.

Midt i idyllen ringer telefonen, og vi får andre planer for dagen. Mann og pappa har kjørt av veien på motorsykkel, MEN sier kjørekamerat, alt står bra til! Selv om ambulansen har hentet, og vi to er ønsket som pårørende på sykehuset. I Spania er de meget dyktige på det medisinske, og meget elendig på omsorg. Nå snakker vi om det offentlige helsevesen hvor ambulansen insisterte på å kjøre den uheldige.

Vel fremme fikk vi ikke komme inn til den syke, vi måtte lure oss inn, og ble kastet på dør igjen. På venterommet kunne vi sitte og ringe den skadde som var plassert i rullestol. Så visste de vel hvor de hadde han, han som ikke kunne spansk og så så skitten ut.

Etter timer på venterommet ble fangen frigitt og kunne kjøres hjem og mates. Forslått med forstuet hånd, med sår og skrammer, men mere flau enn skadet. (mine ord, mine ord...) ;-)

Tusen takk til Hedvik, god venninne her i Spania! Takk for tolking, sykebesøk og selskap på venterommet. Venner blir familien når man er i utlendighet, sånn er det bare.

Alt godt fra Eirin, som nå skal få lakket den andre foten også. ;-)

Med bøker på trapp.

Lørdag og påskeferie fra skolen. Regine og pappaen avgårde til fornøyelsesparken Terra Mitika sammen med en annen pappa, og en annen Regine. Den åpner for sesongen i dag, må vite.

Selv har jeg funnet fram en liten bunke bøker jeg ikke har sett i på en stund. Bøkene ligger nå og venter på meg og en kopp kaffe som snart er klar. Så er det på med solhatt og solbriller og tid for kvalitetstid på trappa i Appelsinen. 

Jeg hører fugler som kvitrer, og surr av lave samtaler på både spansk og norsk i det fjerne. Jeg kjenner duften av appelsinblomst, og lukten av solkrem, og jeg vet at jeg har det godt.

God lørdag til deg, der du er, med stort og smått.

Alt godt fra Eirin

Duften av god helse.

Nye blomster i april.

Jeg har nok fortalt det før, jeg bor faktisk i en appelsinlund. Vi nordmenn som bor her sier at vi bor i Appelsinen for letthets skyld. Daglig lar vi oss oppkvikke av appelsinens orange farge. Det er noe med det! Men nå når det nye høyder her i Appelsinen! Nå blomstet appelsintrærne og bærer hvite vakre blomster. Duftene er som syrin, bare mange ganger strerkere. Biene har det travelt nå, det står om liv. Jeg nyter både syn og lukt og vet at jeg er heldig.

Det kjennes som om duftene alene gjør meg godt. jeg vil vite mer om appelsinblomsten, tenker jeg. Et raskt lite søk på nettet forteller meg hva appelsinblomsten kan være godt for (og mot), og jeg bare vet at jeg skal forfølge dette sporet.

"Antidepressiv, antiseptisk, krampeløsende, bakteriedrepende, hjertestyrkende, cellefornyende, fordøyelsesfremmende og beroligende. Fin ved sjokk, stive muskler og muskelsmerter. Meget god som hudolje for voksen hud og rynker, øker hudens elastistitet. Fin mot arr og strekkmerker."  
Er det rart jeg kjenner at det gjør godt i hele kroppen? Er det derfor jeg faktisk har lyst til å jogge (og gjør det), jeg som aldri har gjort det før. Nå skal jeg ut å finne appelsinbloms i alle varianter. Badeolje, krem, kan det spises...?

Ha en deilig dag med gode dufter og gode planer, du også.

Alt godt fra Eirin

Røverdatter og ritualer.

Åsanden, på Senja.

Hvert år når mars har planer om å bli april og det ligger løfter om vår i luften bare må jeg ut og gjøre mitt vårrituale. Nå snakker jeg om hjemme og nordnorge. Jeg snakker om Tromsø og Senja hvor vår er porøs gammel sne, varme solvegger, bare veier og bekker av smeltevann. Jeg snakker ikke minst om den tiden da det igjen er mulig å komme seg ned til havet uten å grynne til kness.

Og da, når våren ligger i luften tar jeg en tur i fjæra for å utføre mitt faste rituale, vårhylet. Jeg gir alt, og hyler et innestengt primalhyl rett fra mage, lever og rogn. Jeg bryr meg ikke om hva det låter som det som kommer ut, for ut skal det.

Da kan våren komme! Våren og sommeren, og alt som gir liv til naturen og kalde skrotter.

På dagens bilde kan du se at jeg har med meg Cora, Regine og venninne Hanne. Jo flere, jo bedre!

Alt godt i ditt møte med våren som vil komme til hele landet, æres ord!

Eirin

Er det gull....?

Noen ganger må man bite i sure epler eller kaste vrak på søte prinsipper, jeg er muligens der nå. I all min tid, så lenge jeg kan huske, har jeg vært nattens Baronesse. Et B menneske av rang. Livet har liksom vært best i stillheten etter at verden forøvrig har lagt seg. Og resultatet av det har jo vært at puta, min gode venn, nekter å gi slipp på meg neste morgen, det hele foregår ved kamp. Jeg, som ser på meg selv som en god venners venn har ikke villet skuffe putevennen og gitt litt til, og litt til, helt til morgenritualene ble en kamp mot klokka og freden i hjertet en illusjon.

Men så... I det siste har jeg kjent på andre lyster og behov. Jeg må ha, bare må ha, min stille stund alene om morgenen. Jeg trenger tid og rom til å sette sammen den Eirin som skal ut i verden for å gi og få. Ønsket om å utnytte hele dagen, få gjort mest mulig, få levet sterkt har sneket seg inn på meg nesten uten at jeg merket det. Det kjennes som om det nå er jeg som tar regien, jeg tar dagen, den kom ikke og tok meg! 

Så godt at det kan skje endringer også for voksne damer, for nattens Baronesser og for Dronninger av dagen!

Alt godt til deg, der du er!
Eirin


Live life fully

“Time is life. It is irreversible and irreplaceable. To waste your time is to waste your life, but to master your time is to master your life and make the most of it.”

-- Alan Lakein

Så uendelig mye mer.

"Du er så uendelig mye mer enn du tror du er!"

Er ikke det en noe å tenke på? Er ikke det en gave å ta med seg inn i  søndagen som ligger der ubrukt og klar?

Jeg har min siste dag på Bygdøy og Masterutdanningen for denne gang. 

Om en måned skal vi ha eksamensdager på Gjestfriheten på Hadeland.

Jeg vet ikke hva din dag bringer, jeg vet bare at du har alt du trenger for å stå godt i den.

God søndag og alt godt fra Eirin

Et lite jubileum!

I dag er det 2 år siden jeg startet å blogge. 

Ikke visste jeg at blogging var vanedannende og at det ikke finnes botemiddel. 

Takk til alle som leser, og kommenterer.

Dere gjør bloggingen til en stor glede for meg.

Alt godt fra Eirin

En reisende

Jeg liker å reise, å være underveis. Livet selv er en reise, synes jeg. Jeg er alltid underveis. Mot nye mål, mot nye stoppesteder på veien. I dag, her og nå, er stoppestedet et kjøkenbord hos venninne i Oslo. En god venninne som huser en reisende coachstudent som skal på samling denne helgen. Snille gode Tjodun!

Her har jeg sittet noen timer og jobbet på min MacBook. (Som jeg kjøpte fordi Lisbeth Salander overtalte meg) En god reisekamerat denne Macen min. Her ligger tankene og prosjektene mine lagret, her ligger bildene jeg liker å ha med meg. (De ligger også i Dropbox på nettet, bare så det er sagt). Herfra kommer jeg meg på blogg, ja, herfra kan jeg i grunnen komme ut og inn i hele verden, kjennes det som. Jeg er nok en reisende på mange måter, jeg må alltid ut en tur for så å vende hjem.

I morgen er det samling med NLP folket igjen. Jeg gleder meg! Det ligger mye positiv energi i møtet med flotte mennesker. Jeg samler på menneskemøter, samler dem i hjertet.

Ha en god dag der du er. Alt godt fra Eirin

Åh, endelig!

I dag skinner solen igjen over Spania, og fuglene har korøvelse. Jeg puster lettet ut og må jo bare tilstå at jeg har vært litt redd for at gjestene ikke skulle få kjenne følelsen av sol og varme mens de er her på ferie.

Det blir ikke mye tid til blogging når man er vertskap, men bilder er tatt og mye skal komme for en dag i ettertid. Nå koser jeg meg først og fremst med tanteunger og deres foreldre, det er lykken akkurat nå.

I dag skal vi avgårde til Safari! Ha en deilig søndag og finn de gode øyeblikk så ofte du kan.

Alt godt fra Eirin

Dannelse, hva er det?

Dannelse dreier seg ikke om å kunne sitere Platon og Sokrates og sånn.

Dannelse handler om medmenneskelighet og vennlighet. 

Mosse Jørgense

Ha en god lørdag full av dannelse.

Alt godt fra Eirin


Jeg skal ut i regnet og inn på spennende museer, mer følger...

日本

Hvis Google snakker sant så betyr dette Japan! 

Ord blir fattige, og jeg vet ikke hva jeg skal si, eller gjøre. 

Mine tanker går i kveld til et land, og et folk, som opplever et mareritt. 

Hold ut, stå sammen og ta i mot hjelp.

Alt godt fra Eirin

Googleが真実を語っている場合は、その日本が意味する！
言葉は貧しい人々であり、私は何を言うか、知っていません。
私の考えは、国に今夜出かけるの悪夢を経験する人々。
一緒に立って、助けを受け入れ、待ってください。

グルメ琳から

Bli med til Altea!

To kusiner på kirkeplassen i Altea.

Det er koselig å være vertskap når familie og venner legger turen til Spania. Å vise fram mitt Spania er noe jeg gjør med glede, det gir meg muligheten til å se igjen vakre steder og byer.

Jeg elsker spesielt å rusle i gamlebyen i Altea, og jeg fryder meg når jeg kan ta med gjestene dit. Og når jeg ser at de også senker skuldrene, legger seg til en ruslegange og smiler pent, ja da føler jeg at jeg har gjort en god jobb som vert.

Gamlebyen som ligger på en høyde er vakker med sine trange gater og lave hvite murhus. Altea er kjent for kirken med den blå kuppel, og kirkeplassen har et rikt tilbud av caféer og restauranter.

Her kan du lese veldig mye spennende om Altea.

Og her er flere bilder jeg tok I Altea I dag.

På vei inn til kirkeplassen og den blå kuppel.

Trange gater med vid sjarm.

På kirkeplassen

Her spiste vi, denne gangen.

En flott dør

Og et helt typisk vindu.


Så koselig at du ble med til Altea! Ta gjerne turen selv, det er mye mer å se.

Alt godt fra Eirin

I dag

I dag kjenner jeg på meg at jeg må se en gammelby. 

Jeg velger meg Altea. Kom igjen, kvinne, ut for å leve i livet.

fortsettelse neste nummer.....

Oppover går det.

Fruen på tur.

Det blåser veldig her i Spania for tiden. Men skal ei voksen Tromsøjente la seg sette ut av den grunn? Langt der i fra. I dag gikk turen til La Nucia og foten av Løvefjellet. En bitte liten fjellklatring sett med proffe øyne, men en god bestigning sett gjennom egne solbriller. Deilig var det, og føyer seg inn i rekken av "en om dagen" gjør det.

Nå snart ut og spise sammen med min bror og familie som er på besøk i Spania disse to ukene. Godt å ha familien på besøk.

Fjellgeithilsen Eirin

Ren nytelse!

Bildet lånt hos Akinon

Fredag var jeg på besøk hos noen spennende og trivelige mennesker. De driver et fantastisk flott SPA-sted 5 minutters kjøring fra her hvor vi bor. Jeg trodde ikke at et slikt sted fantes overhodet, og så finnes det i mitt nabolag. Jeg legger ved lenken slik at du får se, men jeg advarer deg, bildene på nettstedet lyver, det er nemlig mye mye finere der i virkeligheten. Akinon Center

Her er det i tillegg til SPA, treningsstudio, restaurant og muligheter for kroppsbehandlinger, også til sammen 90 sengeplasser. Både de to som driver Akinon, og stedet selv, er som skapt for å ta i mot grupper for kurs eller andre samlinger. Så hvis du leter etter et sted for venninneturen, eller idrettslaget, eller kollegene dine må du ikke nøle med å ta kontakt. Enten direkte til dem eller med meg, jeg formidler gjerne.

Sentret ligger på en 23 mål stor tomt som de har gjort om til en park hvor man kan rusle seg en tur og nyte stillheten. Tilgjengelig på området er også både innendørs og utendørs basseng.

Leilighetene er som en drøm, alle med sin farge og sin stil. Ønsket og drømmen er at her skal vanlige mennesker komme og få det de trenger. En pust i bakken, en rast på veien, når livet kanskje er både travelt og krevende.

Og kanskje møter du meg der!

Alt godt fra Eirin

Noe på gang?

I dag skal jeg avgårde til et møte med noen flotte mennesker med store gode tanker og et spennende prosjekt, og livsverk. Jeg gleder meg! Jeg, som gjerne vil tenke at alle jeg møter er læremestre på veien.

Og jeg skal fortelle mer senere...  ;-)

Alt godt fra en nyfiken Eirin

Spurver og sånn

birdmuriel.com

Da Plippo og jeg sto opp i morges hadde to spurver kommet seg inn i stua vår. De hadde kommet seg ned pipa! Etter en aksjon som burde vært fanget på tape fikk vi endelig ut de to små redde fuglene, og både den lille og den store nattdrakten kunne byttes ut med "dagdrakter".

Plippo skulle avgårde til Casa Cultura og siste øvinger til skoleforestillingen "Rockens historie". Hun danser som gutt på 60 tallet. Caps, vest og slips, og vips er jenta en gutt!

Mor skal være flittig student i dag. Det skal modeleres, gjøres oppgaver og tenkes NLP i timesvis her i Appelsinen. Dette er gode saker og jeg lærer nye ting hver eneste dag. Spennende felt som kan være til nytte for så mange.

I kveld er det forestilling, og så middag på indisk restaurant. Og hele tiden er det sommer og sol og spurver her i Spania. Jeg har en helt klar tanke om at det er de samme spurvene som bringer med seg våren til nord om noen måneder. Se etter to som har sett et skummelt pysjuhyre.

Alt godt fra fuglefangeren.

Eirin

Hva skjuler seg bak lukkede dører?

Dører kan åpnes!

Det er mange som gjerne vil høre om prosessen rundt det å bare "ta løs" og bo et år i Spania. Og det forteller jeg gjerne om. Og jeg avslutter alltid med, - "bare gjør det!"

Jeg har utelukkende positive erfaringer, og gir gjerne tips og råd hvis du trenger. Akkurat det, å ha noen å spørre, savnet vi da vi begynte å tenke tanker om annerledesåret i Spania.

Nå er bånd bunnet, minner lagret og vennskap skapt. Og jeg har fått Spania i mitt hjerte. Helt klart! Nå skal mitt livs vår nytes. Akkurat nå er tanken på å skulle forlate dette nesten ikke til å holde ut.

Sånn kan det gå.  ;-)

Tør du å åpne dører?

Alt godt fra Eirin

".....og slapp av."

Husker du den strofen? Trim for eldre på nrk fjernsyn for riktig mange år siden. Noen stoler, noen godt voksne mennesker, litt pianomusikk og en instruktør som nynnet litt, og alltid avsluttet hver øvelse med "....og slapp av." Med en vennlig og syngende stemme. Jeg husker at jeg av og til, som 10 åring, hev meg med og gjorde øvelsene sammen med "de eldre".

Nå har jeg tatt opp igjen dette. "Morgentrim for Eirin", heter det nå. 10 minutter tøy og bøy og løft og strekk, hver eneste morgen. Godt for kropp og sjel og psyke, er min erfaring. Og veldig enkelt å starte, følge opp og få til. Og 10 minutter hver dag, det er godt over en time i uka det! Kan anbefales på det varmeste!

...Og slapp av. :-)

Alt godt fra Eirin

Drømmedame?

I natt drømte jeg at kunnskapen fra alle de mange hundre bøkerne jeg bor sammen med her på kontoret hos gode venner i Oslo flyttet inn i mitt hode og ble der. Jeg hadde blitt et mareritt.

For akkurat ett år siden?

To gode venner, Regine og Cora.

For akkurat ett år siden tok jeg dette bildet av to gode venner. 

Hva gjorde du i februar i fjor?

Alt godt fra Eirin og Macén i Norge en tur.  ;-)

Bli med på fjelltur!

Mandeltrærne blomster i Spania akkurat nå!

 Relleu - Sella

I går, søndag, var vi en hel gjeng av store og små venner her i Spania som dro på fjelltur sammen. Vi ville prøve oss på den gamle gjeterveien mellom Relleu og Sella. Distansen er ca 5 – 6 kilometer, og vi brukte nesten tre timer på turen. Og det er ikke verst siden den minste var 6 år, og matpausen på toppen ble både hyggelig og lang. Det er lurt å dra med minst to biler slik at man kan sette en bil igjen i Sella for å hente den andre i Relleu når turen er over. Det tok ca en halv time å vente for oss som ikke var i kjøringen av biler.

Gjengen på tur!

Vi startet turen i øvre kant av Relleu, ved gravlunden. Da hadde vi byens høyeste punkt, den gamle maurerborgen (og en kirke) til venstre for oss. Vi holdt til venstre langs en vei ca 200 meter, og tok av opp mot fjellene rett før en bru. Ganske snart, etter en bratt bakke, måtte vi velge om vi skulle gå på høyre eller venstre side av dalen. 

Relleu med den gamle Maurerborgruinen på toppen.

Vi valgte høyre rute, og da er det bare å følge veien opp mot toppen. Nå står mandeltrærne i blomst og både synet og lukten av dem, og rosmarin, gjorde turen til en sanselig opplevelse fra første steg. Stum av beundring ble vi også av den måten landskapet er kultivert på for å få full utnyttelse av fjellsidene til dyrking av både mandel, appelsiner og oliven. 

Til å bli imponert av! Hvor mange år tok dette, mon tro?

På toppen så vi ned til Sella, og da var det tid for matpause og belønning til de minste. På vei ned holdt vi til høyre langs olivenplatåene, og plutselig er var vi inne på stien igjen. Når vi nærmet oss byen ble stien merket med blåe prikker. Vi kom fram til Sella etter kl 14.00 og da var alle restauranter stengt. Det helt ordentlige Spania, med andre ord. 

Sella, langt der nede... og

Sella på nært hold.

Ta gjerne kontakt hvis du vil ta samme turen og lurer på noe. Og følg med her på bloggen så kommer det nok flere turtips etterhvert. 

Her kan du lese mye spennende om byen Sella

Alt godt fra Eirin.

Til Tone Merete, som lengter sånn etter akkurat dette synet!  ;-)