Vi har glemt noe viktig

 Sent i går kveld gikk det opp for oss at vi rett og slett hadde glemt å kjøpe juletre. Rett nok hadde vi snakket om det, sett selgerne utenfor butikken, og bestemt hvor i 'nystua' det skal stå. Men derfra til å bare gjøre det, se der gikk det ingen kobling.

Selv har jeg et barndomsminne om at pappa et år var i en lignende situasjn og måtte kjøpe en stamme og borre inn grener i den. Kan ikke huske at det ødela julen for oss ungene, men kan jo ikke snakke på vegne av min mor.

I Spania i fjor hadde vi en søt liten variant av sorten. En meter bast kjegle med innebygget lyssystem. Fungerte som bare det.

Jul i Spania i fjor.

Etter at jeg la ut fadesen på Facebook har det strømmet på med gode tips og råd og trøstende meldinger om hvor i byen de ennå står og selger. Regner derfor med at også i det Bjørnstadske hjem vil stjernen skinne i toppen i år, for å si det sånn.

Nå vil jeg ønske alle en god jul med glade følelser og tid til ettertanke.

Alt godt fra Eirin.

Wunderlist, har du hørt om det?

I dag her jeg tipset om et smart vektøy på nybloggen min.

Har du noen ganger følelsen av at hodet er fullt av alt du skulle gjort, av planer du har lagt, og av avtaler som du vet er nært forestående. Kjennes det noen ganger som om alt et et eneste stort kaos, og orden en slags utopi. Selv sverger jeg til lister!

Jeg er litt av ei listeguri, om jeg må si det selv. Ikke fordi jeg er så strukturert og ordentlig av meg, nei snarere tvert i mot. Hvis tilværelsen ikke skal bli helt etter ’sjødragan i Berlevåg’ og livet som det ’faller seg’, så trenger jeg lister og planer. For meg er lister en helt vanlig del av hverdagen. De siste ukers flytting har krevd sine lister, jula har sine lister, alt som ikke blir prioritert midt i flyttingen skaper sine . Og så har du mathandlelista, julegavelista og lista for prosjekter på vent. Lista er lang, for å si det sånn. Og de er mange. Og ofte på papir, et eller annet sted.

Nå har jeg imidlertid funnet et verktøy for listefolk som meg selv.....

Se her for å se mer.

jeg setter stor pris på kommentarer og 'liker' fra dere medbloggere.

Alt godt i adventstia fra

Eirin

I dag er selve dagen... for EirinBjornstad.no

...og Eirin har gått med nevene i spenn. For å nesten sitere Knutsen og Ludvigsen. Det har vært en spennende dag og jeg som har født før syntes å kjenne igjen både det ene og det andre, uten at jeg skal gå i detaljer.

Men i dag er altså dagen kommet og jeg har lansert min nye blogg. En blogg jeg ønsker skal gi meg oppdrag og tilbakemeldinger. Her skal jeg skrive, slik jeg har gjort det lenge, og her tilbyr jeg meg å være coach for private og foredragsholder for bedrifter.

I dag, som en "bursdagsgave" ønsker jeg meg hilsner på dagen fra deg, inne på den nye bloggen min.

Og trenger du du min hjelp, må du ikke nøle med å ta kontakt. Takk for følge her, så langt, legg meg gjerne i blogglisten din også med den nye bloggen. Og så gleder jeg meg til å lese kommentarene dine også her.

Her finner du meg nå.

Alt godt til deg fra
Eirin

Ny blogg

Jeg har jo holdt på en stund. 

Jeg vet det, det er år og dag siden sist jeg var her. I alle fall noen måneder. Hele tiden har jeg savnet å blogge, og hele tiden har jeg bært på en spennende hemmelighet. Det hører liksom med å skulle fortelle det her først, synes jeg. Her som jeg har delt gleder og sorger over lange tider.

Jeg skal snart flytte over på en ny blogg. En "kjøpblogg" for å si det rett ut. Jeg ønsker å bruke bloggen for å gjøre meg selv kjent som coach, blogger, journalist og foredragsholder. Intet mindre. Kan du føle den skrekkblandede følelsen det er å fortelle noe slikt for første gang? Kan du se for deg at jeg både smiler og sitter her med stivt blikk?

Så har jeg altså gjort det! Fulgt drømmen, tatt sats og hoppet ut i noe som skal bli meg i tiden som kommer. Og resultatet kan du få se 14. november, litt ut på dagen. Da skal jeg trykke på knappen og slippe babyen ut på nettet.

Jeg skal fortelle mer, og jeg håper du forteller meg hva du synes. Men nå ville jeg bare si det, fortelle det til mine venner i Blogglandia.

Ha en god og modig dag, der du er.

Eirin

For akkurat et år siden.

Altea

"Eirin Bjørnstad

oppdager Spania, litt etter litt. I dag Altea. En sjarmerende gamleby med en orm av små trange gater som ledet opp til en topp og en kirke med blå kuppel. Her er et yrende liv på kvelden med caféer, butikker og salgsboder. Og 28 grader kl 23.00. Må klype meg i armen, jeg skal bo her et år! ;-)"

Dette er hentet fra Facebook for akkurat et år siden! I tre dager hadde jeg bodd i Spania, mitt nye land for et år. Dette var mitt første møte med Altea som etterhvert skulle bli den byen jeg dro til hver tirsdag for tapas og venneprat.
Jeg har lyst til å samle ord og bilder etter annerledesåret. Det å bo i utlandet var en fantastisk ting å gjøre, jeg vil hente opp minner og de gode inntrykk når jeg måtte trenge dem.
Og jeg sier det igjen, hvis du bare lurer littegranne på om du skal gjøre noe lignende, gjør det! ;-)
Alt godt fra

Eirin

Dagen i dag.

Da er ferien over og jeg er tilbake i byen etter Spania og Senja. Jeg har planer og prosjekter på gang og gleder meg til høsten og Tromsølivet igjen.

I dag har jeg jobbet ivrig og tatt tilbake verdens flotteste Arbeidsrom. Det har vært noens hjem i et år mens vi var i Spania, og så fikk gutta disponere det til data/brødre bule i sommer. Nå er gutta på plass i Kristiansand og Volda og mor får tatt kontroll over sine enemerker igjen.

Utsikten fra andre etasje er upåklagelig! Byen ligger der for mine føtter. Jeg ser Ishavskatedralen og Tromsøbrua. Jeg ser fjellheisen gå opp og ned. Jeg ser Hurtigruta komme og gå, og der tror jeg jammen meg at badebåten Vulkana er på vei sørover med dagens heldige gjester.

Sitter godt gjør jeg også. Jeg har nemlig overtatt ene studentsønns dyrkjøpte kontorstol. En stol av et helt annet kaliber enn min gamle som jeg nå har gitt videre til min datter. Rang og orden må det være.

I tillegg er det sommer i nord og himmelen har godværsskyer på.

Sånn er min dag i dag.

Alt godt fra Eirin

Ferie!

Et lite stykke Senja!

Og så var det Senjatur igjen, to ukers ferie denne gangen. Jeg gleder meg til å senke skuldre, og til å stulle rundt i min egen verden. Jeg gleder meg til å gå turer i fjellet, og jeg gleder meg til å fiske fra båt. Jeg ser virkelig fram til gode menneskemøter, og jeg blir glad med tanke på prosjektene mine. Jeg håper det dukker opp dominobrikker, og jeg vet det dukker opp muligheter hver dag.

Alt godt til deg der du er.

Helsecoach

Bli den vakre svanen du er!

Jeg utdanner meg for tiden til Helsecoach. 

God helse, livsglede og energi begynner med deg selv.

En Helsecoach motiverer og inspirerer deg i din prosess mot et friskere liv!

Det er en meget spennende utdanning som har vært til stor glede i eget liv, og som jeg også ønsker skal komme andre til gode.

Som student må jeg ha dokumentert 150 coachinger, ta kontakt hvis du vil ha din egne Helsecoach.

Helsedirektoratet har godkjent tittelen Helsecoach, noe som gir oss momsfritak, og seriøsitet.

Helsedirektoratet har 30.04.10 godkjent Norsk Forening for NLP (Nevro Lingvistisk Programmering) som utøverorganisasjon innenfor helsecoaching jfr. Loven om Alternativbehandling.

Dette er hva Styret i Norsk Forening for NLP sier om Helsecoaching;

Helsecoaching skiller seg vesentlig ut fra "næringslivscoaching", "karriere-/leder coaching" og andre typer coaching der fokus er på eksterne prestasjoner. Helsedirektoratet har lagt avgjørende vekt på at det i søknaden opplyses at behandling med bruk av coaching har fokus på helse. NFNLP erkjenner helsecoaching som en komplementær og helsefremmende metode som anerkjenner forbindelsen mellom kropp, sinn og tanker og at følelser og overbevisninger kan påvirke helsen. Formålet med helsecoaching er hjelp til selvhjelp. Klienten lærer seg bedre å mestre sykdom og å styrke egne evner, for på den måten å finne veien til bedre helse og økt livskvalitet. Helsecoachen stimulerer klienten til å lytte til egen kropp, ta større ansvar for egen helse og iverksette adferdsmessige helsefremmende tiltak.

På en annen blogg (June Vernov) har jeg lyst til å dele smått og stort om helsecoaching og mestring av eget liv. Følg meg gjerne.

Denne bloggen skal handle om alt det andre...

Alt godt fra Eirin.

Snart avgårde til vakre Senja.

Så godt det skal bli å se igjen Gammelstua.

Byen som tar størst plass i mitt hjerte.

På plass i Tromsø igjen.

God sommer til deg!

Det er bare 10 dager igjen av mitt annerledesår i Spania. Og hva gjør jeg? Jo jeg sitter inne og gjør ferdig eksamensoppgaven jeg skal levere på Gjestfriheten 27. juni. Jeg har bare meg selv å takke. Slutten av juni har virket som en evighet unna, og alvoret har ikke gått opp for meg. Så her sitter jeg. Men som mange andre så jobber jeg best under press, og får gjort det jeg skal.

Utenfor hører jeg Regine og venner som koser seg i bassenget, det er en salig fryd i slike sommerlyder også. Når sant skal sies får jeg fort nok av stekende sol og finner ofte veien til skyggen. Så da kan det i grunnen være like greit at jeg sitter her når det er som varmest. Jeg har gode arbeidsforhold, nok med isbiter og vann og et internett å rømme til når det trengs. Og ettermiddagen og kvelden, de skal jeg nyte utendørs, slik vi kan i Spania i juni.

Den siste tiden har jeg hatt mange flotte opplevelser, både med Spania og med mennesker jeg har møtt. Du vet, menneskemøter...! Vet at jeg kommer til å fortelle om dette etterhvert. Og for litt siden var jeg på lavkarbo kurs på Akinon, og har faktisk lagt om kosten, over natten. Nå prøver jeg det ut på meg selv og så kan jeg anbefale andre på sikt. Men så langt virker det meget godt på både sinn og skinn.

Det nærmer seg oppbrudd, og planer for pakking er lagt, men hvordan i all verden skal jeg få med meg hjem alt jeg eier og har. Og jeg som nesten ikke har kjøpt noen ting. Kan du skjønne hvordan det går ann?

Siste uken i juni blir på Østlandet, hos venner og på NLP kurs. Så er det hjem til det kjære nord. Tromsø og Senja, folk og fe. Jeg gleder meg til det, men kjenner her jeg sitter på en liten sorg over å skulle forlate det som i nesten et år har vært mitt liv.

Jeg kommer tilbake! Tråder er spunnet, Spania er blitt litt mitt!

God sommer til alle som leser min blogg. Jeg er på plass igjen til høsten.

Alt godt fra Eirin

Jeg har falt for fristelsen!

Poffertjes er navnet på en nederlandsk dessert. Som danske munker, bare mye mindre. De inneholder alt som ikke er på listen over det sunne jeg skal spise. Det er ren nytelse for gane og mage.

Jeg har falt for fristelsen, og jeg kommer til å gjøre det igjen. Sånn er det bare!

I dag inviterte besøkende sønn, Bendik familien ut på den nederlandske restauranten "It´s a small world" i Albir. Jeg anbefaler stedet og jeg anbefaler i særdeleshet desserten Poffertjes.

Kan man kjøpe det i Norge også?



Fristende tanker fra Eirin.

Et paradis på jord.

Jeg savner hytta på Senja, jeg kjenner det i hele kroppen. 

On the road again!

For tiden rykker det i produksjonslederfoten min. Jeg har min arbeidsbakgrunn i NRK fjernsynet i Tromsø, og var den som i redaksjonen passet på at det praktiske lå til rette for opptak og ferdigstilling av innslag og program. Jeg var produksjonsleder.

Stadig vekk ute på innspilling, hele tiden i et spennende miljø. Og så etter 16 år sluttet jeg. Om jeg savner det? Ja, det hender. Det hender jeg savner nerven og spenningen i det at alt måtte være perfekt. At tid og penger skulle stemme, at de beste på sine felt fikk spillerom og arbeidsro til det de skulle gjøre. Jeg savner teamfølelsen og fellesskapet, og jeg savner den intense gleden når produkt var levert og det var VI som hadde gjort det.

Og hvorfor rykker det nå i tv-foten min? Jo fordi jeg er midt i spenningen igjen. Bendik er her i Spania for tiden. Og med fotosønnen bak kamera og moderen i planleggingen og produksjonsledelse lager vi nå Spaniainnslag jeg skal bruke til høsten når jeg skal holde foredrag om Akinon og mitt Spania. Er det rart man koser seg!?

Alt godt til deg!
Gjør det du kjenner at du har lyst til, du også!

Eirin

Mine damer og herrer!

Jeg hadde bare lyst til å si noe om det du vet, litt sjølironi må man jo ha;

premenstruelle spenninger. PMS, med bl.a. humørforandringer med nedstemthet og irritabilitet, sammen med en følelse av oppblåsthet i kroppen, er ikke uvanlig de siste dagene før en menstruasjon. Årsaken er langt på vei ukjent, men kan ha noe å gjøre med individuelt varierende måter å nedbryte det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Premenstruelle spenninger varierer, mange vil ikke merke noen forandringer i det hele tatt, mens noen vil ha relativt store plager.

God fredag kveld til alle sammen, uansett tilstand.
Eirin

Anbefales;

Et lite glimt fra akvariet i Valencia!

Sjøstjerne

Dette er ikke biblioteket i Tromsø, selv om det ser slik ut. Det er et av byggene på akvariet i Valencia.

Kråkebolla

Murene, en sleip fyr. Ligger der bedagelig og smiler, men er egentlig en farlig rovfisk.

Ser du at det ligger en fisk og sjuler seg her?

Regine lar seg imponere, ikke rart i det hele tatt! ;-)

Og haien, den glemte jeg...
Får legge ut bilde av den en annen dag! 

En liten bildehilsen fra meg i dag!

Alt godt på en torsdag til deg.

Eirin

Elsker elsker det og tenker på vår far og mor…

Som en førsteklassing sier det....

I dag har jeg hatt klump i halsen og tørket tårer til ”Ja vi elsker…”. Jeg har følt meg mer norsk enn noen gang, og jeg har kjent at jeg savner mor og far. ”Søttnemai” er jammen meg en deilig dag!

Min 17. Mai i år var sol og 23 grader, gudstjeneste i Sjømannskirken med alle de norske-norske sanger og salmer. Deretter tog ned til Solgården med taler, musikk og dans, med pølser i brød, og is og brus.

Så i bil hjem til byen vår Alfaz del Pi hvor 17. Mai feiringen i løpet av 40 år har utviklet seg fra et lite tog rundt bassenget på et hotell, til at byen stenger gater så toget får passere, og de også låner ut kulturhuset sitt til oss nordmenn. Og vi nordmenn, vi roper hurra og vifter med både norske og spanske flagg, som seg hør og bør. Ordføreren holder tale, og våre verter, spanjolene, tar seg tid til å se på, og smile og vinke til oss nordmenn som glade går i tog på selveste nasjonaldagen vår. Dette er noe de har sansen for. Fest og tog er noe spanjolene kan. I dag fikk vi vise at vi også er gode på den slags. I alle fall når det er 17. Mai og vi kan føle oss som barn alle sammen, det er jo barnas dag. Barn i alle aldre.

Til slutt er det fest på den norske skolen. Ungene får vist seg fram , de voksne får pratet sammen og alle får spise så masse pølser og is som de bare klarer. For til tross for at vi er i landet med palmer, skinker, tapas og vin, så er det pølser og is det handler om på 17. Mai, på dagen som ligger i ryggmargen på oss, uansett hvor i verden vi er.

Ha en deilig 17. mai-kveld, ute av finstasen, du også!

Alt godt fra Eirin, i Spania! 

Mor og datter utenfor Casa Cultura i Alfaz del Pi

Med innleid spanskt korps som virkelig hadde tatt utfordringen på alvor og lært seg mange marsjer.

Regine og to venninner danset på skolen i dag.

Danny the champion of the world!

Danny og faren

Jeg har lenge, og mange ganger sagt til meg selv, og til gode venner, at nå bare gjør jeg det. Nå bare begynner jeg å lese engelske bøker. Jeg kan jo språket, slik vi kan det vi som har lært det på skolen og etterpå vokst opp med både musikk og tv-serier som godt støttegrunnlag for å lære et nytt språk. Likevel har jeg ikke det lille ekstra, det som gutta mine har, de som i en alder av 13 år begynte å lese engelske bøker og siden foretrekker det. Hva det lille ekstra er er jeg litt usikker på, men jeg tror nok det handler om en mer naturlig tilknytning til det engelske via nettet.

I alle fall, hvordan det nå enn er, så har jeg nå tatt løs og har startet på min første engelske bok på mange mange år. Jeg leser nå ”Danny og den store fasanjakten”, eller på orginalspråket ”Danny the champion of the world”. Det er en barnebok, og det er Roald Dahl som er forfatter. Det er altså kvalitet i alle ledd. Og språket er nydelig! Jeg koser meg like mye med det vakre språket som med handlingen.

Et sted i boken lager Danny og faren en drage, a kite, og faren sier om dragen ”It´s a beauty, this one´s a real beauty!” Jeg vet ikke hva den norske oversettelsen sier, men jeg synes det lyder vidunderlig på orginalspråket. Og da er jeg vel kanskje der jeg ønsker å være. Tenk å kunne få lese bøker på det språket som forfatteren selv skrev det på! Tenk så mange flotte bøker som ligger og venter på meg, på engelsk. Hvis jeg bare er flink nå og leser min Danny og utvider min horisont.

Ha gode leseropplevelser du også!

Og en deilig 17. mai til dere alle!

Min blir her i Spania, det skal jeg si litt mer om i morgen.

tegningen er hentet på reeleducation.co.uk

Det er godt for hjertet å skrive blogg.

Jeg har tatt pause på Facebook! Jada, det har skjedd før, og pause betyr bare pause, så jeg skal nok tilbake dit, jeg også. Men akkurat nå er det deilig med pause. Deilig å ikke måtte holde meg oppdatert på alt og alle for en stund.

Og så har jeg savnet å skrive blogg. Det har vært som om Facebook har tatt av den tiden som bloggen skulle ha. Av den tiden jeg selv skulle ha, jeg og tankene og ordene. Vi tre som trives så godt sammen.

Så hei alle sammen, hei du som fremdeles har meg på blogglista di, og nå vil se at det har kommet et nytt innlegg fra meg. -Hei, du som kommer inn her for første gang! Jeg håper du finner noe som kan gjøre deg litt større, litt klokere, litt mer nysgjerrig enn du var før du kom inn her.

I dette innlegget blir det bare dette, et hei og på gjensyn, en nettklem med håp og ønske om mange gode møter fremover.

Alt godt fra Eirin

Gåter, symboler og budskap.

Symboler og gåter og skjulte budskaper er en av mine svakheter. Etterhvert har jeg funnet forfattere som helt klart også har denne skavanken. En av dem er Tom Egeland.

I dag kjøpte jeg nok en bok av han, og er nå på god vei inn i Paktens Voktere som virker å være veldig bra!

Her er litt om Tom Egeland. Og her er bloggen hans som jeg følger.

Også hos Dan Brown og Gert Nygårdshaug kan man kose seg med symboler og budskap. Og hvis du vet av flere så vil jeg gjerne vite det.

En helt annen bok som jeg nettopp har lest, og også veldig gjerne anbefaler, er Bomerang av Tatiana de Rosnay. Ikke krim. En gripende historie om skjulte familiære hemmeligheter. Fransk forfatter med et nydelig språk. Anbefales både kvinner og menn.

Nå vil jeg gjerne ha gode lesetips av deg. ;-)

Alt godt fra Eirin

En liten ulykke. Men det gikk bra!

Dagen startet med vind ute, og kvalitetstid inne, mor, datter og en hobbypakke med påskepynt fra Panduro. Jeg liker så godt når vi sitter sånn og pusler med hendene, puster med magen, og bare er til i hverandres liv. Neste prosjekt var å lakke tåneglene til hverandre, også en deilig mor-datter ting. Du vet, her i sommerland er lysrosa negler fint både for 12 åringen, og hennes voksne mor.

Midt i idyllen ringer telefonen, og vi får andre planer for dagen. Mann og pappa har kjørt av veien på motorsykkel, MEN sier kjørekamerat, alt står bra til! Selv om ambulansen har hentet, og vi to er ønsket som pårørende på sykehuset. I Spania er de meget dyktige på det medisinske, og meget elendig på omsorg. Nå snakker vi om det offentlige helsevesen hvor ambulansen insisterte på å kjøre den uheldige.

Vel fremme fikk vi ikke komme inn til den syke, vi måtte lure oss inn, og ble kastet på dør igjen. På venterommet kunne vi sitte og ringe den skadde som var plassert i rullestol. Så visste de vel hvor de hadde han, han som ikke kunne spansk og så så skitten ut.

Etter timer på venterommet ble fangen frigitt og kunne kjøres hjem og mates. Forslått med forstuet hånd, med sår og skrammer, men mere flau enn skadet. (mine ord, mine ord...) ;-)

Tusen takk til Hedvik, god venninne her i Spania! Takk for tolking, sykebesøk og selskap på venterommet. Venner blir familien når man er i utlendighet, sånn er det bare.

Alt godt fra Eirin, som nå skal få lakket den andre foten også. ;-)

Med bøker på trapp.

Lørdag og påskeferie fra skolen. Regine og pappaen avgårde til fornøyelsesparken Terra Mitika sammen med en annen pappa, og en annen Regine. Den åpner for sesongen i dag, må vite.

Selv har jeg funnet fram en liten bunke bøker jeg ikke har sett i på en stund. Bøkene ligger nå og venter på meg og en kopp kaffe som snart er klar. Så er det på med solhatt og solbriller og tid for kvalitetstid på trappa i Appelsinen. 

Jeg hører fugler som kvitrer, og surr av lave samtaler på både spansk og norsk i det fjerne. Jeg kjenner duften av appelsinblomst, og lukten av solkrem, og jeg vet at jeg har det godt.

God lørdag til deg, der du er, med stort og smått.

Alt godt fra Eirin

Duften av god helse.

Nye blomster i april.

Jeg har nok fortalt det før, jeg bor faktisk i en appelsinlund. Vi nordmenn som bor her sier at vi bor i Appelsinen for letthets skyld. Daglig lar vi oss oppkvikke av appelsinens orange farge. Det er noe med det! Men nå når det nye høyder her i Appelsinen! Nå blomstet appelsintrærne og bærer hvite vakre blomster. Duftene er som syrin, bare mange ganger strerkere. Biene har det travelt nå, det står om liv. Jeg nyter både syn og lukt og vet at jeg er heldig.

Det kjennes som om duftene alene gjør meg godt. jeg vil vite mer om appelsinblomsten, tenker jeg. Et raskt lite søk på nettet forteller meg hva appelsinblomsten kan være godt for (og mot), og jeg bare vet at jeg skal forfølge dette sporet.

"Antidepressiv, antiseptisk, krampeløsende, bakteriedrepende, hjertestyrkende, cellefornyende, fordøyelsesfremmende og beroligende. Fin ved sjokk, stive muskler og muskelsmerter. Meget god som hudolje for voksen hud og rynker, øker hudens elastistitet. Fin mot arr og strekkmerker."  
Er det rart jeg kjenner at det gjør godt i hele kroppen? Er det derfor jeg faktisk har lyst til å jogge (og gjør det), jeg som aldri har gjort det før. Nå skal jeg ut å finne appelsinbloms i alle varianter. Badeolje, krem, kan det spises...?

Ha en deilig dag med gode dufter og gode planer, du også.

Alt godt fra Eirin

Røverdatter og ritualer.

Åsanden, på Senja.

Hvert år når mars har planer om å bli april og det ligger løfter om vår i luften bare må jeg ut og gjøre mitt vårrituale. Nå snakker jeg om hjemme og nordnorge. Jeg snakker om Tromsø og Senja hvor vår er porøs gammel sne, varme solvegger, bare veier og bekker av smeltevann. Jeg snakker ikke minst om den tiden da det igjen er mulig å komme seg ned til havet uten å grynne til kness.

Og da, når våren ligger i luften tar jeg en tur i fjæra for å utføre mitt faste rituale, vårhylet. Jeg gir alt, og hyler et innestengt primalhyl rett fra mage, lever og rogn. Jeg bryr meg ikke om hva det låter som det som kommer ut, for ut skal det.

Da kan våren komme! Våren og sommeren, og alt som gir liv til naturen og kalde skrotter.

På dagens bilde kan du se at jeg har med meg Cora, Regine og venninne Hanne. Jo flere, jo bedre!

Alt godt i ditt møte med våren som vil komme til hele landet, æres ord!

Eirin

Er det gull....?

Noen ganger må man bite i sure epler eller kaste vrak på søte prinsipper, jeg er muligens der nå. I all min tid, så lenge jeg kan huske, har jeg vært nattens Baronesse. Et B menneske av rang. Livet har liksom vært best i stillheten etter at verden forøvrig har lagt seg. Og resultatet av det har jo vært at puta, min gode venn, nekter å gi slipp på meg neste morgen, det hele foregår ved kamp. Jeg, som ser på meg selv som en god venners venn har ikke villet skuffe putevennen og gitt litt til, og litt til, helt til morgenritualene ble en kamp mot klokka og freden i hjertet en illusjon.

Men så... I det siste har jeg kjent på andre lyster og behov. Jeg må ha, bare må ha, min stille stund alene om morgenen. Jeg trenger tid og rom til å sette sammen den Eirin som skal ut i verden for å gi og få. Ønsket om å utnytte hele dagen, få gjort mest mulig, få levet sterkt har sneket seg inn på meg nesten uten at jeg merket det. Det kjennes som om det nå er jeg som tar regien, jeg tar dagen, den kom ikke og tok meg! 

Så godt at det kan skje endringer også for voksne damer, for nattens Baronesser og for Dronninger av dagen!

Alt godt til deg, der du er!
Eirin


Live life fully

“Time is life. It is irreversible and irreplaceable. To waste your time is to waste your life, but to master your time is to master your life and make the most of it.”

-- Alan Lakein

Så uendelig mye mer.

"Du er så uendelig mye mer enn du tror du er!"

Er ikke det en noe å tenke på? Er ikke det en gave å ta med seg inn i  søndagen som ligger der ubrukt og klar?

Jeg har min siste dag på Bygdøy og Masterutdanningen for denne gang. 

Om en måned skal vi ha eksamensdager på Gjestfriheten på Hadeland.

Jeg vet ikke hva din dag bringer, jeg vet bare at du har alt du trenger for å stå godt i den.

God søndag og alt godt fra Eirin

Et lite jubileum!

I dag er det 2 år siden jeg startet å blogge. 

Ikke visste jeg at blogging var vanedannende og at det ikke finnes botemiddel. 

Takk til alle som leser, og kommenterer.

Dere gjør bloggingen til en stor glede for meg.

Alt godt fra Eirin

En reisende

Jeg liker å reise, å være underveis. Livet selv er en reise, synes jeg. Jeg er alltid underveis. Mot nye mål, mot nye stoppesteder på veien. I dag, her og nå, er stoppestedet et kjøkenbord hos venninne i Oslo. En god venninne som huser en reisende coachstudent som skal på samling denne helgen. Snille gode Tjodun!

Her har jeg sittet noen timer og jobbet på min MacBook. (Som jeg kjøpte fordi Lisbeth Salander overtalte meg) En god reisekamerat denne Macen min. Her ligger tankene og prosjektene mine lagret, her ligger bildene jeg liker å ha med meg. (De ligger også i Dropbox på nettet, bare så det er sagt). Herfra kommer jeg meg på blogg, ja, herfra kan jeg i grunnen komme ut og inn i hele verden, kjennes det som. Jeg er nok en reisende på mange måter, jeg må alltid ut en tur for så å vende hjem.

I morgen er det samling med NLP folket igjen. Jeg gleder meg! Det ligger mye positiv energi i møtet med flotte mennesker. Jeg samler på menneskemøter, samler dem i hjertet.

Ha en god dag der du er. Alt godt fra Eirin

Åh, endelig!

I dag skinner solen igjen over Spania, og fuglene har korøvelse. Jeg puster lettet ut og må jo bare tilstå at jeg har vært litt redd for at gjestene ikke skulle få kjenne følelsen av sol og varme mens de er her på ferie.

Det blir ikke mye tid til blogging når man er vertskap, men bilder er tatt og mye skal komme for en dag i ettertid. Nå koser jeg meg først og fremst med tanteunger og deres foreldre, det er lykken akkurat nå.

I dag skal vi avgårde til Safari! Ha en deilig søndag og finn de gode øyeblikk så ofte du kan.

Alt godt fra Eirin

Dannelse, hva er det?

Dannelse dreier seg ikke om å kunne sitere Platon og Sokrates og sånn.

Dannelse handler om medmenneskelighet og vennlighet. 

Mosse Jørgense

Ha en god lørdag full av dannelse.

Alt godt fra Eirin


Jeg skal ut i regnet og inn på spennende museer, mer følger...

日本

Hvis Google snakker sant så betyr dette Japan! 

Ord blir fattige, og jeg vet ikke hva jeg skal si, eller gjøre. 

Mine tanker går i kveld til et land, og et folk, som opplever et mareritt. 

Hold ut, stå sammen og ta i mot hjelp.

Alt godt fra Eirin

Googleが真実を語っている場合は、その日本が意味する！
言葉は貧しい人々であり、私は何を言うか、知っていません。
私の考えは、国に今夜出かけるの悪夢を経験する人々。
一緒に立って、助けを受け入れ、待ってください。

グルメ琳から

Bli med til Altea!

To kusiner på kirkeplassen i Altea.

Det er koselig å være vertskap når familie og venner legger turen til Spania. Å vise fram mitt Spania er noe jeg gjør med glede, det gir meg muligheten til å se igjen vakre steder og byer.

Jeg elsker spesielt å rusle i gamlebyen i Altea, og jeg fryder meg når jeg kan ta med gjestene dit. Og når jeg ser at de også senker skuldrene, legger seg til en ruslegange og smiler pent, ja da føler jeg at jeg har gjort en god jobb som vert.

Gamlebyen som ligger på en høyde er vakker med sine trange gater og lave hvite murhus. Altea er kjent for kirken med den blå kuppel, og kirkeplassen har et rikt tilbud av caféer og restauranter.

Her kan du lese veldig mye spennende om Altea.

Og her er flere bilder jeg tok I Altea I dag.

På vei inn til kirkeplassen og den blå kuppel.

Trange gater med vid sjarm.

På kirkeplassen

Her spiste vi, denne gangen.

En flott dør

Og et helt typisk vindu.


Så koselig at du ble med til Altea! Ta gjerne turen selv, det er mye mer å se.

Alt godt fra Eirin