Hekseskudd og gode bøker.

Jeg har hatt hekseskudd i dag. Det passer godt, vil kanskje noen si...




Det har jo gjort at jeg har fått lest mye. For tiden leser jeg en forfatter som skriver deilig lettlest om gammel engelsk historie. Og godt skriver hun også. Hun heter Kate Morton. Bøkerne heter; Den glemte hagen, og Tilbake til Riverton. Jeg anbefaler!

Ha en deilig søndagskveld.

Med Hjertet

Glimrende!

Avhengighet, og løsningen på det...

Fredrikbergs Have

Jeg liker det symbolske, og har tro på symbolske, konkrete handlinger. Her skal du få et eksempel på det. I Fredriksberg Have, som er en stor park i København. (Gigantisk i hodet til fruen fra nord, men det er jo en annen sak) I denne parken kan unger som vil slutte med smukk, sutt eller hva det heter hos deg, henge opp lagret sitt av sutter i et tre, og dermed være kvitt denne uvanen. En nydelig handling. Vi her hos oss sender ungene til Trollet i Senja, der er det gjort plass for denslags. (Vi er jo et barskt folkefær, vet du vel). Men her skal du få se noen bilder av "smukketreet" i København.

Og så har jeg lagt ved et bilde av noe jeg fant hengende i treet ved siden av.

Av og Med Hjertet, ha en fin fredag. Nå er det snart helg.

Smukketreet

En personlig hilsen

Et siste forsøk?

Kommer du?

Kom og sett deg her sammen med meg. Vi trenger vel en god prat i gode omgivelser begge to.

Med Hjertet, en torsdags kveld.

Stavanger er en nydelig by!

Jeg var i Stavanger forrige helg. Nordbohus har 25 års jubileum i år, og det skulle feires. Jeg har alltid stor forventning når Nordbohus inviterer til samling, de får det liksom alltid til. Og også denne gangen.

For det første ble byen Stavanger en stor overraskelse. Det var mitt første besøk der, men det sier jeg bare, jeg kommer igjen. Byen åpnet sin favn, lot sitt varme hjerte banke og tok meg storm. Så inkludert følte jeg meg allerede etter en dag at jeg med største selvfølge forklarte noen tyske turister veien til Gamlebyen. Det kunne vært starten på en guidekarriere i oljebyen, hadde det ikke vært for at jeg ledet dem i helt motsatt retning. Jeg pekte ut veien mot det jeg trodde var gamlebyen.

Heldigvis hadde guiden på bussturen rundt i Stavanger og omeng lest seg litt bedre opp enn jeg. Han var faktisk et funn og viste fram byen, formidlet historien og gav personlige opplevelser slik at Stavanger nå er en by som ligger høyt oppe på min liste over vakre byer i Norge.

Høydepunktet var uten tvil turen ut til Flor og Fjære. Jeg lar mine bilder og fakta funnet på nettet fortelle deg hva Flor og Fjære er. Men trenger du en sjelefredopplevelse kombinert med matopplevelser over gjennomsnittet anbefaler jeg deg på det varmeste å legge turen ut i havgapet utenfor Stavanger.

Sjelefred

Sitroner og apelsiner

Karper i egen dam

vakre farger

Stor takk til Per Arne og Stian, og Nina, selvfølgelig, for gode dager med Nordbohus i Stavanger.


Måtte du ha en sjelefreddag både i sør og nord, øst og vest. Fortell meg gjerne om steder i vårt land som bare må sees.

På en torsdag, alt godt!

Visste du det?

Juni

er årets sjette måned og har 30 dager.

Måneden er oppkalt etter den romerske gudinnen Juno.

Hun er gudenes dronning, og ekteskapets gudinne.

Kanskje det er derfor så mange gifter seg i juni?

Her i nord er juni "lyst hele natta", som Halvdan Sivertsen sier.

Midnattsola, vår gode sommervenn, gleder oss med sitt nærvær og gir forventning om at akkurat denne sommeren skal bli den beste noen gang.

Og tenk deg det, uansett hvor du er så ligger det tre sommermåneder der og venter på deg. Juni, juli og august.

Nyt hver en dag!

Med Hjertet

Så hadde han vinger...

I dag fulgte jeg Bendik på flyplassen. Eldste sønn og førstemann flytter ut av redet. Ut i den store verden hvor mamma ikke kan verken lytte, trøste eller lage favorittmiddag når som helst. Gutten smilte stort og gledet seg til Nederland og kjæreste, sommer og sol. Mor klarte ikke å holde tårene tilbake. Scenen var nok som tatt ut av et velkjent manus, et stykke satt opp over hele verden, og spilt alle dager og til alle tider. Så da er alt som det skal være.

Gode tanker til alle som har spilt i samme scene, eller vet at den kommer.

Alt godt til alle som leser og gjør seg tanker.

Med Hjertet, på en tirsdag i juni.

Informasjonspause

Jeg har i tre år nå vært en aktiv bruker av Facebook. Nesten hver dag har jeg fortalt venner og bekjente om det jeg har tenkt og gjort. På Facebookmåten, selvfølgelig. Ikke det personlige, det private og det som bare tilhører meg og de helt nære. På samme måte har jeg hver dag i tre år lest og lagret lett informasjon om hva bekjente og venner tar seg til.

I helga sa det plutselig stopp. Hardisken i hodet er full. Jeg vil ikke lagre mer av denne typen informasjon, ikke akkurat nå. Jeg tar en pause.

Jeg vil gjerne ha kontakt med gode venner og vil mer enn gjerne ta del i deres liv, deres sorger og gleder. Men Facebook skal jeg ha pause fra. I alle fall til over sommeren. ;-)

Og så vil jeg ha tid til å blogge. For facebook kan bli en tidstyv, jeg ser det.

Er du på Facebook? Hva tenker du om det?

Alt godt på en regnværsmandag.

Med Hjertet

Skulleburder, uønsket!

Våren og pinsen på Senja.

I dag starter pinsen. Tre hele dager med fri nå i brytning mellom vår og sommer. Uansett vær er muligheten tilstede for både turer og annen god aktivitet ute.

Men kan vi være enige om en ting? Vi legger fra oss alle Skulleburder. Alle ting vi skulle og burde ha gjort.

Denne pinsen skal vi nyte. I de nærmeste dagene skal vi bevare vårt hjerte, og gi det gode kår. Vi skal puste med magen, og fokusere på det gode. Vi skal være dronninger i eget liv og holde hoff med oss selv, og de som gjør oss godt.

God klem, og god pinse fra Eirin ;-)

Dronninger i Kongens By.

Dronningens livgarde i Kongens by.

Da jeg var lita jente kan jeg huske at det var fint å ha brevvenner andre steder i landet, og gjerne i andre land også. Jeg husker at brevpapir og konvolutter hadde farge og mønster og at det å sette seg ned og skrive brev var noe helt spesielt. Tunga rett i munnen, hva skal jeg skrive og skriver jeg pent nok? Så kan jeg huske at jeg spent ventet på svar helt fra jeg puttet konvolutten med brev til min brevvenn i postkassen. Jeg husker at vi lover hverandre evig troskap og at vi, når vi ble voksne skulle besøke hverandre. Spesielt husker jeg Lone fra Danmark.
Nå har tiden gått, og jeg skriver sjelden brev. Nå skriver jeg e-post. Lone er byttet ut med Lene og møtepunktet var ikke et ønske om brevvenn i et barneblad, men hver sin blogg i det store bloggland. Sakte med sikkert ble små kommentarer på gode innlegg til nysgjerrighet for mennesket bak bloggen, og vi gikk over til å skrive e-post.
For å gjøre en lang og innholdsrik historie kort, ble vi noen uker etter jul enige om at vi skulle møtes. Jeg skulle komme til Danmark, og Lene som nå har gjort landdame av seg skulle ta seg inn til byen i sitt hjerte, København, som vi hadde hørt skulle være et godt sted for et viktig toppmøte.
Torsdag for en uke siden dro jeg av gårde, bagasjen booket helt til København, men med mellomlanding og flybytte på Gardermoen og i Ålborg. På Gardermoen hamstret jeg norske spesialiteter som tørrfisk og speket reinkjøtt, som en litt morsom syretest om du vil.
I København sto Lene, som jeg kjente så godt, men aldri hadde møtt, og ventet på meg. Klart jeg var spent, klart jeg hadde sommerfugler i magen. Jeg skulle jo være sammen med henne helt til søndag, og vi skulle dele hotellrom. Min mor som i slike tilfeller sitter på skuldra mi og snakker om alt det skumle som kan skje var uventet stille, men jeg visste godt hva hun tenkte. –Var dette så lurt da?
Og lurt var det! Vi fikk tre dager med mye latter, gode samtaler og god mat fra mange land. Vi gikk og gikk, og shoppet til kontoen sa fra om underernæring og inntørking.
Det saltspekkede reinkjøttet måtte jeg dele, men tørrfisken fikk jeg ha helt for meg selv. Sushi liker vi begge to. Og gleden ved det italienske kunne vi dele fult ut. Jeg er den impulsive, Lene den fornuftige. Lene er den som gir mot, og begge ser vi muligheter. I løpet av tre dager fant vi en god venninne som er lik på mange områder, men som også fyller ut der det trengs. En venninne som vil gå med videre på veien, selv om avstanden er stor rent fysisk.
Vi har funnet et felles prosjekt, og har fått et litt rikere liv begge to. Klart man skal tørre å gjøre nye ting. Klart man skal gi av seg selv.

Og til sommeren er det klart for nytt møte, denne gangen på Senja, blant høye fjell.

Her kan du lese om Lene sin opplevelse av vårt møte.

En god torsdag til deg, der du er. Gjør det du lurer på om du skal tørre. ;-)

Eirin

Rakerplenenmuffins!

Gutta er ute og raker plenen. Jeg lager Rakerplenenmuffins, det synes jeg de fortjener.
Og da må det bli sjokolademuffins.

Kos deg du også, kvelden er ennå ung, og det er du med. ;-)

Eirin

Foto:Erik Hannemann

B

Jeg ble ikke A menneske over natten. Jeg la meg med de beste intensjoner, men våknet og skjønte at jeg ikke var i mål, ennå. Det blir en kamp mellom den gode vilje, en kropp med vaner og behov, og en ånd som ikke riktig vet, men prøver å tilfredsstille dem begge. En helt vanlig sak med andre ord.

Måtte dagen din bli den aller beste. Vi har bare øyeblikket, lev det slik at det gjør godt.

Eirin

A eller B?

-Det er nok på tide å legge seg nå, tenker jeg, etter å ha kastet et blikk på klokka. Det ble sent i kveld også. Og jeg som hadde tenkt å bli A menneske! Stå opp tidlig, liksom eie morgenen og dagen. Gå tur med Cora og skrive blogg før huset våkner til liv. Tror jeg begynner med det på mandag... Men vent litt, da er det jo feriedag.

God natt til alle de som har kontroll, og en deilig natt til oss andre.

Eirin
;-)

Hurra for 17 mai!!

Jeg vil ønske dere alle en riktig god 17 mai! Det er en dag vi kan bruke til å huske på at vi har mye å være takknemlige for, vi som bor her i dette fantastiske landet, Norge.

Jeg håper du feirer den slik det er best for deg og dine. At gleden får være sentral, og at gode minner blir produsert både som øyeblikk bevart i hjertet, og bilder.

Jeg får nok en varm dag, den varmeste her i Tromsø på all den tid jeg kan huske. Det er meldt 21 grader, og jeg har hengt bunaden tilbake i skapet, det blir for varmt med vadmel.

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg. Flaggene er strøket. Både jeg og Regine har lagt fram klær. Det blir frokost på verandaen, tog i solskinn og grilling til kvelds.

God og glad 17 mai til dere alle.

Eirin

Sånn er det med den saken!

Jeg har sjekket det ut, de har feiring av 17 mai på Sjømannskirka i København. Jeg kan jo bli askefast på søndag. Jeg er jo ikke pessimist, det vet du vel, så når sant skal sies er det faktisk det jeg egentlig har lyst til.

Jeg har et sukkerspinnforhold til nasjonaldagen. Det blir veldig fort litt for mye, og helt klart nok nesten med en gang. Jeg synes i grunnen det har tatt litt av med feiringen her hjemme, hvis jeg skal være ærlig. Vi skal liksom overgå oss selv i norgasme fra år til år. Nå snakker jeg ut fra min egen erfaring som byjente i en mellomstor by i Norge. Det skal feires fra tidlig morgen til sene kvelden og man skal helst henge med i bunad, nystøkte flagg og et lykkelig smil om munnen.

Så kunne jeg vel holdt mitt eget tempo, laget mine egne tradisjoner og holdt mine utidige meninger for meg selv? Dette er jo på høyde med å banne i kirka, må du vel skjønne. Å nei du, så enkelt er det ikke. Jeg har jo barn som skal kles opp, strykes flagg for, vekkes i tide til toget, bespises med 17 mai frokost de knapt husker etterpå, kjøres avgårde til toget, et tog som skal sees, og et til. Det er faste kaféer og skolearrangement man er ventet på, det er besteforeldre som skal se de nystrøkne og så er det jammen meg plutselig et tog igjen.

Alt dette skjer i all slags vær med overstadige folk over alt. Jeg er her jeg sitter tilbøyelig til å si at dagen preges av en unaturlig sammenstiming av folk. Med forventninger som aldri blir oppfylt. Jeg har en formening om at alle sammen etterpå sitter der med ketchup på finstasen og spør seg selv, hva var det egentlig som skjedde?

For ikke å snakke om bunad og denslags. Enten er bunaden for kald eller så er den for varm, uansett er den høyst sansynlig for trang. Det er det alltid for sent å gjøre noe med.

Jeg har noen år vært så heldig å jobbe på dagen, det blir liksom noe annet. Da kunne jeg ta for meg galskapen og være med på å gi den en mening for noen. Det satt noen der hjemme og ville at vi i statskanalen skulle gi dem feiringen i små spiselige porsjoner.

Men jeg er oppriktig glad i denne dagen, i landet mitt og i friheten vi har, selvfølgelig er jeg det. Jeg skulle bare feiret den på Ylvingen, eller Sommarøya eller Senja eller på en fjelltopp i nærheten. Eller som jeg har et hemmelig ønske om i år, i Sjømannskirka i København.

Ha en god onsdag du også. Jeg skal avgårde med 10 åringen og kjøpe søttnemaiklær.

Eirin

Vårtur til København.

Torsdag reiser jeg til København for å besøke min venninne Lene. Hun er Københavner og skal vise meg byen sin. Vi har så mye på programmet, både i form av samtaler, mat og drikke, shopping, gåturer  og severdigheter at vi nok ikke får sovet så mye. Men hva gjør vel det!

Venninneturer er balsam for sjelen, og godt for dagliglivet på lang lang sikt. Jeg er velsignet med mange gode venninner og har tatt noen jenteturer både til nære og fjerne destinasjoner opp gjennom årene. Det trenger ikke være lange turen, vi fyller den med innhold vi jentene.

I København er jeg lovet 15 grader, og for ei Tromsøbærte er det nesten som sommer å regne. Jeg kjenner det i hver fiber i kroppen at jeg skal kose meg med hele meg. Utecaféer må det bli, hver eneste dag. Tenk å få leke litt med våren, også i år. Italiensk mat står på programmet på lørdag, mer synes vi ikke vi skulle planlegge. Det lover godt!

Så er det hjem til 17 mai, hvis jeg ikke blir askefast i Køben!

Alt godt fra Eirin
-som håper du også får reist litt på deg.


Bildet viser vakker vårstemning i København
foto: Lene Frandsen

I all verden!

Litt lengre nede her på bloggen, på høyre side, har jeg en teller som heter NeoCounter. Her telles besøk, og så registreres det fra hvilket land de kommer fra. Til nå har jeg hatt besøk fra 22 forskjellige land, og synes det er helt overveldende! Hvordan finner de min lille blogg her i utkanten av Bloggverden? Skjønner de norsk? Er det kanskje nordmann som bor i utlandet, eller er det noen som bare har forvillet seg inn på en blogg som ikke gir verken mening eller mot?

Jeg er over normalt nygjerrig når det kommer til slike ting, og skulle gjerne ha fått noen svar. Så hvis du  sitter der i USA, Tyskland, Italia, Australia, Brasil, Russland, Thailand eller andre land, og plutselig finner min blogg, vær snill og legg igjen en liten hilsen. Det hadde bare vært så artig!

Og bare så det er sagt; hilsner fra de Skandinaviske land mottas også med glede! ;-)

Til mine lesere i alle land; ha en god og nysgjerrig torsdag.

Eirin

Nytt ord.

Jeg er litt over normalt opptatt av ord, tror jeg. Liker dem innmari godt og kan ta meg selv i å gå og sutte på rare, fine, gode ord innimellom.

Jeg synes vi har et nydelig språk og kan godt like at det fra tid til annen skapes nye ord. Noen ganger fordi det bare tvinger seg fram, som for eksempel askefast. Noen ganger fordi et ord rett og slett bare mangler. Her er Framsnakking et godt eksempel. Framsnakking er det motsatte av Baksnakking, man snakker godt om noen som ikke er til stede. Ordet ble laget av to kloke mennesker som samtidig opprettet en gruppe på Facebook. På kort tid fikk gruppen over 60 tusen medlemmer. Det må vel kunne kalles å treffe blink.

I dag så jeg at min venn Helge, på facebook, fant fascinasjon i ordet pellementmaker. Og jeg skjønner han godt, jeg. Et artig ord, med hele fem stavelser. Laget på stedet en gang i hine harde dager, vil jeg tro.

Selv har jeg savnet et ord for å si at jeg er glad på dine vegne, jeg unner deg dette, men jeg skulle ønske jeg også fikk en slik en. Jeg ”unnermisunner” deg dette av hele mitt hjerte. Har du laget noen ord? Har du latt deg more, fascinere eller glede av ord noen gang?

Med alle ord i god behold, ha en fin onsdagsettermiddag.

Selv skal jeg på teater og se Snehvit og de syv dvergene, dvergemamma som jeg er.

Eirin

Nå er det nok!

Foto: Regine Bjørnstad

Jeg bare må skrive det ned. Det sner, og det har det gjort i hele dag. Nok en gang er tak og gårdsplasser dekket av sne. At hager og fjellsider er hvite i slutten av april, det er vi vant til, slik skal det være. Men at det legger seg sne, se det blir liksom aldri greit. Og jeg venter mensen, så jeg kommer heller ikke til å si at at det bare er sjarmerende. Nå vil jeg ha vår! 

Og for de som lurte, gammelt vennskap rustet ikke i dette tilfellet. Jeg hadde ei kjempeflott helg i Harstad sammen med min venninne Mette. Og vi er enige om å gjenta suksessen. Men først går turen til København og Lene, min  danske venninne. Mer om det om noen uker. 

Ha en vårlig aprilslutt alle sammen.

Eirin

Gammelt vennskap ruster vel ikke?

I helga drar jeg til Harstad, nabobyen vår, for å besøke Mette, ei venninne jeg ikke har sett på 28 år. Jeg gleder meg som den ungdommen vi var da vi sist så hverandre. da vi ikke sov om natten, de helgene vi besøkte hverandre, men snakket og fniste. Vi har sjekket, kontakten er der fremdeles, hvis du også lurte litt på det.

Nå skal jeg snart sette meg på båten. Solen skinner og havet er blankt. En nord-norsk sanselig opplevelse tror jeg det blir. En god start på ei trivelig helg. Først skal jeg bare innom Helmersen Delikatesse og hente den lille italienske matpakken jeg har tenkt at vi skal ha til lunsj i morgen, når vi en gang står opp i morgen. Nå slår det meg at jeg ikke vet om hun er B menneske som jeg, se det husker jeg ikke. Vi har litt å fylle inn, jeg gleder meg!

God helg til alle sammen!

Eirin

Litt hvordan man tar det..

I går var en dag full av gode opplevelser. Det startet med en hestehov som helt tydelig fortalte meg at nå kommer den, våren, som du har ventet sånn på. Jeg er som alltid i fortroppen for å varsle om lysere døgn og varmere vinder, kunne den fortelle.


Dernest fulgte en samtale med et klokt menneske som kjenner meg godt, og som alltid får meg til å føle meg mye bedre når jeg går enn når jeg kommer. Klokken to hadde jeg avtale om en sen og lang lunsj med gode venninner. Dette er noe vi rydder plass til og gjør ved ujevne mellomrom, som en oase i travle dager. Her sitter latteren og forslagene lett og alle får verdifull godfølelse å ta med seg hjem.

Vel hjemme hadde Lille Blomst hatt en leveranse på vår adresse. Det sto mitt navn utenpå og jeg lar meg jo ikke be to ganger da. På kortet sto det ”fordi du fortjener det”, og avsender var min danske bloggvenninne. Utrolig hyggelig og veldig overraskende! Tusen takk, Megan!

Så fulgte TIL, Tromsø Idrettslag, vår fotballstolthet opp med å vinne kampen over Sandefjord og dermed havne på tabelltoppen! Såpass interessert er jeg i fotball at TIL og Norge får meg til å ta litt av. At det var ungdommen som sørget for målene synes jeg er ekstra artig, framtiden ligger jo hos ungdommen. Vi andre skal være glade og stolte over at vi får peke på alternativer og være bakkemannskap.

Dagen ble toppet med ”En time til ettertanke”, som er navnet Jardar Johansen har valgt å sette på konserten han holdt i går kveld på Lillescenen i Kulturhuset. Og en time til ettertanke ble det. Jardar er en meget habil sanger, og en god formidler av stemninger og tanker som gir publikum næring til følelsesregistret. Vi både lo, lot oss imponere og gråt en liten skvett i den drøye timen det varte.

Så var det ut i Tromsønatten som nå i rekordfart bare blir lysere og lysere. Deilig!

Så slår det meg når jeg tenker på dagen i går, at hvis man legger litt til rette, leter etter det gode, og holder seg rundt positive mennesker, ja da kan en helt vanlig onsdag bli veldig fin for alle og enhver.

Ha en strålende torsdag!

Eirin

Bevar ditt hjerte!

Jeg ennå litt høy, jeg innrømmer det. Jo, jeg vet godt at noen ikke kan tenke seg å snakke foran mer en et menneske om gangen, men jeg liker den ”skummeldeilige” følelsen det er å snakke i all offentlighet. Vi er noen som får kick av slikt, som blir litt høy av den slags.


Ok, nå må det sies at det ikke akkurat var full offentlighet i går kveld da jeg for første gang holdt kurset ”Bevar ditt hjerte” for et lite knippe av damer jeg kjenner fra før. Men spennende var det, og kick gav det. Når jeg også får tilbakemeldinger om at dette var veldig bra, kan jeg jo smile hele veien til jobb neste dag.

”Bevar ditt hjerte” er et kurs som skal gi deltagerne tro på eget verd, stolthet av egne prestasjoner og ny giv til å være den man er, der man er. Når du har det godt og er i vater kan du gi videre av deg selv og ”spille andre god”.

For det er slik at min adferd og min tro på meg selv har betydning for dem som er rundt meg. Det er slik at jeg gjør en forskjell, enten jeg vil det eller ikke. Og da vil jeg gjøre en god forskjell, vil ikke du?

Fra vi blir født til vi dør har vi behov for å bli sett og akseptert som den vi er. Derfor må vi tørre å vise andre den vi er. Du vet det godt selv når du viser fram ”ideal-deg”. Hvis det er henne vi andre ser og aksepterer vil det jo bli et hull, en sorg, en lengsel. Hvem ser og aksepterer, hvem elsker den egentlige deg?

Jeg er i flow, jeg kjenner det, jeg vil holde flere kurs. Det får gå seg til, slik tenker i alle fall jeg.

God onsdag!

Eirin

Jo, det er magisk!

Det er noe Magisk med den første Hestehoven om våren!
Hver morgen når vi er på kontoret, Cora og jeg, går vi samme lufteruten. En gang i 09 tiden og en gang i 14 tiden. Det er ting som må gjøres, må vite. I dag fikk vi begge en god opplevelse på morgenruten vår. Cora oppdaget at en ny hund har samme morgenrute, og jeg fikk årets første vårfornemmelse, Hestehoven.

Nyt dagen, våren og livet, alle som en.

Alt godt fra
Eirin

Hjemmekontoropplevelser.

I dag sitter jeg hjemme og jobber. Cora og jeg sov til de andre var kommet seg avgårde, og så tok vi over huset. Vi har begge den utsikten vi liker. Jeg over sundet og byen, hun over om det kommer noen opp bakken hit.

Cora jobber akkurat nå med skjønnhetssøvnen, mens jeg legger siste hånd på et kurs jeg skal ha i morgen.

Vi er et godt tospann når det kommer til å nyte det gode liv, Cora og jeg. Vi går ikke i bena på hverandre, men har fellesmøter for å gi hverandre gode råd og hengivenhet fra tid til annen.

Solen skinner og snøen smelter. ”Det blir vår hvert år”, det blir et mantra her nord i april og begynnelsen av mai. Og overrasket trenger vi ikke være, sånn er det bare på nesten 70 grader nord. Men lengte og drømme, det kan man.

Håper din dag blir god og at du får gjort det du hadde planer om å få gjort i dag.

Eirin

Jeg har valgt deg, og du har forhekset meg.

Jeg leker meg med et skriveprosjekt som jeg akkurat har sagt ja til. Et prosjekt som jeg ikke så komme, men som kom som en gave. Jeg ble så glad for utfordringen at jeg ikke kunne la være å starte med en eneste gang.  Det blir som å få lov til å skrive kjærlighetsbrev i forelskelsens rus.

Nå leter jeg etter stemmen og stemningen i det jeg skal skrive. Jeg leter etter det som gjør at jeg kan gå rett inn i prosjektet uansett hvor jeg er når jeg har en ledig skrivestund. Jeg vil gi meg over og la meg forføre.

-Kom min elskede, la oss gi oss selv denne våren og sommeren til å gjøre hverandre godt. Til å være hudløse og svimete i forelskelsens rus.

Jeg har valgt deg, og du har forhekset meg. Jeg blir hos deg, min elskede by.

Kan du se det samme som meg?

Nå er tiden kommet for snøsmelting i stor stil her nord. Og hvert år skjer det samme. Min barnlige fantasi jobber overtid. Overalt ser jeg snøflekker og bare flekker som ligner på noe. Her kan du, hvis du bruker fantasien og ser godt etter, helt klart se at et barn har lagt fra seg to kosedyr. Her ligger en bamse på rygg og ser opp i luften. Og her ligger en kanin med bare et øye.

Har du dine flekker der du er?


Ha en barnslig og fantasifull dag du også.

Alt godt fra Eirin

Sin første utstilling.

I dag skal jeg fortelle dere om Kjersti sitt store prosjekt. Kjersti er fotograf, og hun og kameraet er nesten uadskillelige. Den unge fotografer som ennå ikke har fyldt 18 år, åpnet i helga sin første utstilling av egne bilder på galleri i hjembyen Vadsø. Bildene er av folk som akkurat er våknet. En ekte og nær situasjon. Og en kjempegod idé!

Her kan du se bloggen til den flinke jenta. http://kjerstibloggen.blogg.no/

Kjersti er Henning sin kjæreste, og som "svigermor" er jeg jo stolt som en hane.

Jeg tror at vi er mange som går med prosjekter av "hårete format" i magen. Og nå ønsker jeg at du skal la Kjersti være din inspirasjon til å gå i gang og gjøre alvor av de drømmer du har drømt. La ungdommelig pågangsmot, og tro på egne evner være en god veiviser for deg. Vær alltid åpen for å la spennende mennesker, uansett alder, inspirere deg. Når eleven er klar kommer læremesteren. Og alder legger ingen føringer for hvem som er hva.

God klem til Kjersti, og alle gode tanker til deg som ble inspirert til å gjøre din egen drøm levende.

Eirin

En vakker dag på Senja.

Påsken har en tid for alt.

En påskehilsen fra fruen i Tromsø før bilen pakkes og veien går til Senja en liten uke. Tre flotte unge mennesker passer hus og pus. To voksne, en tiåring og en hund drar avgårde på påskeeventyr. Jeg skal skrive med blyant det som skal skrives. Jeg skal lage god mat, bake og spise sjokolade. Bål skal jeg tenne hver dag, og gode samtaler skal ligge i lufta.

Velsignet God Påske med godt innhold.

Eirin

Han e lang vintern, men ikke evig..

I dag er det vårstemning i byen med de mange kjælenavn. Porten til ishavet, og Perlen i Hålogaland kan i dag ane at noe nytt er på gang. På særlig trafikerte veier kan vi se asfalten, og fra alle tak drypper det nå fra istapper og snø.

På denne tiden av året blir enhver som har valgt å gjøre denne landsdelen til sitt hjem varm om bringa og trang i halsen når Halvdan Sivertsens sang, "Vårvise nordaførr", sendes i radioen. Og særlig må vi blinke ekstra hardt når setningen "han e lang vintern, men ikke evig" kommer. I dag er det en sånn "Halvdandag" i Tromsø. Vi både ser og hører og aner at det er sant. Vinteren er ikke evig.

Det passer godt for oss her nord at påsken kommer som en slags avslutningsfest på snø og vinteraktiviteter. I 10 dager til ende skal jeg bo i ullundertøy, boblebukse og lester. Jeg skal lukte solkrem og lammelår, og jeg skal ikke ofre hårfrisyre og sminke en eneste tanke.

Nå er det friluftsdronningen som skal sitte på tronen. Hun som elsker å tenne bål, steike pølser på spidd og dele kvikk-lunsjen med kjente og ukjente. Hun som ikke trenger å dusje hver dag, og som synes bållukt skal følge hver hedersmann og kvinne.

Gode vårlige påskedager til alle lesere.

Eirin

Peiskos.

Småpigene mine.

På en kald vinterdag er det godt å ligge foran peisen.

Både for to og firbente.

Sen onsdagshilsen fra vinterland.

Vinter eller vår?

Foto: Yngve Olsen Sæbbe

En av våre fantastisk gode fotografer her i byen.

Her har han fanget Tromsdalstinden i et vakkert lys.

Jeg har stor glede av å være en blogger! Det har gitt meg mye, både i daglig respons på mine innlegg, og i gode vennskap som har oppstått gjennom dette. At det skulle bli så flott hadde jeg aldri trodd da jeg fikk lyst til å skrive blogg fordi jeg bare måtte det.


Nå har jeg en følelse av at i tiden som kommer, la oss si sånn ca 7 uker framover, vil begeistringen over vår og bar mark andre steder falle meg litt tungt. Her laver snøen ned, som den bruker nå om vinteren i Tromsø. Vår er det i slutten av april, begynnelsen av mai, hos oss.  Men jeg vil bo her, jeg vil ha den arktiske luften, jeg vil ha midnattssol og nordlys, jeg vil ha skiftende årstiden i fullt monn. Og jeg tar det som kommer.

Da er det bare ett å gjøre! Glede meg over våren, blomstrene, fuglene og alt det vakre dere opplever og deler med oss, dere som bor der hvor våren (eller foråret) allerede har flørtet med mennesker og dyr. Så skal jeg hente inspirasjon og gode tips om både hage, verandaliv, mat og hobby og være glad på deres vegne. Og dele det jeg har, og et som opptar meg

Alt godt herfra, i en meter snø.

Eirin

Sagt med hjertet på en lørdag.

Fyll livet ditt med det som gir deg glede og gode dager. 

Ta avskjed med det som stjeler gleden din.

Ha på alle måter en god lørdag.

Klem fra Eirin

Tilhører du eliten?

Jeg har tenkt litt på hvem som er eliten i Norge. Hvis man ser på hvor ordet er hentet fra må man gå til det latinske ordet eligere, på engelsk to elect, altså å utvelge. Elite kan derfor være en veldig ekskluderende betegnelse å sette på en gruppe. De utvalgte. Hvem er viktigere enn andre, og hvorfor er de da det? Og hvem er det som velger?

Jeg kan ikke se at kriteriene for utvelgelsen følger med betydningen og tar meg derfor til rette og gir min egen definisjon på begrepet eliten i Norge;

De som gjør sitt beste, og som er stolt av hvem de er. De som utfører sitt daglige arbeide med glede og raushet, og ser på seg selv som en viktig brikke i storsamfunnet Norge uansett hva de jobber med. De som gir av seg selv, selv om kroppen skranter og det produktive Norge ikke ser ut til å ha bruk for dem.

Dette er eliten, disse er det som gjør at vi beveger oss framover, disse er det som tar vare på hverandre, på nabolaget, på storsamfunnet og på vår jord.

Måtte eliten ha en deilig dag over det ganske land.

Eirin

June Vernov har bedt om ordet.

En italiener, og en annen.


Kjære økonomer og regnskapsførere.

Regnskap er ikke min sterke side, ei heller er lysten til å bruke tid og ressurser på dette stor. Det er et nødvendig onde som jeg synes jeg bør beherske rimelig greit for å kunne overleve i vrimmelen av små bedrifter som vil leve av det den kreative delen av hodet produserer.

I dag har jeg vært på frokostseminar hos regnskapsbyrået mitt. Først rundstykker med pålegg og kaffe, så en drøy time med basiskunnskap om det enormt store felt som økonomi og regnskap er. Jeg øynet håp da foredragsholder startet med å si at vi kan takke en italiener for metodene vi i dag bruker i moderne regnskap. Italia er landet som oppfyller de fleste av mine fantasier og drømmer, et land som i grunnen gir mer enn jeg våger å drømme om. Og her viser man til en italiener, - lovende. Luca Pacioli er mannen, og munk var han. Og her er hva jeg fant da jeg googlet han;

”Luca Pacioli og Leonardo da Vinci levde sammen i mange år. De var begge matematiske genier. Mens Leonardo da Vinci som matematiker hadde mest fokus på ingeniørkunst, var Luca Pacioli mer tiltrukket det abstrakte og ren matematikk. Da Luca Pacioli innførte det dobbelte bokholderi som prinsipp for regnskapsføring, visste han neppe hvilken betydningsfull oppfinnelse hans bidrag var. Tidspunktet var 1494. Regnskapsprinsippet med debet og kredit står som en bauta den dag i dag, og ingenting tyder på at det vil bli erstattet med noe bedre.”

Men der Leonardo da Vinci fikk tilhengere og fans som har klart å gjøre hans tanker, ideer og oppfinnelser levende og spennende, har de som ser på Luca Pacioli som sin ledestjerne ikke i samme grad greid å gjøre budskapet levende for alle hoder. Mitt hode for eksempel har sitt hovedkontor i den kreative delen av hjernen, den høyre, og trenger støttekontakt og guide når den venstre delen skal være hovedarena. Jeg, som vet at det finnes dyktige formidlere i dette landet, blir fysisk uvel og sint når et firma jeg betaler for å ta hånd om mitt regnskap stiller opp med forelesere som ikke evner å gjøre dette, for meg, vanskelige minefeltet levende.

Min oppfordring er at bransjen får hjelp utenfra til å gjøre budskapet levende. Tro at den kunnskap dere har er dere meget god på, men innse at formidling og levendegjøring er det andre som kan bedre. Få et konkurransefortrinn framfor de andre i din bransje og ta oss tunglærte på alvor.

Det er jo heldigvis slik at mange av oss som driver små og mellomstore bedrifter gjør det fordi vi vil dele våre kreative evner, og har et ønske om å gjøre hverdagen bedre for både økonomer og andre.



Med ønske om et langt og utviklende liv sammen,

June Vernov

Verden er liten.

Jeg har fått lagt inn en ny teller på bloggen min. Den forteller meg hvilket land, og hvilken by leserne mine kommer fra. Jeg er nok litt over normalt duppedittglad, for dette kunne jeg virkelig like. Siden jeg la denne lille sladretingen på bloggen min har jeg hatt norske lesere over hele landet, det har vært treff fra Finnland, Tyskland, Danmark og USA. Og det er jo strålende! Vi vil jo bli lest, vi som skriver.
I går så jeg Bokbadet, et program på NRK1 som dessverre skal tas av sendeplanen. I går var programlederen på besøk hos en norsk/amerikansk forfatter, Siri Hustvedt, i hennes hjem i New York. En utrolig flott og kunnskapsrik dame. Henne skal jeg lese. Hun fortalte blandt annet at hun syntes det var både litt skummelt og spennende at fremmede mennesker leste det hun skrev. Og selv om hun leses av hundretusener, og jeg av litt færre, så kan jeg kjenne på den samme følelsen jeg også.

Ha en god dag, både kjente og ukjente venner.

Eirin

Stakkars, liksom!?

Stakkars Cora, hun er litt tufsen i dag, jeg kan se det. Men skal jeg synes synd på henne, det er i grunnen det store spørsmålet.

Cora er en heldig hund, hun er ubetinget elsket av sine eiere, hun får sine daglige spennende turer og hun har sin egen hundegård på baksiden av huset. Her gjør vi det så hyggelig som mulig for en passe stor hund nå på vinteren. Midt i hundegården har hun blant annet en liten snøhaug hun kan klatre opp på for å kunne nyte utsikten over nabobakgårder, og eventuelle nabohunder og katter.

Inne har hun egen lekekasse med sine leker som vi mennesker legger tilbake når dagen er over.

Hun har gode tepper både her og der, hun har griseører for kos og matskåler med både vann og fór stående klar ved behov.

Gåtur-utstyret er av godt merke, og hundevakt er ikke et ukjent begrep når menneskene skal være lenge ute av huset.

Det eneste hun kunne funnet å klage på hvis hundevernsnemda tok kontakt er at hun etter en tur ute i snøen må ligge på vaskerommet for at  snøen som har satt seg fast i pelsen skal smelte av, og hun igjen er velkommen inn til flokken sin. Og nå er vi altså kommet til det store spørsmål. Skal jeg synes synd på en liten hund som er litt tufs i dag fordi hun har gnaget  i stykker dørterskelen på vaskerommet?

Jeg bare spør, jeg, og ser bort på den lille syke sovende skapningen som ligger og sover i husets beste stol.

Ha en god og frisk dag min venn, der du er.

Eirin

Det er deilig å sitte på trapp.

Ute skinner solen, og inne sitter jeg og skriver. Det vil si jeg forsøker å skrive. I dag vil ingenting komme via tastaturet og inn i dokumentet som ligger der hvit og vakkert som utsikten fra mitt vindu. Jeg kunne jo pakket sammen og tatt meg en skitur ut i det gode været. Men det gjør jeg ikke.

Siden jeg har hjemmedag og skal skrive har jeg ordnet meg med stasjoner i huset slik at jeg kan pendle mellom der jeg leser, der jeg skriver og der jeg spiser. Elegant lar jeg være å ha en stasjon for å tømme oppvaskmaskin eller sette på en maskin med klær. Men jeg skal, etter at jeg har avslutte dette innlegg, sporenstreks lage meg en stasjon for å sitte på trapp med en kopp kaffe og se på småfuglene.

Mens jeg sitter der skal jeg la tankene fly, og så tror jeg helt bestemt at det vil komme leselige tanker og ord ut i andre enden.

Ha en god dag der du er. Husk å lage deg gode stasjoner uansett hva du holder på med.

Eirin

I farta!

Siden sist har jeg hatt vinterferie, vært uten macen min og hatt hodet fult av konferansieroppdrag. Nå er det godt å være tilbake i blogging igjen. Blogging er blitt en god måte å få skrevet på, en inspirasjonskilde i hverdagen, og et sted der gode vennskap har oppstått.

Mandag 8. mars var jeg konferansier på Kvinner i Farta. En kvinnekonferanse arrangert av HSR Management her i Tromsø. Det var en god opplevelse., og jeg følte selv at oppdraget ble godt utført.  Tilbakemeldinger vitner om det samme.

10 flotte foredragsholdere, og om lag 100 påmeldte damer gjorde den lange dagen til en reise i inspirasjon og gode opplevelser.

Jeg gav en liten Dronningskole underveis i konferansen og  oppfordrer med den alle kvinner til å se på seg selv som Dronninger i eget rike, sitt eget liv. Dronninger trenger hverandre og støtter hverandre. Dronninger tar selv kontroll på hvem som påvirker og råder dem. Dronningskolen kan jeg gjerne komme og holde der du er også.

Det å være konferansier og å holde foredrag er utfordringer jeg ønsker meg mer av i framtiden. Det kjennes rett og godt, og veldig utfordrende. Men jeg er klar!

Da ønsker jeg en god helg til dere alle, og er snart tilbake med nye tanker om det gode liv.

Eirin